Belizimo

Allerede da datoen ble 1.september kjente jeg på at høsten kom til å bli lang. Den lille sommer-solen var forlengst glemt, og det var blitt kaldt og skikkelig høst i luften. Vi sparte sommerferien vår til midten av september i håp om at korona var et tilbakelagt kapittel og vi igjen hadde verden foran våre føtter, men slik ble det jo ikke. Det var imidlertid helt sikkert at vi ikke kunne gå en hel høst og vinter i møte uten noe mer sol og varme, så vi fant det landet i sør-europa med lavest smitte, og valget falt på Cyprus.

Vi hadde altså ikke de helt store forventningene da vi landet, hentet ut leiebil og kjørte mot Larnaka. Men skal si Cyprus har overrasket meget positivt!

Larnaka er en veldig sjarmerende by, med akkurat passe størrelse. Her finnes en god mix av gammelt og moderne, sjarmerende og fancy, slitt og fresht, urbant og autentisk. Og ikke minst kunne vi få av oss vinterklærne, kjenne 27 grader kveldstid og la den gustne høsthuden få puste.

Vi var kun én dag i storbyen før vi satt nesen vestover. Det ble et lite stopp i Limassol hvor jeg husker å ha vært med familien som tenåring. Kaien her var blitt ganske fancy, men vi kunne ikke ta øynene vekk fra det turkise vannet. Wow!

Så var vi fremme i vår lille leilighet i Pafos. Her hadde vi alt vi trengte og litt til.

De første dagene handlet det meste om å komme inn i feriemodus. Bade, sole, slappe av og selvsagt få med oss tour de france.

Det tok et par dager før hvilepulsen var fullt inne, og vi følte trang etter ørlite opplevelser. Henrik var allerede blitt konge av venstrekjøring, og det var viktig å få litt pause fra soling.

Pafos er en liten by med katter på hvert gatehjørne. Til tross for luksushoteller langs største delen av kystlinjen, har de klart å beholde en cypriotisk bykjerne – dog noe tilpasset turister.

De har laget en gangvei langs hele kystlinjen, og det føltes veldig trygt i området. Selv kattene så ut til å trives:-)

Vi hadde en liten utflukt til «Tombs of the Kings». Et arkeologisk område i Pafos – et nekropolis, med tomme gravkammere. Høydepunktet med utflukten var å klatre opp fra «gravkamrene» i håp om å skremme noen, og møte med et par katter.

Vi var også en tur ute ved Afrodites klippe. Her var det virkelig helt fantastisk vann! Spektakulært å se kombinasjonen av klipper, stein, sol, blå himmel og ikke minst fargen på havet som setter den endelige prikken over i’en!

Vi kunne blitt her for alltid:-)

Ved hotellet vårt var det ingen sandstrand, så det var først da vi fant Coral Bay at badelivet ble komplett. Temperaturen har ligget jevnt på 30-32 grader i luften og 27-28 graders badetemperatur. Været var altså helt fenomenalt!

Etter 5 dager i Pafos var det på tide å dra videre. Vi tok da en full dagstur oppover mot nordvest. Her var ikke utviklingen kommet like langt, og veiene var ytterst underprioritert.

Vi besøkte Lara beach, som jeg må innrømme var en liten skuffelse. Etter 40 minutter på hullete grusvei i maksfart på 10 km i timen, så forventer du mer enn dette.

Men vi fant en avstikkervei som ledet oss til en restaurant i gamle slottsruiner med fantastisk utsikt. Så det var i grunn verdt turen.

Etter noen bad på diverse strender kjørte vi mot Protaras – helt øst på øya. Kartleseren sov litt i timen, så vi holdt på å havne i den tyrkiske delen i nord, men klarte til slutt å komme til rett sted. Mer om denne delen i neste innlegg 🙂