At vi savner den karibiske varmen når vi er hjemme, og at vi savner venner og familie når vi er borte, er jo ganske selvsagt. Men det er også så åpenbart at man derfor er godt forberedt.
Det man derimot aldri kan forberede seg ordentlig på er de små, hverdagslige tingene. Ting man glemmer, og som derfor kommer tilbake i mye sterkere forstand- på godt eller vondt.
Som når man pusser nesen for første gang på svensk jord, og man blir lykkelig fordi man slipper å få en hel parfymeflaske oppi nesen(det finnes ikke uparfymert toalettpapir i DR). Eller når venner inviterer til middag på en fredag(tacofredag såklart), og man kan spise rømme på tacoen. Rømme finnes jo ikke der vi holder til.
Man husker altfor godt hvordan det er å være kald, men jeg husker aldri helt hvordan den «iskald inni skjelettet»-følelsen er før den panginntreffer. Og lett er det også å glemme hvor deilig det da er å pakke seg inn under pleddet for en liten middagslur, med en varm katt oppå seg.
Det at folk forstår hva du sier, og at man slipper å gå rundt med cash er også en deilig befrielse, som man setter veldig pris på de første ukene.
Men det at man må pakke matvarene selv på butikken, og fylle sin egen bensin er ikke lenger udelt positivt. I begynnelsen syntes vi det var litt irriterende at de alltid skulle pakke for oss i matbutikken, men nå er vi vant til det, og jeg kjente det nesten litt fornærmende da vi var i butikken første gang her i Sverige. Ingen service liksom 🙂
Dessuten er nettilgangen på mobil helt fantastisk her hjemme. Den evige letingen på hver restaurant etter passord til internettet, hvis de i det hele tatt har noe fungerende nett, blir man veldig lei av. Og når man kommer hjem og endelig kan skru mobildata på, så er mange problemer umiddelbart løst. I tillegg kan man jo også bruke telefonnettet til å ringe. Ren luksus!
Og så er det jo trafikken… det er som et sjokk hver gang vi kommer hjem. Her kjører ikke folk rundt med et dødsønske. Bilene holder seg i sin egen fil, de følger trafikkreglene og de forsøker faktisk(selvom det ikke alltid virker sånn her heller) å bruke lagånd i bilkjøringen.
Det finnes hundrevis av slike småting som jeg helt har glemt, men åpenbart har savnet. Og når vi drar tilbake har jeg en hel liste på andre siden også. Man får bare passe på å sette pris på dem så lenge man kan, fort blir det en selvfølge og da er magien borte.
Vi koser oss masse tilbake i nord. De siste par dagene har været vært fantastisk.
Dominic synes det er litt kaldt ute, så han liker seg også litt under teppet.
Men ellers tar han fint igjen de timene med søvn han gikk glipp av på reisen.
Vi har også kjøpt veske til han. Forhåpentligvis liker han denne litt bedre enn det store buret, og den er mye mer praktisk for oss å bære. Så nå kan vi ha han med oss både til parken og på besøk:-)
