I oppryddingen her i huset måtte jeg nå dessverre si farvel til dørmatten min.
Dette var en gave jeg fikk av Henrik før vi dro til Belize. Første gang jeg skulle være så lenge borte fra hjemme og jeg var veldig nervøs. Fryktet at det var lenge til jeg skulle føle den «hjemme-følelsen» igjen. Den var opprinnelig veldig fin – bilde av en øde strand med en kommentar om at «Det trodde du inte på Oscarsborg». Oscarsborg var første gang vi møttes og en evighet før vi ble sammen.
Han gav den til meg så jeg hele reisen, uansett hvor vi bodde- uansett hvor i verden vi var, skulle ha en ting som fikk meg til å føle meg hjemme.
Definitivt en av de aller mest omtenksomme gavene jeg noengang har fått, og den dørmatten har vært med oss gjennom tykt og tynt. Dessverre varer ikke ting evig, og den burde nok vært kastet for et par år siden. Bildet hadde falmet til det ugjenkjennelige allerede i fjor, men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste den. Nå hadde den ulykkeligvis også pådratt seg muggflekker og da måtte jeg rett og slett begrave den.
Savnet vil den bli, og jeg vet allerede nå hva jeg ønsker meg til jul?
Ellers går jo ting litt i motbakke her de siste dagene. Det har regnet en del, og igår tenkte vi at vi skulle benytte det halvdårlige været til noe fornuftig – kjøre ned til Santiago og hente forsikringspapirene til bilen. Postgang er jo ikke riktig et alternativ her.
Vi stoppet i Puerto Plata på veien.
Alt gikk fint i Santiago. Til tross for den horrible trafikken og de forferdelige veiene kom vi helskinnet frem.
Og vi hadde nesten kommet helskinnet hjem igjen også, da vi ble stoppet av politiet i et lyskryss i Puerto Plata (ca 30min kjøring herfra).
Vi ble stoppet for å ikke ha betalt årsavgiften(marbete) på bilen… Henrik var overbevist om at det var forfall siste dag i januar, og allergiske mot offentlige kontorer og lange køer som vi er, hadde vi utsatt det i det lengste. Tydeligvis for lenge.
Vi fulgte politimannen i bilen til politistasjonen og fikk vår bot. Så konfiskerte de bilen…
Nå er ikke bøter her til lands så stort problem, iom beløpene er relativt lave, men problemet i går var at dette skjedde kl 17 og alle banker og kontorer var stengt. Vi hadde derfor ingen mulighet til å gå til bank og offentlige kontorer for å ordne dette før idag.
Så der sto vi på stasjonen i Puerto Plata og måtte pent lempe ut alle matvarer fra bilen og ta bena fatt. Da vi kom opp til hovedveien tok vi en taxi hjem.
Det var rimelig dårlig stemning i bilen. Jeg var første dag på vegan-uken, med meget lavt blodsukker og ingen enkel vegan-snack tilgjengelig. I tillegg måtte jeg voldsomt tisse. Ikke mange ord ble ytret i bilen før Henrik smilte lurt og sa «hva gjør man vel ikke for å slippe trening?» Da måtte jeg jo le litt. Så da ble det jaccuzzi og mat, samt en del kos med katten istedet for trening:-)
Idag dro vi tidlig til Sosua for å ordne alt. Det er jo en hel historie for seg hvor tungvint de gjør allting her. Først betalte vi årsavgiften. Så dro vi til banken for å betale boten, men der sa de at boten ikke var kommet inn i systemet enda, og derfor kunne vi ikke betale enda.
Så vi tok en taxi til Puerta Plata og gikk til politistasjonen. Taxisjåføren ble med oss for å hjelpe. Politistasjonen skulle ha kopier av bortimot alt, og de har såklart ingen egne kopimaskiner, så da dro vi til et «skur» for å få kopier («rett kopi» er tydeligvis ikke så nøye her). Så ba vi de sørge for å få boten inn i systemet før vi på nytt dro til banken. Neida, fortsatt ingenting å finne. Så da ventet vi. Den snille taxisjåføren ventet med oss. Så til slutt hadde endelig boten kommet inn. Og der hadde de likesågodt også lagt inn en bot for mobiltelefonbruk mens han kjørte. Hvilket såklart ikke stemte, og heller ikke sto på boten. Ikke verdt verken tid eller energi og gå runddansen på ny med politiet for 50 kroner, så vi betalte. Og det er heller ikke enkelt. For til tross for at dette er DRs største lokale bank aksepterer de ikke kortbetaling. Neida, det må betales kontant.
Vel betalt kjørte taxien oss tilbake til politiet. Utrolig nok var alt endelig i orden, og hun ga oss ok. Taxisjåføren syntes vi skulle gi politidamen «something». Så vi ga henne 100pesos/20kroner. Jeg vet fortsatt ikke for hva. Føles meningsløst å bestikke noen etter vi har gått igjennom alt trøbbel. Så da blir det jo som tips å regne. Vet ikke om jeg synes man skal tipse politifolk. Men men… Vi kunne iallefall endelig kjøre bilen hjem.
Men vi har ikke bare sturet på diverse stasjoner. Og været har ikke bare vært dårlig. Så fort vi fikk tilbake bilen lettet skylaget, og vi hadde en hyggelig ettermiddag ved playa Alicia.
