Golfbanen i Santiago var en skikkelig fin og spennende bane. Mye opp og ned, noe den stakkars golfbilen vår fikk oppleve -Henrik holdt på velte den opp til flere ganger. Flott natur, veldig varmt, men deilig bris på høydene.
Ble en velfortjent lunsj etter golfen før Henrik og jeg på nytt måtte besøke sykehuset. Samme infeksjon/betennelse som jeg hadde i ørene i fjor er tilbake, og den vanlige antibiotikaen hjalp selvsagt ikke. Fikk en ny lege i går, og han kikket bare på ørene med et halvt øye før han kunne fastslå at her må det intravenøs behandling til. Klarte å komme meg unna innleggelse denne gangen også, ved å fortelle hvordan vi løste det i fjor. Så da er vi tilbake til 2 ganger pr dag på sykehuset med intravenøs antibiotika og også steroider denne gangen. Steroidene er jeg ingen stor tilhenger av. Sover ikke noe særlig, og mistenker at det er deres skyld! Men ifølge legen skal jeg bare holde på 3 døgn denne gangen, så det er jo bedring fra i fjor hvis det holder. Grøt og youghurt er ikke kjempe spennende kost, og iom jeg ikke klarer lukke munnen er tyggingen vanskelig. Aldri mer vann i mine ører i alle fall!
Første hullet med en kjempe utsikt. Litt skummelt å kjøre ned med golfbilen bare.
Nok et utsiktsutslag
Idyllisk natur, selvom vannet selvsagt bø på utfordringer for enkelte
Stor fan av blomstene
Gutta på hull 18 – her har Henrik akkurat senket rundens eneste eagle 🙂
