Mandag våknet jeg til strålende sol, og jeg nærmest spratt opp av sengen. Dessverre hadde Henrik blitt dårlig kvelden i forveien, så han var fortsatt i rimelig dårlig form på morgenen. Det var altså ingen stor fanfare med bursdagssang for meg denne dagen.
Jeg sendte melding til det andre rommet, men der lå også Ronny nede for telling. Kun meg som var i fin bursdagsform…
Så da tilbrakte jeg dagen alene ved bassenget.
Det var knallsol og nesten varmt, så jeg klarte meg fint med podcasts og hyggelige bursdagsmeldinger fra nært og fjernt.
Henrik karret seg såvidt ned for å holde meg med selskap i lunsjen, og ligge litt på solsengen, før han på nytt måtte kaste inn håndkleet.
På ettermiddagen kom jeg opp på rommet, knallrød som en tomat. Selvom det bare er et-par-og-tyve grader her, og litt dis over solen, skal man si solen tar tak. Med kun 1 dag å sole seg på, fikk jeg sørge for å gjøre det ordentlig:-)
Henrik følte seg ørlite bedre på kvelden, så vi kunne dra til Agadir for bursdagsmiddag.
Vi strollet langs strandpromenaden.
Litt færre folk igår enn på lørdag, så det var fint.
Vi spiste som annonsert på restauranten Pure Passion.
Det var deilig mat, kanskje den beste på turen. Henrik spiste ikke så mye, men han fikk i seg 3 glass appelsinjuice.
På vei hjem så jeg Henriks uttrykk forandret seg da vi satt i taxien. Jeg var mest bekymret for om den slitne taxien vi satt i virkelig skulle klare seg hele turen eller om den bokstavelig talt skulle falle fra hverandre. Henrik hadde mer enn nok med å kjempe mot appelsinjuicen. Han ble hvitere og hvitere i ansiktet. Men rakk akkurat komme inn på rommet før alt kom opp igjen…
Sånn alt i alt var vel ikke dette den beste bursdagen jeg har hatt, men nå håper jeg begge gutta er friske igjen idag, så jeg kan få selskap til middag og sightseeing i Marrakech.
