En tur over vakre hardangervidda for å besøke Norges nest største by ble vår helgeplan denne helgen.
Det er fortsatt mye å gjøre på jobb, og hverdagen løper forbi i altfor stor fart, så når helgen kommer er det godt å finne på noe helt annet.
Vi kjørte tidlig fredag, og rakk ut av Oslo innen køen startet. Nydelig vær (dog ikke særlig varmt, men inne i bilen kunne man i det minste late som det var sommer, så lenge det var sol).
Det er vakker natur i Norge så snart man kommer ut av storbyen. Og en deilig ro.
Vi tok flere stopp underveis, og et obligatorisk stopp ved vøringsfossen.
Og en liten kaffepause i vakre Eidfjord.
Vel fremme i Bergen var det allerede kveld, og vi var skrubbsultne. Holder fortsatt litt liv i gamle «drømmer» om å besøke alle Peppes restauranter i hele landet, så iom det er ganske mange i Bergen fikk det bli Peppes.
Henrik har hittil i Norge denne sommeren ikke droppet jakke en eneste dag. Selv de 3 dagene da gradestokken krøp mot 25 grader beholdt han jakken. Men hit til Bergen hadde han ikke engang tatt med seg jakke. Jeg tok med vinterjakke. Det er tross alt Bergen.
Lørdag våknet vi til strålende vær (iallefall til Bergen å være).
Tuslet ned til bryggen.
Og gikk bort til Ulriksbanen.
På Ulriken var det flott utsikt.
Jeg ville helst ha gått de 13 km over vidda helt til Fløybanen, men det var ingen fjellgeit jeg hadde med meg. Så vi fikk nøye oss med en liten «fika» og litt spasering rundt på Ulriken.
Det var skikkelig varmt denne dagen!
Tilbake i byen tok vi en liten siesta på hotellrommet for å få med innspurten i tour de france. Deretter var det rett ut for å se mer av byen.
Vi har vel trasket oss igjennom det meste en 2-3 ganger. Byen er større enn jeg husket, og med veldig fine omgivelser. Så på fine sommerdager slår nok Bergen Oslo lett. Men så er det vel kun en håndfull slike dager i Bergen på et år:-)
Søndag var sommeren over i Bergen, så vi dro tidlig ut av byen og kjørte mot hardangerfjorden.
Litt fristet til å ta inn på en stille hytte ved fjorden uten et menneske i syne og glemme alt av stress og mas hjemme. Men da vi tenkte litt mer på det innså vi at det nok er bedre i teorien enn i praksis.
Så vi løsrev oss fra dagdrømmeriet, og så litt flere fosser istedet.
På vei over hardangervidda igjen tok vi et stopp for å kjenne på «vinteren». Snø i juli er litt stas selv for varmeglade meg.
