Omtrent midt på den nordlige øyen av New Zealand ligger et spesielt område som vi nå har tilbragt et par dager. Området er geotermisk, og har mengder av varme kilder, geysirer, vulkaner, krater og andre morsomheter.
Vi startet oppholdet med en dag på «spa».
Her koste vi oss i gjørmebad.
Og selvsagt i de varme bassengene. Perfekt temperatur på 38,5-40 grader.
Regnet kommer rundt kl 12 på formiddagen her, så det gjelder å komme opp tidlig, og få gjort det meste før himmelen åpner seg. Vi fikk imidlertid en drøy times vindu med sol også på ettermiddagen, som vi sørget for å utnytte med en tur i skogen ved innsjøen.
Neste dag tok vi turen til Waiotapu for å se geysirer og varme kilder.
For oss som har vært på Island var geysiren Lady Knox en stor skuffelse. Den sprutet vann en drøye 10 meter opp i luften, men dette var med «hjelp». De laget dette som et «show», kl 10:15 hver dag heller de noe middel i den som gjør at den spruter. De har til og med satt opp tribuner, for publikum. Helt motsatt fra Island der alt er gratis og helt uten innvirkning.
Det som imidlertid var en betydelig mer fascinerende opplevelse var turen vi tok rundt området etterpå.
90 minutters runde forbi masse ulike varme kilder, krater, mud pools, og noen som så veldig skumle ut.
Denne så helt syk ut. Ingen filter på kamera, og det ser ikke ekte ut når du står ved siden av den heller. Veldig kult!
Utrolig fine farger, og man får litt følelse av å befinne seg på en annen planet.
Så var turen kommet til New Zealand. Ankomstdagen forsvant i fly, toll, venting, regn og kjøring, men vi er her, og nå har vi også fått med oss Jon på turen. Vi sparer Auckland til vi er klar med roadtrip, så vi kjørte rett ut på landsbygda. Første stopp; Matamata.
Våknet opp på et veldig fint BnB rett utenfor Matamata, der vertinnen serverte oss frokost på sengen.
Her gjelder det å være morgenmenneske. Solen skinner når man står opp, men i løpet av dagen oppleves iallefall foreløpig enorme mengder regn. Ellers minner dette meg foreløpig mye om Norge.
For de som har sett Ringenes Herre og Hobbit filmene, så er The Shire et kjent sted. Vi dro derfor til Hobbiton, filmsettet der de spilte inn filmene.
Dette er ikke et vanlig filmstudio. Niks, her er alt bygget (2 ganger) og beholdt i et gigantisk område av sauefarm – utendørs. Og her kan man se litt av New Zealands vakre natur.
Selv grønnfargen er liksom grønnere her.
Vi fikk en omvisning på område og kunne kose oss med de små hobbit husene, og traske rundt i det store området.
Helt utrolig hvordan alt er laget ned til minste detalj.
Hele området er vanvittig flott, og selvom ingen av oss tre er noen store Lord of the Rings fanatikere, var det kult å se og høre om filminnspillingen.
På ettermiddagen kjørte vi sørover til Rotorua. Her er det mye geotermisk aktivitet – vulkaner, geysirer, hot pools og gjørmebad. Hele byen lukter svovel.
Vi har leid et hus ved innsjøen et par dager mens vi opplever området her. Tipper jeg skal få muligheten til litt spa her 😀
Vår tredje og siste stopp i de franske polynesene er den magiske øyen Moorea. Og som på de andre øyene møtte også denne oss med regn. I taxituren til leiligheten kunne vi skimte noe fint mellom tåke og frodige veikanter. Men det lot vente på seg før vi virkelig kunne se øyen i all sin skjønnhet.
Det er nok en grunn til at disse øyene er grønnere og mer frodig enn vi noengang har opplevd tidligere. Planter trenger vann, og av våre 12 dager her ute skal de ha fått plenty å livnære seg på en stund.
Men i regnet fant vi likevel litt underholdning. Fisk i stimer som en stor gullfiskbolle under føttene våre mens vi spiste lunsj, og også en rokke.
Og på verandaen fikk vi besøk av hønemor og hennes lille flokk med kyllinger.
Maten er i det minste kortreist 😀 og det er nok det beste jeg kan si om maten.
Dag 3 kom solen! Og da er liksom alt regn og gråvær glemt. Den magiske øyen kunne endelig skinne i all sin prakt.
Og det er utrolig vakkert her!
Litt mindre «striglet» skjønnhet enn på Bora Bora, litt mer rått og naturlig.
Man kan ikke se seg mett på disse omgivelsene.
Dagen startet med en løpetur. Klokken var før 8, men det var allerede blitt litt for varmt for en som er vant til norsk høstluft. En drøy halvtime inn i turen måtte jeg kaste skoene og ta et dupp med alle klærne på. Ren luksus å ha den muligheten. Helt alene på en strand midt i stillehavet. Idyll!
Resten av dagen ble tilbragt slik vi liker det best – med strand og bad.
Godt gjemt i skyggen med solfaktor 30 og 50, for solen er utrolig sterk her. Føttene mine er fortsatt litt brent etter tahiti. Og Henrik som alltid har fnyst av min solkremavhengighet har nå omsider virkelig sett nytten.
Siste dag på Moorea gikk vi langs veien på jakt etter frokost. Etter frokost bestemte vi oss for å ta sjøveien tilbake. Det er ikke like lett å gå på stranden her som andre steder. Den er ikke helt sammenhengende, og tidvis såpass smal at den knapt kan skimtes.
I tillegg er mange av strandtomtene privateid, så det er ikke alltid like populært at man trasker inn i noens hage. Selvom jeg kan like å ta meg litt til rette 😀
Vi fikk sett helt nye sider av øyen, og det var så mye fint!
Mot slutten av siste dag på øyen og i mitt siste bad ble jeg bitt av en ukjent fisk i et bakholdsangrep. Jeg så aldri den lille rakkeren, men må jo selvsagt minst vært en hai eller piraja. Kjente det iallefall godt, og det kom noen bloddråper på ankelen min. I tillegg åpnet himmelen seg for fullt omtrent 10 min før vi satte oss i taxien, så tenker det var øyas måte å takke for nå.
Kvelden ble tilbragt i Papeete by på Tahiti. Dette kjentes jo nå nesten som å komme tilbake til kontinentet.
Vi ramlet tilfeldig inn på en restaurant som het «Hei». Mest fordi jeg syntes navnet var artig. Lite visste vi at dette var en gourmet restaurant uten ordinær meny, kun kokkens tasting meny. Så da fikk vi omsider smake skikkelig god mat her i Franske Polynesene.
Det ble 7-8 retter stappet med god smak og kjærlighet. Dessuten vanvittig god vin! En fantastisk avslutning på denne deilige ferien i stillehavet.
Vi har hatt noen fantastiske dager med ren avslapning på Bora Bora. Til tross for at vi egentlig ikke har gjort noenting føles det som vi har fått et hav av opplevelser.
Som da vi så solnedgangen og spiste middag, og en 6-8 rokker svømte inn nesten til land og ville være med på festen.
Og da jeg oppfant en mye mer «øre-vennlig» form for snorkling; gå ut i vannet omtrent til vannet er ved hoften, og se ned. Det er så klart vann og så mye fisk, så dette fungerte faktisk helt ypperlig!
Vi har også gått en del turer.
Funnet noen nye strender, badet litt, og trasket videre.
Hotellet vi bodde på var så som så. Man får nok hva man betaler for. Men beliggenheten var topp, og selv ikke dårlig hotell kan ødelegge opplevelsen av denne magiske øyen. Ikke litt engang!
Tror jeg har tatt omtrent 1 million bilder, alle får ikke plass, men det er så fint overalt at det nesten er umulig å la være å knipse 😀
Så Bora Bora har virkelig levd opp til forventningene – og litt til. Utrolig deilig å kunne slappe helt av, kjenne sand mellom tærne, sol på kroppen og ikke minst bade i dette fantastiske havet!
Helt siden man kunne høre Vin Diesel uttale «Bora Bora» (med sin nesten latterlig mørke stemme) i filmen Triple X på tidlig 2000-tall etterfulgt av en scene hvor han slikker sol omgitt av det mest fantastiske turkise hav som nesten tar pusten fra en, har jeg ønsket å reise hit.
En eventyrøy midt i stillehavet, omtrent midt i mellom USA og Australia. Et sted man nesten ikke kunne tro fantes.
Herlighet så fint!
Med litt tungt hjerte, solbrente føtter og en god haug med minner i sekken, forlot vi Tahiti og det superfine gjestehuset.
Flyturen fra Tahiti til Bora Bora tar 50 minutter, og er intet mindre enn spektakulær.
At det skulle være så mange fargenyanser mellom blå og grønn, var jeg rett og slett ikke klar over. Men stillehavet har alle nyansene, det føler jeg meg ganske trygg på.
Flyplassen ligger på en egen øy, og var utrolig fin. Vi kunne nok fort bare blitt her og sovet på flystripen.
Airport transfer får også en ny mening når dette innebærer båtskyss over glitrende, turkist vann.
Puuuhh! Vi ble rett og slett litt målløse begge to. Perfeksjon i fargespill og wow-faktor! Helt slående vakkert.
Og hva gjør man på et slikt sted? Jo, amerikanerne her kan nok fortelle om helt fantastiske ekskursjoner. Svømming med hai og stingrays. Kjøring med Quads (4-hjulinger). Shopping og barliv. For vår del handler et slikt paradis mest om bading.
Vi bader, rusler litt, bader litt mer og setter oss ned og studerer de utrolig vakre fargene.
Så var både det amerikanske og det europeiske kontinentet tilbakelagt, og vi kunne endelig ankomme øyene vi har drømt om så lenge jeg kan huske; stillehavsøyene. Første stopp; Tahiti i franske polynesene.
Flyturen ut hit var tøff. Drøye 8 timer i flysete type xsmall og stappfullt fly, Frankrikes svar på Ryan Air. Heldigvis sov jeg det meste av turen. Vi ankom Tahiti før kl 6 om morgenen, og ble møtt av store smil og god øystemning.
Vel inne i første og beste taxi på vei til hotellet fikk vi glimt av øyas spektakulære skjønnhet. Til tross for tåke, regn og gråvær kunne vi skjelne at her er det slående vakkert!
Bildene kan ikke rettferdiggjøre verken farger, stemning eller storslagenheten. Men det er uansett knipset flittig 🙂
Hotellet ligger i høyden, med utsikt over havet og naboøyen Moorea (som vi skal besøke litt senere). Det er vanvittig grønt og frodig her. Jeg kan faktisk ikke huske å vært på en mer frodig øy.
Mens vi ventet på at rommet skulle bli klart og skydekket skulle lette, fikk vi en nydelig frokost. Vi har blitt sånne frokostmennesker på turen. Står opp før hanen, og har en halvdag med opplevelser før andre har rukket å stikke tåen ut av dynen. Jetlag er ikke bare negativt.
Hotellrommet vårt er som tatt ut av en eksklusiv luksus katalog (dog til svært hyggelig pris). Utendørs bad tilkoblet privat basseng på balkongen, med den utsikten. Du får vel knapt bedre!
Dessverre har vi vært litt uheldige med været her. Første dagen så vi null sol. Det var forsåvidt greit, vi trengte litt søvn og avslapning. Det var en skikkelig tropisk storm som passerte gjennom natten. Den ble delvis med oss inn i dag 2 også. Så da leide vi oss en bil og kjørte hele øyen rundt 1,5 gang. Besøkte hovedstaden Papeete. Og der kunne vi kjenne de første solstrålene!
En hyggelig kafe fant vi også her, og uansett hvor vi er finner vi smilende og genuint hyggelige folk.
Tahiti er kjent for sine vulkanske, svarte strender. Egentlig en merkelig greie der halve øyen har svarte strender og andre halve har hvite. Vi var mest på jakt etter sol, og jeg speidet jevnt etter regnbuer.
Lengst sør på øyen finner man Teahupo’o, som er kjent for sine perfekte surfebølger. Og i nærheten her finner man Tahitis fineste hvite strender. Det ble for det meste et grått syn for oss dessverre, men vi kunne ane noe meget vakkert under tåken. Mulig vi må reise tilbake, og nå har vi jo en god unnskyldning!
Dag 3 våknet jeg rundt soloppgang, og kunne høre at vinden hadde vendt. Selv fuglene hørtes lystigere ut, og jeg bare visste at nå var regnet over. Tok meg en tur ut på badet og så (o du gode) blå himmel 😀
Og nå kunne man se skjønnheten i all sin prakt! Helt ubeskrivelig vakkert, og man blir nødt til å klype seg litt i armen for å være sikker på at man ikke drømmer.
Etter frokost (før kl 8) kjørte vi rett ned på nærmeste strand. Nå skulle vi endelig få tatt vårt første bad!
Kjenne sand mellom tærne, solstråler på den norske høsthuden, og la saltvannet rense godt i både kropp og sjel – da snakker man ferie i paradis!
Så var reisen endelig igang! Det som er glemt er glemt, og nå er det lite vi kan få gjort med evt dårlige forberedelser. Skuldrene kan senkes, pulsen kan komme tilbake til hvile og forhåpentligvis legger reisefeberen seg snart.
Flyturen til San Francisco gikk som smurt. 4 seters for oss selv, og jeg lagde seng av 3 av de. Fikk nok søvn til at jeg virkelig fikk snudd døgnet helt på hodet, og blir neppe kvitt jetlag’en med det første.
Heldigvis har vi vært i San Francisco fra før. Så vi slipper unna turistjaget. Fishermans wharf, hills, trikker, alcatraz, golden gate og chinatown. Yup – check. Disse dagene kan bare nytes. Gjøre det vi gjør best; spasere dit solen tar oss, ta oss noe å drikke, slappe av – gjenta.
Jeg hadde to planlagte ærender i San Francisco; kjøpe en chromebook og et par sko. Jeg feilet på begge. Turen videre går derfor fortsatt uten pc og med sko som har hull gjennom sålen. Til gjengjeld har vi hatt fint vær og mange hyggelige stunder.
Og på vei til diverse elektronikk og skobutikker har vi fått sett mye av byen.
Og mange fine hus!
Vi kunne antagelig sett mer om jeg ikke sovner rundt kl 16, og er oppe hele natten. Men med 8 mnd på reisefot skal jeg ha plenty med tid til å komme meg i vater på tidssonene.
Høydepunktet på våre første dager, var parken bak Golden Gate beach. Her fant vi oss en starbucks og en benk plassert perfekt i solen. Med grønt, vann og et hav av ender.
1. November er den store dagen, da vi igjen skal få ordentlig luft under vingene våre og reise hele jorden rundt. Første del av turen er planlagt. Ikke ned i detalj, men nok til at vi forhåpentligvis ikke møter for mange showstoppere.
De siste månedene har vært mye venting, et slags vakum. Og de siste ukene har reisefeberen kommet mer og mer. Nå har jeg gått mer over til å bli en hodeløs høne. Tankene spinner i ring og jeg får i grunn ikke gjort så mye fornuftig.
Heldigvis har vi gjort mye tidligere. Lister er skrevet i fleng. Snart trenger jeg lister over alle listene mine. De fleste punktene er avkrysset. Nå skal jeg kun pakke ferdig, og fikse det absolutt siste.
Oslo har gitt mye regn i ventetiden. Det har ikke gjort lengselen etter avreise mindre. Men idag glimrer Oslo med vakre høstfarger, solen har skint mer enn på lenge. Og det er et lite vink for å sikre at vi også husker det positive med hjemlandet.
Også har vi jo verdens fineste katt her hjemme, som blir ganske forferdelig å forlate i så lang tid. Det lengste vi har vært borte fra han tidligere er 1 mnd. Nå blir det 8 ganger den tiden!
Drøyt 2 døgn igjen til vi sitter på flyet – da skal jeg endelig slappe av og satser på å få en sårt tiltrengt 11-timers lur over dammen og til San Francisco. Snart…veldig snart!
«I haven’t been everywhere – BUT it’s on my list!»
En litt lang mellomlanding på vei hjem og lett håndbaggasje, førte til en impulstur til Krakow. Henrik og Natalie hadde aldri vært her tidligere, så da måtte vi gripe sjansen. Så hvordan gjør man Polens kulturhovedstad på drøye 2 timer?
Vi tok taxi til gamlebyen og gikk rett til torget Rynek Glowny. Den store, flotte plassen som symboliserer rik historie.
Ser du riktig godt etter, ser du Natalie og meg i front 😉
Midt på plassen omtrent fikk vi oss en bedre middag før vi tuslet mot Wawel slottet.
Gamle brosteinsgater er veldig sjarmerende, og Krakow er en veldig hyggelig by. Som denne ettermiddagen også kunne by på strålende sommervær.
Man trenger nok litt mer tid for å virkelig oppleve Krakow, men vi fikk oss en smakebit og slapp venting på flyplassen.
Rimini er strandbyen italienerne selv ferierer i. Og med pinsehelg lå alt til rette for sol, bad og masse folk.
Vi toget ned fra Venezia, hvilket var veldig smidig. Et lite mellomstopp i Bologna, men vi hadde dessverre ikke nok tid til å se byen.
Vel fremme i Rimini ruslet vi rundt i gamlebyen for en matbit. Og etter en rimelig middelmådig middag gikk vi mot stranden, og rivieralivet.
Her var det vanvittig mye folk og masse liv. Veldig tydelig at italienerne tar igjen for tapt ferietid. Det vrimlet langs hele strandpromenaden- som faktisk er flere kilometer lang.
Vi ble veldig positivt overrasket over Rimini. Stranden var dog litt bred og for stor, men det var iallefall god nok plass til å få en solstol. Henrik fikk seg også et lite dypp, så det var slett ikke dårlig 😀
Det var fullt av liv på kveldstid. Henrik og jeg fikk oss tidenes drink, som både var dessert og cocktail – alt i ett.
Og vi fikk kost oss med pizza, pasta og rødvin; som seg hør og bør i Italia.
