Tilbake i Vietnam og tilbake i varmen. Japan var fantastisk, men ganske kjølig, så nå venter ny runde med akklimatisering. Og vi er tilbake til å holde hender hver gang vi krysser gaten. Det er komisk og ganske hyggelig. Ikke nøl, aldri stopp. Kryss fingrene og håp at du fortsatt lever når du er over på andre siden.
Forrige opphold i vietnam var i nord, og landet er enormt stort, så nå valgte vi sør. Ho Chi Minh city. Bedre kjent som sitt tidligere bynavn Saigon, som er hva de lokale fortsatt kaller byen. Den finansielle hovedstaden i landet, og mer mix av kulturer enn i hovedstaden Hanoi i nord.
Vi hadde kort tid og mye å se, så det ble en proppfull dag med opplevelser, og vi startet allerede 07:15 på morgenen, da vi ble plukket opp av en smilende, lokal guide.
Første stopp var Cu Chi tunnelene. Tunneler som ble brukt under vietnamkrigen, og består av et stort nett av underjords ganger, så de kunne komme seg rundt over store strekninger uten å oppdages. Det ble også laget litt større rom som ble brukt som feltsykehus, kjøkken og soveplasser. Mange levde store deler av døgnet her nede.
Veldig spennende historie. Tunnelene er så trange at selv lille meg hadde problemer i disse.
Vi så feller og hvordan de skjulte tunnel inngangene, og lærte en hel del om hvordan de lange 20 årene med krig hadde vært.
Mest spennende var det å selv gå/krabbe i tunnelene. De var laget litt større enn de faktisk var under krigen, av hensyn til turister. Men fortsatt trange. Og endelig kunne jeg ha fordel av å være så kort! Et par av guttene i vår gruppe hadde store problemer nedi her. Og Henrik gikk «bøyd i to» som den verste krumbøyde ryggen du noen gang har sett 😀
Cu chi ligger et stykke fra Ho Chi Minh og er nesten jungel. Så her var det vanvittig varmt. Vi kjente svettedråper som bare rant nedover bena, uten at vi hadde gjort særlig større anstrengelser annet enn å gå rolig (tidvis i kø).
Da var det ganske deilig å komme inn i en buss med aircondition, som tok oss til neste stopp på turen; Mekong delta. En stor region sørvest i vietnam der mekong river munner ut. Mekong river er lang å går gjennom 6 land i Asia. Vi vurderte et elvecruise gjennom flere land, men det var skyhøye priser. Dyrere enn cruise i karibien, og da kan man jo lure. Men en dagstur for å se elven og livet her koster bortimot ingenting. Avhengig av sesong ligger en større del av Mekong delta under vann deler av året, og gir grobunn til veldig mye godt – både på land og i vann. De som bor her er i hovedsak bønder eller fiskere. Og de har mye å ta av. Ris, sukker, tropisk frukt, fisk, urter og planter.
Mekong river deler seg i mange små kanaler og befolkningens foretrukne transportmiddel er disse robåtene som er velkjente bilder også for oss i vesten.
Vi ble tatt med på en tur i båt, og fløt rolig gjennom disse relativt trange kanalene.
Vi møtte en del lokale, men for første gang i Asia – lite turister.
Delt av elven har det også dannet seg flere øyer, og vi besøkte en av disse øyene. Et mekka av alt godt man kan spise og drikke. Og noe som ikke var fullt så godt. Som en alkoholholdig drikke laget på pyton slange. Jeg måtte jo teste, men grøsset ganske greit.
Frukten derimot var fantastisk!
Vi gikk gjennom skogen og så trær etter trær med alt den deilige frukten som vi nyter godt av hjemme, men som har reist meget langt. Her er alt kortreist, et par meter unna. Papaya, mango, dragonfruit, ananas, kakao, og et hav av ulike frukter som jeg ikke vet hva heter, men som definitivt smaker godt.
Bikuber har de også, og de tøffe i vår lille gruppe holdt disse flakene.
Jeg holdt meg langt unna, bier og veps er ikke min forte. Men når det kommer til å spise, drikke er jeg på banen igjen. Honning er nydelig – også i te.
Siste stopp på turen var en kokosnøtt godteri fabrikk. Rett fra smelteovnen kunne vi smake – og selvsagt kjøpe med oss. Vi var ikke sene med å sikre oss en egen plate med dette – nam!
Det var en lang dag med mye inntrykk!
Siste dag i Vietnam ble derfor ganske begivenhetsløs. Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent med byen Ho Chi Minh. Vi ruslet litt rundt, men fant aldri helt identiteten her eller sentrum for den saks skyld.
Men litt så vi, og det var veldig varierende. Noe veldig fint, og mye veldig slitent.
Nå går turen til Kambodia. Landet vi egentlig hadde planer om å droppe, men som er så nære at vi nesten er forpliktet til å ta turen innom. Mer om det i neste innlegg 😀
