På lørdag var den store dagen for Tay og Fannys bryllup.
Jeg må innrømme at jeg har vært ganske forvirret over dette bryllupet i forkant. Dato ble bestemt knappe 5 uker i forkant, invitasjonene ble delt ut samme uke som bryllupet skulle holdes, og lokasjonen for mottakelsen ble også valgt i siste liten. Veldig lite som minnet om norske bryllupstradisjoner, men utrolig nok – bryllup ble det!
Dog ikke et bryllup slik vi er vant med… På bryllupsdagen hadde jeg snakket med bruden om å komme bort til henne i 11-tiden, der hun og jentene skulle fikse hår og sminke. Henrik stakk avgårde med brudgommen omtrent på samme tid, for å se Sveriges landskamp på en sportsbar(?!?). Nå som jeg kjenner dominikanernes tidsbegrep ganske godt (trodde jeg), dro jeg derfor bort til bruden litt over kl 13. Men da var fortsatt ikke bruden hjemme. Kun jenter og brudgommens mor som sminket og fikset seg. Bruden var visstnok ute for å fikse blomster og dekorasjoner til bryllupet.
Nærmere 15:30 kom en meget avslappet brudgom hjem til oss, der han dusjet og fikk på seg finstasen.
Og vi dro vel rundt 16:30 ut på en bar, der vi tok en øl. Bryllupet skulle starte klokken 17. Under barbesøket vårt ble brudgommen oppringt og fikk beskjed om at bruden (såklart) var forsinket, så det var ingen stress. Så vi satt nå der på baren og tok det hele med ro. Jeg tror oppriktig jeg var mer stresset enn brudgommen 🙂
Vel fremme på vakre Victorian House – der bryllupet skulle holdes, var de fleste av gjestene ankommet. Nydelig utsikt, og bruden hadde pyntet veldig fint!
Men her gikk flere timer før bruden nærmet seg, så vi minglet rundt i lang tid.
Jeg var fortsatt ganske forvirret, for jeg kunne ikke forstå hvor selve seremonien skulle holdes. Det var tydeligvis uklart for både brudgom og gjester også. Så jeg fikk konsentrere meg på pene kaker og fotografering.
Og da vi forsto at bruden nærmet seg, begynte nok også brudgommen å forstå stundens alvor 🙂
Veldig vakker brud som tronet inn med bridesmaids, brudepiker og sin far.
Men selve bryllups seremonien ble det altså aldri noe av. Bryllup her er tydeligvis kun en mottagelse. Uten noen «I do» eller «I object» (sistnevnte var jo forsåvidt en bra ting). De fyller vel ut noen papirer i forkant eller etterkant antar jeg. Men ikke rart jeg var forvirret. En dans fikk vi imidlertid se.
Etter maten gikk vi ned i kjelleren på nattklubben. Bruden(som da hadde skiftet til knallrød kjole – for å synes bedre i mørket:-) hadde leid inn dansere til å gjøre en liten forestilling og dra i gang festen.
Brudgommen på sin side gjorde comeback på karaoke scenen, til brudens fornøyelse.
Det var god stemning, og et fint bryllup. Bare veldig annerledes fra hva vi er vant med hjemmefra. Men bra er jo det – kjedelig hvis alt skal være likt 🙂
