Skal man rekke å se alle verdens land i løpet av livet(og faktisk oppleve noe underveis), er man nødt til å være effektiv. Og vi begynner å få ganske god trening i effektive reiseopplevelser.Etter nok en lang natts søvn i kjelleren i Lingueglietta og lang frokost på takterrassen, var vi klare for nye eventyr. Planen var klar. Vi ville se litt fjellandsbyer, litt utsikt og natur, og spise en ekte italiensk pizza.
Vertsskapet hadde litt av en oppgave med å levere alt dette på relativt kort tid.Vi fulgte derfor pappas sykkelruter (heldigvis «by car», det så altfor slitsomt ut å gjøre dette på sykkel). Og første stopp var byen Dolcedo.
Der de spanske byene er hvite, og de portugisiske er pastell, kjører italienerne «litt av alt» på fargefronten. Men så lenge det er sånn noenlunde nymalt funker det perfekt.
Vi poserte selvsagt der man skal posere, og fikk med oss både antikkmarked og en liten spasertur over broene.
Kirken var som i de fleste byer i katolske land; overdådig, flott og prangende.
Både utvendig og innvendig.
Etter Dolcedo ville også Henrik leke reiseguide, så han geleidet oss inn i noen svært trange gater (definitivt ikke laget for møtende trafikk), og inn i skogen. Etter noen minutter gange dukket denne flotte lagunen opp.
I varmen kunne man angre litt på at man ikke hadde med badetøy, for vannet så meget fristende ut.
Deretter fulgte vi sykkelturen som selv søster Nenne har fullført (meget imponerende må sies) opp til nok et utsiktspunkt. Vi ble nesten litt slitne av å kjøre bil opp og bare tanken på å sykle opp alle de svingete veiene satte igang hjertepumpa hos oss i baksetet.Men belønningen (også for de som kjører bil) er flott utsikt. Om enn litt tåkete denne dagen.
Etter en deilig, italiensk pizza (i Italia; viktig å poengtere), måtte vi si farvel til Lingueglietta og Italia for denne gang.
Turen gikk til et nytt land på Henriks liste: Monaco.
For meg som har vært der før, så var jeg ganske tydelig på hvordan dette besøket skulle gjennomføres fortest og billigst mulig.
Det er ganske flott i Monaco, og så lenge man ikke går inn noen steder så er det også gratis. Men vi var tørste og stoppet ved en uteservering. Tenkte oss litt drikke og en is, men 200 kroner for en banansplitt og 80 kroner for en cola er å regne som ran. Så vi gikk diskret ut igjen. Da var det billigere å gå til en kiosk.
Vi fikk med oss casinoet så klart.
Henrik var mest opptatt av bilene utenfor. Så gikk vi nedover havnen, og tittet på båtene. Det er vel snarere skip enn båter, helt utrolig størrelse på et par av de. Trodde vi kjente igjen en av de båtene vi så på Hvar også. Tydeligvis har de mye fine båter i Georgetown.
På vei til flyplassen kjørte vi også kystveien via Nice. Henrik har ikke vært der heller, så han måtte iallefall få en liten titt på den franske rivieraen.
Så der har du det…3 land på 1 helg. Må si vi fikk opplevd en hel del selvom det ikke engang var langhelg. Flyturen hjem var på slaget presist i tillegg, så Norwegian viste seg fra sin beste side (i motsetning til sidemannen min som tok mitt armlene – selvom alle vet at den som sitter i midten bør få armlenene for å ikke måtte sitte skolerett hele turen…puuhh…godt å få klaget litt på det), så mandag kunne man starte ny uke etter full avkobling og uten bar bak:-)
