Den fine lille katten vår! Han har virkelig utviklet seg til å bli en fantastisk katt og følgesvenn. Og det veldig bokstavelig. Vi begynner å bli litt urolige for hva som egentlig foregår oppi det hodet hans. Han minner mer om en hund enn en katt.
Katter skal jo være selvstendige og egenrådige. Ser ikke så mye av det hos han her.
Han har nå helt sluttet å drikke av vannskålen sin. Han følger heller alle våre rutiner, og drikker vann når vi gjør det. Helst fra samme glass. Når vi sier at nå er det natta løper han inn på badet, og opp på vasken. Venter til vi har tatt på tannkrem og sveipet innom vannstrålen før han starter drikkingen.
Han er nå også så sær på spisingen at vi helst må stå der og se på for at han skal spise. Gjør vi ikke det, fotfølger han oss og forsøker lede oss inn på kjøkkenet.
Han vil også helst at vi skal være med ut, med unntak av en liten morgenrunde og en liten ettermiddagsrunde som han fortsatt tar på egenhånd. Ellers går han som regel ikke ut. Men hvis jeg ligger på solsengen blir han med. Litt motvillig venter han ute til vi går inn igjen.
Han ligger alltid så utstrakt og avslappet når han endelig kan være inne med oss.
Også hos andre er han rimelig glad i innelivet (foto by Linda)
Men med unntak av maten(han trenger spesialtilpasset lavkalori mat) og flybillettene så er han billig i drift. Vi har forsøkt å kjøpe leker til han, men det er i beste fall gøy i 2 minutter. Men gir du han en hårstrikk så er du hans venn for livet. Og når du er tom for strikker(som jeg nå er fordi han til og med går i vesken min og stjeler de), så funker det meste annet også. Hans nyeste favoritt er den ringen på korker på flasker. Han går nå ikke et sted uten den, og vi må selvsagt også ha den i sengen når vi sover.
Også her er han en «hund». Kast den, han fanger den og kommer lydig tilbake med den for ny omgang. Se selv:-)
Ellers er han jo litt irriterende til tider. Som om morgenen når han alltid skal bite i min fot for at jeg skal stå opp. Det holder ikke at Henrik står opp med han.
Men gud så glad man blir i en sånn liten firbeint tass!
Ellers regner det altså hver dag her nå. Vi fryser litt, og igår måtte vi både bade i jaccuzzi og ta med dynen til sofaen for å holde varmen. Vurderer også sokker i flip flopsene. Dog er det både for å holde varmen, men også for å beskytte det åpne såret jeg har på foten etter kattens djevelske morgenbitt… selv Dominic fryser tidvis. Han har mistet all vinterpels og jeg fant han idag som en usynlig bylt under både laken og dyne.
Så her er det bare å drømme seg tilbake til Valentines day. Hvor jeg enda engang fikk en nydelig rød rose (heller ikke i år var denne fra Henrik), og vi nøt både hummer og hverandre i solskinn!
