Det var hardt å forlate Mya, når vi ikke engang vet hva som har skjedd med henne, men vi lot døren stå åpen og satt ut mat for skkkerhetsskyld. Man kan jo alltids håpe?
Bortsett fra det er vi veldig klare for å forlate denne øyen. Som en Dominikaner selv uttalte det- ut av jungelen og inn i sivilisasjonen. Jo lenger vi er på øya sammenhengende, jo mer glemmer man å sette pris på alt man elsker med stedet- og da er det på tide og komme seg hjem, for en påminnelse om at gresset ikke nødvendigvis er grønnere på andre siden av gjerdet.
Nå er vi i Santo Domingo, bor i zona colonial og hadde en lang busstur pga kjempeulykke igår.
Venter på frokosten levert på sengen- foreløpig 20 min forsinket, men kan kanskje ikke vente annet når vi bor på 40usd hotell og frokost på sengen er inkludert i prisen:-)
Så bærer det avsted til Brussel, og deretter hjem til Norge. Min kjære søster fyller kjøleskapet med brunost og kaviar- litt pepsimax håper jeg også på, og vi skal selvsagt spise Peppes pizza første kvelden. Og jeg begynner på jobb allerede neste mandag, og gleder meg veldig til det også?
Her spiste vi middag igår
