Belizimo

Så var 7 mnd i sommerparadiset vårt over for denne gang. I morgen kveld flyr vi hjem alle sammen. De siste ukene før hjemreise er alltid litt spente, og spesielt i år med katt som skal reise med oss. Hadde vi visst hvor mye jobb det er for å få med en katt fra 3.verden til Norge, så hadde vi kanskje aldri påtatt oss ansvaret for den lille 6-uker gamle hårballen som ble funnet i kloakken. Da hadde vi gått glipp av mye glede, og den lille sjarmerende skøyeren vår hadde nok hatt en ganske usikker fremtid. Så i blant er uvisshet den beste gaven.

Etter litt mange «roadblocks», fikk vi endelig alt på plass i dag – ikke én dag for tidlig. Prosessen startet jo rundt nyttår, med vaksiner og 30 dager senere måtte det settes chip og tas blodprøve. Blodprøven ble sendt USA til EU-godkjent laboratorium, og deretter ble svarene sendt tilbake. Deretter må man vente 3 mnd før katten kan tas til Norge. Vi trodde jo kanskje den vanskeligste delen var på plass da dette var bekreftet ok… Vi tok feil.

Jeg startet dagen idag med å ringe mattilsynet som møter oss i tollen på onsdag når vi ankommer Gardermoen. Deretter ringte vi Condor, som fortsatt ikke hadde gitt oss bekreftelse på at katten var bekreftet passasjer på flyet(vi startet med dette for 2 uker siden). De mente søknaden vi hadde sendt inn forrige uke kun hadde blanke sider(??), og de måtte sjekke videre for å ringe oss tilbake. Nå er ikke dette det eneste problemet vi har hatt med Condor, men i og med alt til slutt har ordnet seg(håper vi), skal jeg ikke gå lengre i den klagen her. Deretter kjørte vi til flyplassen. Der skulle vi møte grenseveterinæren – som selvsagt bare snakker spansk. Han skulle signere alle sertifikater og skjemaer vi allerede hadde fått av dyrlegen. Veterinærsertifikatet skal signeres av offentlig autorisert veterinær, og han holder til på flyplassen. På vei ut av flyplassen, med en signert «kattemappe» større enn mange av mine gamle skolebøker, ringte heldigvis Condor og bekreftet Dominic som passasjer. Lufthansa som vi flyr siste biten fra Frankfurt til Oslo, bekreftet ok på lørdag. 10 kg er løftet fra mine skuldre. Og endelig er alt på plass – bare krysser fingre for at ikke mattilsynet finner noe feil eller mangler i våre hundre papirer! Gleder oss til Dominic kan få norsk pass i sommer, og denne prosessen kan bli betydelig enklere fremover…

Ørene mine er heldigvis bra igjen – jeg har vært uten antibiotika i 2 fulle dager nå. Betennelsen var seig, men nå er jeg snart i den tørre Norgesluften så da er det nok liten sjans for tilbakefall. Dessuten så det betydelig bedre ut værmessig i Oslo enn her denne uken.

Vi har pakket – det lille vi skal ha med oss. I morgen legger vi presenning på bassenget, og håper vannivået holder seg tålelig, slik at ikke bassenget sprekker. I år blir første gang vi «stenger» huset. Overvåkningskameraet er på plass, og ingen skal være her mens vi er hjemme. Deilig med alt man slipper å gjøre. De fleste klærne mine blir hengende igjen i skapet her, og vi trenger ikke stable alt i den lille boden.

Nå skal vi nyte siste dag her i morgen – håper på sol! See u soon Norway 🙂