Så var det nytt år og nye muligheter, men det er fortsatt tid til å se litt tilbake på det forrige året. Hvilken innholdsrik uke som avslutning på 2016!
Midt i romjulen dro Henrik, Lasse, Wenche og jeg til Punta Cana. Lasse og Wenche hadde aldri vært på den siden av øyen(sørøst siden), og Henrik og jeg liker å reise rundt her. Så da var det bestemt. Vi hoppet i bilen grytidlig onsdag morgen. Det var topp stemning og høy musikk – til tross for at jeg hadde 3 x «DJ-skip» med meg. Maks 30 sekunder var mulig å høre fra hver sang, før en ropte «skip», og vi var over på neste sang. Men ca 7 timer og 500 sanger senere, ankom vi Dominikanernes svar på Cancun – Punta Cana.
Vi hadde sett frem til å hoppe rett i bassenget, men innsjekkingen tok såpass lang tid, at solen var nesten gått ned før vi kom i bikinien, så det ble med en liten gåtur på stranden i «skumringen».
Strendene i Punta Cana er ganske forskjellig fra her oppe i nord. Hvite og brede, og ikke minst veldig fulle av folk.
Så var det middag(buffet på all-inclusive hotellet), litt biljard, og en tur på casinoet.
Hotellet hadde en fantastisk lokasjon, perfekt strand og alright uteområde, men var ellers helt horribelt. Jeg kjente ganske raskt etter middag at formen ikke var topp. Jeg tok derfor tidlig kvelden, og ble kjempe dårlig utover natten. Skikkelig matforgiftning.
Lasse stakkar smakte 1 bit av min mat, og da vi møtte han dagen etter viste det seg at han også var blitt dårlig. Jeg holdt sengen til langt på dagen, og møtte de andre til lunsj. Det vil si – jeg drakk medbragt tam cola, mens jeg så på de andre spiste.
Men frisk måtte jeg bli i en fei, for mye av grunnen til denne Punta Cana turen var en meget spesiell begivenhet i La Romana lille nyttårsaften. Enrique Iglesias hadde nemlig tatt turen til DR for å holde en nyttårskonsert. Det var ikke aktuelt for meg å misse dette!
Casa de Campo i La Romana er et enormt gated community. Det inneholder mange hus, leiligheter, hoteller, restauranter, og ikke mindre enn 5 golfbaner. Vanligvis koster det 25 dollar pr person bare å komme inn på området (altså for å få lov til å besøke restaurantene), så vi har aldri tidligere ville kaste bort penger på å dra inn å se. Men denne dagen åpnet de portene for alle som hadde billett – konserten ble nemlig holdt på Altos de Chavon, som ligger inne i Casa de Campo.
Lasse og jeg tok litt magepiller, og vi var alle veldig klare for kvelden. Vi var tidlig ute, slik at vi kunne se litt av området før konserten startet. Litt nedtur at Lasse og jeg ikke turte spise noe (svelger man ingenting ned, er det jo som regel ingenting som kommer opp igjen heller…), men Wenche og Henrik fikk seg en bedre middag inne på Casa de Campo. Og Lasse og jeg fikk ganske god Cola.
Det er jo en hel by inne på området, og de hadde pyntet veldig fint til jul og for anledningen.
Konserten ble holdt på Altos de Chavon som i seg selv er en turistattraksjon. Det er en rekonstruksjon av en gammel europeisk middelalder landsby, med et utendørs amfiteater bygget opp av store stener. Utrolig fint!
Oppvarmingsbandet var Gente de Zona, som jeg trodde jeg aldri hadde hørt om, men som det viste seg at jeg har hørt på mange ganger de siste årene. En cubansk gruppe som er veldig kjent her nede. Det ble super stemning med en gang!
Så kom godeste Enrique på scenen.
Dominikanerne var i ekstase. Vi var også i toppform og matforgiftning var glemt. Konsert i karibien er ingenting som å være i spektrum eller på telenor arena med stive(evt stive og hoppende) og klappende publikummere. Hele stadion var nærmest i bevegelse, og det var helt vanvittig moro.
Enrique i seg var vel ikke veldig imponerende. Han hadde litt trøbbel med lyden på øret, og sang nesten mer falskt enn meg. MEN mannen vet hvordan man lager show! Og publikum gjorde mer enn opp for de musikalske manglene. Han fremførte bare de største hitsene – både gammelt og nytt, og vi var mildt sagt rimelig fornøyde da vi takket for oss rundt midnatt.
