Japan fortsetter å imponere og fascinere! Fortsatt tilgode å finne en ting vi ikke liker.
Siste hele dag i Tokyo (for nå) dro vi på museum. Teamlab planets foreslått av AI motoren Chat GPT (iom vi nå er såpass lei planlegging av reise og dagsprogram har vi tidvis latt AI’en styre for oss). Museer er virkelig ikke som det en gang var, og takk for det! Dette museet var for alle sanser og hele kroppen, og det første vi måtte gjøre var å ta av sko og sokker.
Vi gikk i mørke ganger, med ulikt materiale og både i vann og stein.
Et rom gikk vi i sandsekker. Alt for å kunne kjenne underlag og føle hva det gjør med kroppen. Føle seg i ett med naturen.
Lys og materialer, skiftende bilder. Da vi lå her med hele rommet som en blomstereng føltes det som jeg så opp i stjernehimmelen og så hvordan hele universet virvlet rundt.
Det var også andre rom med mer håndgripelig kunst. Som et speilrom med orkideer fra taket. Vi kjørte ninja taktikken og rullet oss helt innerst i rommet for en liten oase mer for oss selv.
To museer har vi testet på denne reisen, og begge har vært spektakulære! Noe sier meg at vi nok går mer på museum i fremtiden 😀
Og uansett om du er på vei til museum, kafé eller på løpetur er du omringet av de fantastiske fargene fra kirsebær trær i blomstring. Helt utrolig vakkert 😀
Tokyo er en superkul by. På kvelden ser den råstilig ut! Lyssettingen er mer classy enn i resten av asia, og ikke like glorete julelys aktig. Og under jorden er en helt egen verden. Shoppingsenter, handlegater og gourmetrestauranter. Skulle gjerne sett et underjordskart over tokyo, for her skjer mye. Og google maps sliter med å vise oss veien. Vi finner derfor sjelden den restauranten eller kafeen vi planla. Men så finner vi en annen istedet, så blir det omtrent like bra.
Vi tok shinkansen bullet train til Kyoto dag3. Disse lynraske togene som gjør det helt utenkelig å fly eller ta taxi. Det passer bra, for jeg har overraskende nok blitt litt flyredd her i asia.
Tog er en perfekt reiseform. Og nå tror vi at vi har lært oss hvordan vi reserverer seter også, så det hjelper for de neste turene.
Kyoto er Japans tidligere hovedstad og etter å ha sjekket inn på et enda mindre hotellrom stakk vi rett ut igjen. Henrik ledet vei til en veldig lokal Izakaya (pub/lite spisested). Litt usikre på om vi går inn i huset til japanerne eller inn på en restaurant i blant, men lokalet hadde 2 bord og en meget hyggelig eier. Menyene var kun på japansk. Det er de forsåvidt ofte her, men vanligvis med bilder eller annet som gir oss noen hint om hva som finnes, og vi kan leke peke-leken. Men ikke her. Eieren kunne imidlertid litt engelsk, puuhh. Så vi spurte hva han anbefalte. Han lurte på hvor sultne vi var – samme mann var jo også kokken og servitøren, og virket fornøyd med ordningen om at han kunne bestemme. Så slik fikk vi oss en ekte lokal japansk tasting meny. Det var skikkelig godt! Masse småretter som vi delte og nøt. Servert i små skåler, og selvsagt spises med pinner. De er så yndig og dekadente her i Japan. Jeg føler meg tidvis som en dampveivals som aldri har lært verken å spise eller bordskikk. Funderte på om det var meningen å drikke buljongen, for det er tross alt vanskelig å spise suppe og buljong med pinner, men det tar seg liksom ikke ut. Så det blir litt latter og flaue smil, og spisingen går sakte, men sikkert. Men så godt! Og for en fantastisk hyggelig vert som både kokkelerte og tok seg tid til å gi oss litt tips og slå av en prat. Vi stortrives i Japan ❤️
