Det er lenge siden jeg har skrevet om hverdagslivet her, så jeg tenkte det var på tide med en liten oppdatering.
First up… Urtehagen og denne pallen min. Etter Henriks familie var på besøk, ble det mye fokus på grønnsaks- og urteplanter. Og svært samvittighetsfullt har jeg vannet disse 2 ganger om dagen i lang tid nå. Vokste gjorde de også, men varmen her krever mye vanning. Og før denne pallen (som jo skulle bli et plantestativ) var ferdig ble de stående i solen, og måtte derfor ha ekstra vann. Etter vasking og pussing av pall, oljet jeg den jo med gråolje. Men jeg ble ikke helt fornøyd, og gjorde den derfor ikke klar til plantebruk. Og så ble jeg syk. Det innebar at disse plantene ble stående i stekende sol uten vann. Og gjett hva som skjedde… alle døde… Jeg forsøkte gjenopplivning med mengder vann, men det hjalp ikke dessverre. Dessuten har jeg aldri hatt grønne fingre, så det var vel bare spørsmål om tid uansett 🙂
Jeg kjøpte meg en kaktus som plaster på såret!
Med plantene ute av bildet, måtte pallen få et nytt formål. Så da gikk jeg i gang med maling igjen. Først grunnmalte jeg den hvit.
Men det likte jeg ikke. Så da malte jeg litt rosa.
Og så malte jeg kantene med grått.
Til slutt ga jeg den litt «kunstnerisk preg», med litt tekst og hjerter.
Jeg liker godt å male litt, så jeg koste meg i grunn ganske mye. Så ble det kanskje ikke et plantestativ til slutt, men en liten hylle til kaktusen, og litt annet «krimskrams».
Ellers har sommeren kommet for fullt. Borte er tiden da vi satt i jaccuzzien på kvelden, og gjerne sloss om dynen fordi det var litt kaldt. Nå er sokker på kvelden byttet ut med kveldsbad. For å kjøle ned kroppen før leggetid.
Og om ikke uteområdet har blitt brukt mye i vinter, er det nå omtrent det eneste som brukes. Også på kvelden!
Vi er også inne i avocadosesong. Avocadoene nå er så store at de faktisk i blant er større enn melonene.
Er ikke det helt fantastisk?!! Jeg elsker avocado! Dominic på sin side er helt slått ut av varmen, og har blitt «vegetarianer» virker det som. Jakt og fangst av krypdyr er byttet ut med mais og melonspising.
Han er så søt den lille panteren. Og han vil jo alltid være med – overalt. Det begynner jo å bli litt pinlig at hver gang vi skal på middag eller besøk til naboen, så har vi alltid et tredje hjul på vogna hengende etter. For et par dager siden tok jeg en spasertur på området her. Med katten etter såklart. Han er som en hund, alltid diltende bak.
Men han er ikke vant til å gå så langt. Så etter ca 150 meter begynte han bokstavelig talt å gråte. Han ble bare stående, ville verken gå etter meg eller snu og gå hjem alene. Han bare sto der og lagde veldig masse lyder.
Så jeg fikk jo bare snu å gå hjem med han igjen. Og da var han storfornøyd. Galloperte nærmest i forkant på hjemveien.
Men i blant sniker jeg meg ut mens han sover. Så jeg faktisk kan rusle litt rundt. Det begynner virkelig å ta form her. Det bygges masse, og største delen av området der vi bor er nå ferdig utbygget. Noen få ledige tomter igjen, før asfalt kan legges. Det minner litt om «suburbia» som vi kjenner fra usa. Og det synes jeg er ganske hyggelig. Det er gøy å se det ta form!
På andre siden av området, er det jo fortsatt litt byggeplass, men det også kommer seg.
Fellesområdene nede på sletta begynner også virkelig å ligne noe. Tennisbanen har vi jo hatt en stund, og den er jo ganske flittig brukt av Henrik.
Snart vil det stå klart en minigolfbane her også. Den skal nok jeg ta mer i bruk.
«Klubbhuset», som blir en slags kombinasjon av resepsjon og sportsbar nærmer seg også ferdig.
På sikt blir det en liten butikk her nede, og det snakkes også vagt om både golfbane, spa, gym og bassengområde. Da vil det nok bli noe for enhver smak! Vi gleder oss allerede til å komme ned igjen etter sommeren, og se hvor langt de da har kommet 🙂
