Forrige uke gikk litt i ett. Jeg var smådårlig og typisk «hanglete», akkurat som man vanligvis er på denne tiden hjemme. Litt varierende vær var det også. Og i tillegg var det masse nordmenn her nede som det er hyggelig å tilbringe litt tid med.
Torsdag følte jeg meg imidlertid litt bedre, og Henrik og jeg tok oss en roadtrip vestover. Det er lykkefølelse hver gang man har hele dagen til å bare cruise rundt i bilen. Og vi går aldri tom for ideer om hvor vi skal dra i dette landet. Torsdag ble det tur til Monte Cristi – helt på grensen til Haiti (i vest), og inn i nasjonalparken El Morro.
Første stopp ble dog noe tidligere enn forventet. Ammepause er tydeligvis et kjent fenomen også blant dyrene – og også i denne delen av verden. Så der sto vi – blokkert for videre reise 🙂
Så stoppet vi i Monte Cristi for lunsj. Maten er aldri spesielt bra på de restaurantene vi har testet der borte. Men man sitter vakkert til – rett ved havet og med utsikt over nasjonalparken.
Og med litt diverse selskap 🙂
Sjekk nasjonalparken – ser ut som en skilpadde.
Vel fremme i nasjonalparken, på en av de mest spektakulære strendene (i mine øyne) her nede, fikk vi oss litt av et sjokk. Grusveien ned til stranden var helt ødelagt og nå vanskelig å gå på, og da vi kom nærmere så vi at hele stranden hadde forsvunnet.
Alt dette forferdelige været vi har hatt har nok satt sine spor for mange år fremover. Den mørke, vulkanaktige stranden som tidligere har blendet oss her, var nå erstattet av «rullestein». Vind og regn har rett og slett slitt ned klippene rundt, og ført med seg store steinras.
Du hører til og med havet sliter i steinene når bølgene slår inn. Naturkrefter er sterke og mektige saker.
Her er stranden fra forrige gang vi var der. Sjekk hvor fin sanden var da! Og nå er den altså borte…
Men stedet i seg selv er fortsatt storslagent, og desto større grunn til å komme tilbake om ikke altfor lenge. Hvem vet; kanskje naturkreftene fikser den fin igjen på null komma niks.
På kvelden var vi hos naboen og spilte «cards against humanity» («politisk ukorrekt» på norsk). Dette spillet har jo vært veldig i vinden de siste par årene, men vi hadde aldri spilt det tidligere. Må si jeg ble litt skuffet. Men det kan jo ha noe med at all aircondition i bilen, og sigarrøykingen fra de som satt ved siden av meg rundt spillbordet, gjorde at jeg kjente meg ganske dårlig igjen.
Så fredag forble jeg i sengen rett og slett. I blant må nok være nok. Feber, halsvondt og «gammelmannshoste». Da er søvn (og varm te) det eneste som hjelper…
