Så er vi nå godt igang med stuen. Alle veggene i leiligheten hadde denne fryktelige strietapeten som var så moderne på 80-tallet. Idag er den grufull. På soverommet brukte vi altså en veggfornyer oppå strien. Og tanken var at vi også skulle gjøre dette i stuen. Men strien var grovere i stuen, og vi var usikre på om veggfornyeren fullt ut ville skjule strien godt nok. Så da bestemte vi oss heller for å rullesparkle alle veggene i stuen… Mye jobb, men vi tenkte at det ville gå raskere når vi ble bedre trent:-)
Var det et råd vi hadde fått av samtlige når det gjaldt oppussing av strievegger, så var det: «for all del; ikke forsøk å rive av strien!!!!» Neida, tenkte vi…
Men så hadde vi 4 små firkanter under vinduene, hvor strien hadde løsnet en del. Så her rev vi av strien, det gikk jo veldig greit. Vi lo litt da vi ett sekund drømte oss bort; tenk hvis det hadde vært like lett på alle veggene. Haha, nei det er det jo aldri.
Noen minutter senere… Henrik med et velkjent skøyeraktig og fandenivoldsk blikk: «men vi kan jo bare prøve litt…»
Jeg turte ikke se på før den første veggen var av… sorterte heller skrueboksene, haha:-)
Men strien kom av den, utrolig nok!
I hele flak på samtlige vegger. Tjukk, gammel og helt forferdelig. Vi fylte hele bilen med den på vei til gjenbruksstasjonen.
Og bak 80-tallets horrible tunghet kom 60/70-tallets glade nostalgi frem.
Jeg sparte på litt av den gamle tapeten, tenkte å lage noe form av bilde eller lignende når jeg får tid:-) Det er moro å spare litt av det gamle!
Så da satt vi her med rimelig nedslitte vegger…
I forkant hadde vi avtalt at så lenge vi fikk av strien hel, skulle vi bruke minst mulig tid på å pille på resten. Det er jo derfor man bruker veggfornyer. Vi skulle bare pille bort det som var løst.
Og her kommer vi til overskriften… jeg hadde glemt at jeg er nærmest en manisk piller. Da jeg var 3 år startet jeg «pillekarrieren», hvorav det var fingrene mine som fikk gjennomgå. Jeg bet og pillet meg til blods. Mamma forsøkte å smøre inn fingrene mine med «gonegl», som skulle gi såpass vond smak at man lot være. Nå syntes jeg i grunn dette smakte helt ok, og fortsatte gladelig. Dessuten har jeg alltid pillet mer enn jeg har bitt, så smak ville uansett spilt liten rolle.
Da jeg ble tenåring flyttet jeg fokus fra fingrene mine og over til tapeten hjemme(til mine foreldres fortvilelse). Jeg satt i spisestuen eller på rommet mitt, og snakket i timesvis med venninner på telefonen- samtidig som jeg pillet på tapet.
Forsåvidt mye annet jeg også har pillet på, men det har ikke riktig ført noe positivt med seg før nå. Nå kom pillingen virkelig til sin rett. Det viste seg at Henrik også har litt av disse pillegenene i seg. Så vi sto her til klokken 23 på søndag kveld. Hørte på musikk, og pillet tapet. Det er umulig å stoppe…
Men idag skal vi sette på ny tapet-veggfornyer. Som forhåpentligvis får henge i fred- uten å bli pillet på:-)
