Belizimo

Blogg

Den franske riviera

Så var vi i Frankrike igjen, og som på vei sørover i Europa blir vi like positivt overrasket over Frankrike nå på vei nord. Språket er helt umulig, og vi kan knapt et ord fransk, men fordommene mot franskmennenes motvilje mot turister uten å kunne fransk må være sterkt overdrevet. Vi har fortsatt til gode å møte noen av de. Derimot opplever vi at de fleste under 50 snakker greit engelsk, og selv de som ikke kan et ord engelsk kommer vi fint i land med pek og smil.

Litt språkforvirret er vi, blander bonjour med hola og oui med si, men det gir latter for oss alle.

Første stopp var en airbnb leilighet litt utenfor Cassis. Etter en lang kjøretur var vi fremme på ettermiddagen, leiligheten lå i et industriområde med tungt trafikkert vei utenfor døren. Leiligheten i seg var det egentlig ikke noe i veien med, men katten og jeg følte oss ikke komfortable. Etter en lang og urolig natt dro vi en tur inn til Cassis på morgenen. En nydelig kystby!

Solen skinte og havet glitret! Det var nesten fristende å bade.

Vi kunne droppe jakken og spise lunsj ute i solen. Veldig deilig!

Og på ettermiddagen dro vi tilbake til leiligheten i det triste området, pakket sakene våre, satt oss alle tre i bilen og reiste derifra. Ferien er for kort til å mistrives 😀 vi sjekket inn på hotell istedet. Og her fant vi roen alle tre!

Våknet med max overskudd i idylliske omgivelser. En kort treningsøkt på gymmen(må utnytte fasilitetene når man kan), hotellfrokost med fransk overflød av godsaker, før vi kunne utforske flere kystbyer på den franske rivieraen.

Sainte raphaël og sainte maxime strålte i vårsolen. Hyggelige begge to, selvom vi likte Cassis best.

Men det ble en veldig bra dag. Moules frites og sancerre, kjentes som et must, og smaker best i frankrike.

Og vi kunne spasere langs havner og strandpromenader. Skikkelig ferie!

Så med det forlater vi Frankrike for denne gang. Nå venter 1 uke på gård i Toscana.

Vi får se om snobbekatten trives med livet som gårdskatt 😻

Share

Andorra la Vella

Langt inne i fjellheimen, omkranset av de majestetiske pyreneene, ligger et av Europas minste land; Andorra. Det var ikke mye vi visste om dette landet før vi tok turen, og er vel fortsatt ikke såå mye vi vet, men små land har som regel større sjarm, så vi ville ikke la sjansen passere.

Det var derfor med stor iver vi kjørte de nærmere 3 timene på svingete veier fra Spania mot Andorras hovedstad, Andorra la vella.

Så fort vi kom ordentlig ut av Barcelona kunne vi skimte de snøkledde fjelltoppene. Og det var masse søte, små landsbyer på veien.

Fjell er magisk!

Og der inne i fjellene møter vi Andorra. Frisk luft, 4 sesonger på få timer, og en vellykket mix av nytt og gammelt.

Andorra la Vella fremsto veldig moderne og fresh. Drøyt 1000 meter over havet, og omgitt av høye fjell.

Deilig mat, god kaffe og akkurat passe stor til å gå rundt i. En by etter min smak (men kunne vært en 10-15 grader varmere).

Forsøkte å finne noen idrettsstjerner fra Andorra, de har jo forutsetninger for å bli gode på både sykkel og ski. Og på den ene restauranten kom jeg over et velkjent plagg fra en tidligere utøver fra Andorra.

Og med det takket vi for en fin dag i Andorra, et nytt land på listen – nummer 66 (men hvem teller 😉).

Share

On the road again – La Cala – La Manga – Barcelona

Det var litt vemodig å flytte fra La Cala på fredag, og forlate det som har vært vårt hjem i 4 mnd i vinter. Vi har stortrivdes på solkysten, og blitt veldig glad i La Cala og byene rundt. Så med en siste soloppgang over terrassen pakket vi det siste, og satt oss alle tre i bilen.

Vi har forberedt katten muntlig i flere dager på at det nå venter en lengre biltur. Og man kan tro hva man vil (jeg er selv skeptisk), men det virker utrolig nok som det har fungert. Noe må han iallefall ha forstått, for han lagde lite bråk på de nesten 6 timene i bil.

Så ankom vi La Manga, den lille sandstripen litt sør for Alicante. Her møtte vi et vennepar for et par hyggelige dager med sol, ferie og skravling.

Litt sightseeing ved kanaler og våtmarksområde fikk vi også klemt inn.

Så gikk turen videre nordover mot Barcelona. En av Spanias kuleste byer i våre øyne.

Vi bor litt sør for selve byen, ved en liten kystby (eller suburb). Her fikk vi testet georgiansk mat for første (og trolig siste gang). Alltid gøy å teste ny mat, vodka shots til forrett etterfulgt av noe vi trengte oppskrift for å spise. Try everything once.

Det skal sies at maten var ganske god, men mengden og nivå av mektighet gir vibber av julemat. Og det er ikke uten grunn at det kun spises en gang i året…

Og ingenting er som mandag morgen når man har ferie! En løpetur langs havet i solskinn etterfulgt av en rolig kaffestund på en lokal kaffebar. Da koser vi oss!

Så var det tid for å oppleve Barcelona by. Rundt 12 år siden vi var her sist, så vi var spente på å se forandringene.

Strollet opp La Rambla, spiste lunsj på en vegetar restaurant og lot oss igjen fascinere av vakre La sagrada familia.

Det ble også tid til ytterligere Gaudi begeistring.

Noen av disse bygningene er helt fantastiske! Kunstverk som preger hele bybildet, og gir hele Barcelona et unikt preg. Det er kunst jeg kan like 😀

Vi nærmer oss slutten av spania-eventyret, det vil bli savnet, men vi gleder oss til nye opplevelser videre i Europa!

Share

Roadtrip to Córdoba

Etter en hel uke med regn i Oslo fikk vi to nydelige dager med sol i La Cala før det var faretruende utsikter til regn i helgen også på Costa del Sol. Så da var det bare å planlegge for en roadtrip til finere vær. Valget falt på Córdoba.

Vi har aldri vært i denne byen før, den blir fort litt glemt i alt annet spania har å by på. Men denne byen gir et godt bilde av maurernes storhetstid i spania, og viser den gode miksen av kultur på tvers av religioner og landegrenser.

Med Europas største gamleby tuslet vi rundt i de trange gatene, og tittet etter fristende kafeer.

Spiste litt rare ting som vi ikke helt vet innholdet av, men som skulle være typisk for Córdoba. Også er hele byen full av appelsintrær! Det er jo veldig typisk for Andalucia, men ekstra synlig her.

Vi ser nå på game of thrones for 5.gang, og det var kult å se broen til Volantis.

Det var mye annet som man også fikk middelalder vibber av.

Og den store moskeen hadde en ganske spektakulær hage.

Alt i alt en sjarmerende by, typisk sørspansk, med veldig hyggelig folk og mye kule gamle bygninger.

Og idag er det fastelavn, og vi har vært på jakt etter skandinaviske kafeer som har fastelavnsboller eller semlor. Vi fant en svensk og en dansk, og måtte teste begge.

Så nå blir det sukkersjokk resten av dagen🙈

Share

Weekend i syden

Man glemmer litt at man faktisk er i Spania når hverdagen går sin vante gang. Må ta meg selv i å ta en ekstra kikk på utsikten, nyte solskinn i ansiktet og ta en ekstra tomat. Da vet man at man ikke er hjemme. Og når helgen kommer er det ekstra stas å ha så kort vei til nye eventyr 😀

Så lørdagen morgen pakket vi bilen for en mini-weekend til «syden». Vest i Andalucia kjennes det som det er langt til Costa del sol og det turist-tunge spania. På vestsiden, Costa de la Luz, er det fortsatt veldig spansk, og engelskmenn, tyskere og skandinaver er byttet ut med spanske turister.

Etter en kort stopp i puerto banus var første stopp Vejer de la Frontera. En av flere vakre hvite landsbyer i spania. Arabisk sjarm, nydelig utsikt og meget velholdt.

Vi traff midt i en musikkfestival, så byen var smekkfull av folk denne lørdagen i februar, men ikke mindre hyggelig av den grunn.

Vi fant til slutt en fin restaurant for en sen og etterlengtet brunch, første måltid for dagen rundt 15:30 var i overkant seigt, selv for oss.

Så gikk turen til Cádiz. Hovedstaden på costa del la luz. Miami stemning, med fantastisk strand, sol og paraplydrinker.

Vi fikk en deilig gåtur langs havet til solen gikk ned. Solnedgangene i Cadiz må være blant de vakreste i Europa!

Og når solen har gått ned trekker alle inn til gamlebyen. Miami Beach byttes ut med ekte søreuropeisk sjarm på sitt beste.

Trange gater, brostein, små restauranter og god mat (og vin) på alle hjørner. Cadiz er en liten storby. Eller en stor landsby om du vil. Stor nok til å gå seg vill i de trange gatene, men liten nok til at du alltid finner ut.

Etter en deilig natts søvn, var vi klare for nye opplevelser. Neste stopp Conil de la Frontera.

Og her føler man virkelig at man har landet i syden. Strand og hav strekker seg så langt øyet kan se og på land nok en hvit landsby.

Etter frokost i byen kunne vi ta beina fatt for å nyte synet av sol og strand.

Det er nesten litt karibisk over det hele.

For snart 5 år siden fant vi drømmehuset her. Kanskje ikke så mye hus, men en nedsprayet ruin, som aldri ser ut til å ha blitt ferdigstilt.

Dette ville vært et drømmeprosjekt.

Ikke akkurat selve ruinen som frister oss, men altså utsikt og beliggenhet.

Vi var spente på om den fortsatt sto like urørt, og det gjorde den såklart. Ingen «til salgs» skilt denne gangen heller. Men det er lov å drømme 😀

Etter litt sol i syden tok vi turen tilbake mot Costa del sol. Siste stopp Estepona. Vi har vært her før også (trodde vi iallefall), og hadde avskrevet hele stedet da vi sist kun fant usjarmerende barer med plastikkstoler og briter som helte i seg øl før frokost. Men man skal ikke alltid stole på førsteinntrykket. Vi har sannsynligvis vært helt i utkanten av estepona og trolig ikke møtt kremen av verken folk eller serveringssteder. Denne gangen var vi iallefall midt i sentrum, og hvilken utrolig fin by dette er.

Så det ble en veldig hyggelig overraskelse!

Masse gågater, den ene vakrere enn den andre.

Fine restauranter og vi fikk oss en deilig middag som avslutning på vår lille weekend. Hit skal vi definitivt snart igjen!

Share

Jet set og opplevelser

Etter en drøy uke med is, snø, slask, kulde og mørke i hjemlandet kom jeg endelig tilbake til mann og katt i Spania denne helgen.

Tok ikke mer enn 3-4 dager hjemme i oslo før alle grunner til å migrere om vinteren slo meg hardt i hodet igjen. Litt stas var det de første dagene. En dagstur til Bergen med jobben (hvor det dessverre ikke ble noe tid til sightseeing), og gjensyn med venner, familie og kollegaer er absolutt hyggelig. Men hver dag er sjelden en fest og det er helt klart bedre hverdager i spania på vinteren.

Så vi kastet ikke bort noe tid da jeg kom tilbake. Rett fra flyplassen til Malaga sentrum. Det har virkelig blitt skikkelig fresht nede ved havnen, og jeg følte jeg hadde kommet skikkelig til det eksotiske utland. Dagslys, blå himmel, sol og ikke minst; tørr asfalt. Som en ny verden 😀

Søndag ble det roadtrip. Første stopp Ronda.

En av Spanias eldste byer og tyrefektingens vugge. Vi slapp heldigvis tyrefekting, men fikk sett mye av den fine utsikten.

Vi har vært her før også, men det er alltid noe nytt å utforske, nye stier å gå.

Neste stopp for dagen var Setenil de las bodegas. Byen under klippene.

Første gang vi besøker denne byen, og det var virkelig verdt besøket. Super sjarmerende!

Ved første øyekast ser det litt ut som en ordinær pueblo blanco (hvit by, typisk spansk), men så ser man at husene er bygget inn under klippene.

Det gir skygge for solen på sommeren og lunhet på vinteren. De var ikke så dumme på 1200-tallet.

Været viste seg kanskje ikke fra sin beste side denne dagen, men det slår minusgrader og sludd hjemme med god margin.

Fortsatt begeistret over hvor mye det er å se og gjøre her i spania. Det gir så mye energi med dagslys til kl 19, stort sett sol og blå himmel. Og da er det uendelig med muligheter til å farte rundt å få oppleve alle de sjarmerende stedene her i Spania 😀

Share

Vamos a Madrid

Spanias hovedstad og beviset på spansk storslagenhet, Madrid er en by som ikke skuffer.

Jeg har lenge ønsket å reise til Madrid, men det har ikke passet så godt, men nå måtte vi utnytte mulighetene når vi jo faktisk befinner oss i samme land. Og det viste seg jo å bli mye smidigere enn vi trodde. Vi planla roadtrip på 5,5 timer hver vei. Men fikk tips om toget. Så lørdag morgen tok vi toget 2,5 timer fra malaga. Vipps var vi fremme! Så komfortabelt, raskt og enkelt!

Bygningene i Madrid er enorme! Men ikke som skyskrapere i USA eller dubai, her snakker vi gamle, ærverdige, velgjorte og velholdte bygninger med vakre utskjæringer og stolthet. Også en smule pompøst, men det kjennes som en del av sjarmen. Spanias hovedstad rommer all den stoltheten spanjolene er kjent for. Det er mektig og vakkert!

Som i storbyer flest er det fint å ta beina fatt. Været var bra, solen skinte og vi spaserte langs gran via, på kryss og tvers, opp og ned, via plaza Mayor, Puerto del Sol, det kongelige palasset, via lunsj, noen butikker og et par tre el corte inglés.

Jeg ble så trøtt i bena at jeg «måtte» kjøpe nye sko. Det var iallefall en fin unnskyldning 😀

Når kvelden kom ble alle de mektige bygningene lyst opp, og vi kunne gå akkurat samme runden igjen og se det med helt nye øyne.

Søndag morgen fikk jeg meg løpetur i Madrids sentrumspark El retiro. Det var 4 grader kaldt, men løping er tydeligvis populært i madrid, så det var bare å føye seg inn i takten med de andre løperne.

Det ble litt mer sightseeing og litt mindre løping idag. Madrid er en vakker by, og det er synd å løpe for fort forbi de mange fine stedene 😀

Resten av dagen gikk med til gåturer i solskinn og sang i Madrids koselige gater. Temperaturen steg heldigvis fort når morgendugget hadde forduftet.

Og før vi visste ordet av det måtte vi ta toget tilbake til Malaga.

Så utrolig deilig med den tilgjengelige variasjonen her i Spania. Ingen dager er like, og det kjennes som man har verden ved sine føtter. Da liker vi oss godt!

Share

Feliz navidad próspero año y felizidad

Så var 2024 historie og vi har ønsket 2025 velkommen. Desember og jul er alltid litt hektisk, og man kræsjlander inn i nytt år. Men det har vært en fin jul, og en herlig slutt på 2024.

Søster og samboer kom ned til Spania for å feire jul med oss, så det var veldig hyggelig.

Juletreet i år ble kanskje litt stusselig, men vi tok igjen for det med skinken!

Og vi startet en ny tradisjon i år: det skal bades hver julaften. Uansett vær og temperatur. Så vi var 4 idioter som kastet oss i 16 graders vann på julaften her i La Cala. Det var kaldt, men bedre enn forventet!

Og så fikk jeg tidenes kuleste julegave av Henrik. Jeg har snakket om denne lille dingsen i over 1 år, og da jeg åpnet denne gaven følte jeg meg som 8 år igjen. Det eneste jeg ville var å stoppe julaften og løpe inn på rommet mitt for å leke med den 😀

1.juledag dro vi til Malaga for lys-installasjon i en park.

Litt usikre på temaet, men det var litt gøy å gå rundt i denne jungelen av lys og merkelige lys-dyr.

Søster og jeg fikk oss også en lang tur i romjulen.

Og endte nesten opp i den lille søte fjellbyen Mijas. Da det ble mørkt var vi 2 km unna, men vi måtte ringe Henrik og be han kjøre oss siste biten, det ble for risky å traske på bilveien uten fortau i mørket. Mijas hadde også pyntet pent til jul!

📸 av Helene

Ellers har vi kost oss med fri, sol og ganske late dager i romjulen. Ferie er deilig! Løpt og trent en del, sett villsvin har vi alle gjort. Rett her nede i La Cala. Det er visstnok ganske vanlig her på solkysten, men første gang vi så de ble jeg ganske overrasket.

Som en siste innspurt av 2024 dro vi til Granada med et vennepar etter å ha kjørt søster til flyplassen dagen før nyttårsaften. Det ble en hyggelig dag med tapas og sightseeing.

📸 by Jose L

Og i går på årets siste dag hadde vi middag ved havet i benalmadena.

Nydelig mat og drikke i godt selskap.

Når klokken nærmet seg midnatt var vi klare med druene (etter mengder med mat og vin, var det ikke så fristende), og til tross for litt uorganisert nedtelling klarte vi å trykke i oss alle 12 innen det var nytt år. Så nå forventer jeg at 2025 også skal bli et knakende godt år🤩

Share

Førjulstid på Costa del Sol

Vi har funnet oss til rette her i La Cala de Mijas, og nyter sol og en aktiv hverdag.

Det har vært en hektisk periode på jobb, og jeg lengter etter juleferie. Men hverdagen er definitivt bedre her enn hjemme. Det er noe eget med å ta en løpetur hver morgen langs hav og strand til nydelig soloppgang.

Den ene terrassen er vindstille og bader i sol stort sett hver dag. Perfekt for noen små sol-pauser i løpet av dagen. Akkurat nok til å kjenne sol på hud og i ansikt, og kjenne at det fylles på med sårt tiltrengt D-vitamin.

Ettermiddagen er lys her, og mens jeg sitter i teams møter med kollegaene mine hjemme og ser skumringen senke seg så altfor tidlig bak dem, står solen fortsatt høyt på himmelen her. Det er en undervurdert luksus, som jeg setter vanvittig pris på!

Og når jobbdagen er ferdig er det veldig mye gøy å finne på. Vi vet ikke lenger hva som er nytt på netflix, og gjør noe nytt nesten hver kveld. Om det så bare er en ny kafé er det supert med variasjonen. Marbella, Malaga, Puerto banus, Mijas, Fuengirola er alle enkelt tilgjengelige byer kun en kort kjøretur unna. I tillegg til La Cala, her vi bor som har et hyggelig sentrum en kort og bratt gåtur fra døren vår.

Uendelig med shopping senter overalt her, og selvom vi ikke akkurat har fått julestemning, skal spanjolene ha for å prøve.

Vi liker å omfavne andre folks tradisjoner, så etter lengre research og litt tips fra ekte spanjoler, har vi denne uken gått til innkjøp av årets juleskinke. 100% iberico skinke på nesten 5 kilo (hvilket var blant de minste vi fant). Tanken var jo å forsøke å kutte ned på kjøttinntaket, men det får vente til vi kommer hjem. Skinken her er rett og slett for god 😀

På nyttårsaften skal vi feire med et vennepar (spanjol+italiensk/tysk) på denne klippen med igloer, og vi er fortalt at vi de siste 12 sekundene av 2024 må vi spise 12 druer. Alt for å sikre lykke i det nye året. Det kan bli en tradisjon vi tar med oss videre.

Så vi stortrives her i Spania og ser nå veldig frem til jul med skinke og moro!

Share

Bursdagshelg i Granada

Bursdager er store begivenheter selv i 40-årene, selvom det nok skal sies at jeg med årene er minst like opptatt av andres bursdager som min egen. Så etter en strålende kveld på min egen bursdag, og gratulasjoner fra nært og fjernt, kunne jeg konsentrere meg fullt ut om Henriks bursdag. Den dagen kan ikke komme fort nok når jeg først har blitt året eldre, for Henrik sørger for å nevne den store aldersforskjellen (på hele 377 dager, som i følge han nesten blir 3 om ikke 10 år and still rising) ved enhver anledning før han selv også blir året eldre.

Så i anledning bursdag tok vi turen til Granada i helgen. Spa hotell og avslapning sto på agendaen! Været var strålende, og kanskje den varmeste dagen da vi forlot Malaga og kjørte mot fjellmassivet.

Solnedgang over Alhambra, det røde slottet, var verdt å få med seg.

Men Granada har mer å by på enn det. Min favoritt var nok alle de trange gatene i gamlebyen Albaicín, og den litt marrakech-aktige stemningen.

Det gir dessuten litt mer julestemning med kald fjelluft.

Lørdag kveld hadde jeg booket 10-retters med modernisert, spansk mat. Det lovet bra en stund, med superfine lokaler og aperitiff’en smakte veldig bra.

Men så ble det litt kaos, lysene blafret før strømmen gikk helt og vi hørte brannslukningsapparatet kom til bruk. Så da satt vi der i mørket, med levende lys. Og det kunne vært romantisk om vi hadde fått noe mat. Men etter en drøy time hadde de fortsatt ikke fått strøm igjen, og vi forsto at det nok ikke ble noe 10 retter denne kvelden. De måtte stenge restauranten.

Heldigvis hadde hotellet en fin restaurant og da klokken var nærmere 23, ble det endelig mat på bordet.

Søndagen startet med hotellfrokost og spa.

Skikkelig deilig spabad. Vi fikk bassenget med deilige 39 grader eller så, for oss selv. Bobler og varme som en god massage for en trøtt kropp. Herlig!

Og med god varme i kroppen, kunne vi møte kulden i Granadas gater. Granada er super hyggelig, med masse små, trange gater.

Hit skal vi absolutt dra igjen! Så etter en god bursdagsmiddag i Marbella da vi var tilbake fra vår mini-helge-tur, så har vi begge blitt eldre, men fortsatt fornøyde.

Share
Translate »