Vi har ankommet det afrikanske kontinentet og første stopp er Tunisia. Her sitter folk på te salonger og røyker, drikker nasjonaldrinken mynte-te, mens de ser på Ronaldhino spille tidenes fotball. Utenfor kjører gamle Ford focus’er i et solid kaos uten trafikkregler. Året er 2004, og det kan virke som om det var da tiden stoppet i Tunisia.
Det fremstår som dette var et sted med blomstrende turisme på 90-tall og tidlig 2000 tall, men så stoppet det bare. Kanskje var det terrorangrepene, kanskje var det finanskrisen eller 9/11, jeg vet ikke. Nå virker det som det kun er de aller mest trofaste turistene igjen, og det bugner av nedlagte og falleferdige hoteller dessverre.
Vi har leid en leilighet rett utenfor Hammamet. Ble møtt av en dromedar i hagen da vi kom, og det gir jo litt ekstra krydder i tilværelsen 😀
Hammamet er en sjarmerende småby, med sentrum rundt rundt havnen. Gammel «araber» bebyggelse med litt greske innslag.
Og strendene er fantastiske her. Store, lyse og med klart turkist vann. Det er bare litt for kaldt enda. Vi hadde feilberegnet at Tunisia faktisk er rimelig langt nord, og var ikke forberedt på 23 grader på dagen og 16 grader på natten. Hadde vi kommet rett fra norsk vinter ville vi nok satt mer pris på temperaturen, men jeg krøllet meg inn boblejakken innendørs her før jeg fant ut at det var varmeapparat i leiligheten.
Vi har leid bil og tatt noen turer til både Nabeul, Sousse og Monastir.
Det er fin kystlinje hele veien her, og medinaene er sjarmerende.
Men hele veien får vi en følelse av et forlatt og ganske sjelløst land.
Vi har absolutt møtt noen hyggelige folk også her, men de har mye fransk i seg. Lettfornærmede og ganske ufine. Spesielt når man ikke kan fransk. Og vi kan dessverre særdeles lite fransk. Men kanskje er de veldig like oss nordmenn, vi er vel lite sprudlende frem til solen skinner i mai og vi kan komme ut av hiet vårt. Så vi venter på bedre vær og temperaturer og satser på at byen kommer mer til liv 😀
