Vi har forsøkt tidligere å komme inn i Gibraltar, men da hadde vi glemt passene våre. Og siden dette faktisk er England, er det full passkontroll ved innreise. Denne gangen var vi derfor bedre forberedt. Og klare for nye eventyr.
Vi kjørte ned og parkerte bilen på spansk side, før vi ruslet mot den store klippen som for de fleste er selve symbolet på gibraltar. Jeg liker konseptet med å traske over landegrenser, kanskje er det sigøynerblodet mitt som gjør seg gjeldende 😀
Vel over på engelsk side, kom vi rett inn på rullebanen for fly. Litt kult med gangvei midt i flystripen, selvom det ikke var like underholdende å se fly lande som man kanskje skulle tro.
Og sentrum var vel heller ikke særlig mye å skryte av. Litt som jeg fordomsfullt husker England (uten å ha vært der på 20 år omtrent); støyete, småskittent, med dårlig mat og utrolig nok kom tåken sigende inn også, slik at det fikk dette velkjente grå og triste preget som vi kjenner altfor godt hjemmefra.
Vi gikk derfor fort videre oppover mot klippen, og fant cablecar stasjonen.
Gondolen gikk veldig raskt; «dotter-i-ørene-fort», og på toppen ventet en ape 😀
Mye fin utsikt, morsomme aper og litt klatring ble høydepunktene fra gibraltarklippen.
Vekk var også tåken (nesten) og det ble en veldig varm dag i solsteiken.
Apene hadde null sjenanse eller frykt og lekte rundt oss.
Spesielt baby-apene var festlige med sine ablegøyer og bounzing fra gren til gren.
Vi gikk hele veien ned fra klippen, og møtte opptil flere apefamilier på veien. Stor stas!
Vel nede var vi raske til å krysse grensen tilbake til Spania. Jeg tror ikke det blir noen England tur med det aller første. Når det er sagt så er det behagelig å kunne snakke engelsk istedet for dårlig spansk.
Vi tok noen stopp også tilbake fra Gibraltar. Jakten på skritt (skrittkonkurranse på jobb) og den perfekte solnedgangen fortsatte til langt på kveld. Mer om det i neste innlegg 😉
