Helt nord i Vietnam, på grensen til Kina, omtrent 1600 meter over havet, i halen av himalaya til vest, ligger en (relativt) liten fjellandsby; Sa Pa. Vietnams kaldeste region. Og vi har nok funnet vårt favorittsted i Asia – mulig en knepen seier over jungelen på Sumatra, men hestehoder foran alt annet 😀
Her blir tidvis trafikkstøy byttet ut med fuglekvitter, og den fine naturen tar nesten pusten fra en.
Når den tykke tåken letter, om enn kun noen få minutter, kommer skjønnheten her til sin fulle rett. For den kalles ikke «fog city» uten grunn. Denne byen får selv Holmenkollen på en dårlig kollensøndag til å virke klar og tåkefri. Tror neppe jeg visste hva ordentlig tåke var før nå.
En pause fra Asias intensitet. Frisk luft. Fjell og magisk utsikt. Mange skritt og turmuligheter. Her har vi funnet ro.
Vi reiste fra Hanoi med en merkelig «limousin»-buss. Helt uventet – vi trodde vi skulle kjøre minivan. Men det er lite som blir som man tror i Asia.
Her lå vi i hver våre merkelige «senger», mens vi sneglet oss nordover og oppover i fjellene.
I 7 timer… dårlig forberedt som vanlig (vi trodde vi skulle kjøre minivan med stopp), hadde vi ikke spist frokost og hadde ikke tatt med oss verken mat, snacks eller drikke.
Vi dro 12 og var på hotellet litt over 8 på kvelden. Til tross for ganske dårlig mat, var det himmelsk med mat i magen. Neste busstur skal vi være bedre forberedt! Men komforten var det inget å si på 😀
Det var mørkt da vi kom frem, og vår andre store overraskelse for dagen var at dette slett ikke var en liten fjellandsby slik vi hadde sett for oss. Etter så lang tid på reise blir research og planlegging en nedprioritert oppgave, og det eneste vi visste om Sa Pa var at det var litt i fjellene med fin natur. Så da vi så alle lysene, restaurantene og livet i byen ble vi tatt litt på sengen. Men en positiv overraskelse!
Hotellet er kjempe fint, og jeg gledet meg stort til å våkne opp dagen derpå og se utsikt fra balkongen i dagslys. Jeg tittet ut da jeg våknet klokken 7, litt morgenyr tenkte jeg. Ventet en time og gikk ut på balkongen for å se og ta bilder. «Morgenyr» var blitt til tåketeppe.
Tåken er så tett her, at du knapt ser 10 meter foran deg.
Det ser hele tiden ut som det har vært kraftig regn, vått overalt, men realiteten er at det kun er tåken. Det er fascinerende!
Heldigvis er det en super sjarmerende by!
Masse hyggelige cafeer ved hvert hjørne. Vi har testet egg-kaffe som er nord Vietnams spesialitet. Eggeplomme i kaffe med sukker. Det smaker litt som eggelikør, det smaker jul.
Og mye minner litt om jul her. Julelys, nøtter. Selv vietnamesisk rødvin smaker gløgg. Try everything at least once sies det. Vi forsøker det 😀
Pynt og fugler i bur finnes overalt.
Og lokalbefolkningen går i folkedrakter, hvilket jeg synes er veldig stas.
Neste dag bød på like tåkete forhold, så vi tok oss en svømmetur istedet – innendørs denne gangen.
Men vi så antydning til bedre tider rundt lunsj. På med turklær og ut på tur.
Vi gikk opp til den nærmeste fjelltoppen her Ham Rong, rundt 1800 meter over havet.
I vakker natur og med gode høydemeter i bena, fikk vi se mer av dette tiltrekkende landskapet.
Her var vi helt alene i fjellet. I tåkehav, en og annen ku og et par lokale. Etterhvert som vi kom høyere så vi mindre og mindre.
Vi vet egentlig ikke om vi fullt nådde toppen, men vi forsøkte oss rundt på alle stier vi så. Til slutt gikk vi mest rundt i ring 😀 og det var ikke allverden vi faktisk så. Men det var godt å kjenne fjelluften. Rundt 14 grader og med så høy luftfuktighet blir det ganske kaldt. Men deilig etter 3+ måneder i nesten 40 grader.
Så er jeg nok erkenorsk allikevel. Jeg er en byjente helt inn i sjelen. Jeg elsker strand og varme. Men gi meg fjell og skog, litt kulde og frisk fjelluft. Gråvær, peis og rødvin. Da føler jeg meg hjemme. Så skader det jo ikke at byen bare er 5 minutter unna heller 😉
