Bakgrunnen for denne helgeturen var egentlig en tur til San Marino. Natalies siste land før hun kunne sette en grønn hake over hele Europakartet.
Så da vi verken fant buss eller taxi, gikk vi en drøy time i varmen inn til Riminis flyplass, hvor vi hentet leiebil og kjørte mot «verdens eldste republikk».
San Marino var overraskende fint. Veldig sjarmerende, og spektakulær utsikt.
Vi fikk så klart med oss de tre tårnene.
Ruslet i gatene, nøt varme og strålende vær i den lille byen høyt oppe i fjellene.
Natalie fikk også tatt «San Marino-bildet» etter nøye research og mye justeringer.
Så med det var Europa «rundet» for Natalie, og det blir antagelig mindre 30 timers turer for å besøke mini-stater også for min del.
Torsdag kveld landet vi i Venezia til strålende sol og fantastisk temperatur. Aldri vært i denne vakre og særpregede byen før, så det var stor stas.
Kanaler, kirker, gondoler og gammel arkitektur – akkurat som man forventer seg. Og selvsagt pizza og pasta på hvert hjørne. Amarone på glass er heller ikke feil 😀
Fredag morgen fikk vi oss en treg start, verken tog, båter eller køkultur gikk riktig vår vei. Men inn kom vi oss, og vi kom med en båt.
En veldig langsom båt, men morsomt å se Venezia fra «sjøsiden».
Etter napoleansk pizza til brunch ruslet vi rolig gjennom byen.
San Marcos plass og kirke var nok en check på listen over ting å se.
Venezia er i grunn akkurat slik man har sett på film. Sjarmerende gammel, ganske sliten, men ærverdig og unik på sin egen måte.
Påsken eller Semana Santa er en stor tid for katolikkene. Her i Spania var det inget unntak. Alle byer har sine egne parader (og alle mener selv deres egen by har den beste) og det er omtrent som oslo på 17.mai hver dag hele påskeuken.
Da vi trodde vi var i ferd med å forlate Alicante viste det seg at alle gater var stengt, så vi kunne ikke få ut bilen. Vi hadde jo ikke dårlig tid, så det spilte ingen rolle. Vi fikk da sett litt parade og spist en bedre tapas lunsj i solen.
Paradebildene kan i grunn ikke beskrive hvilken lyd og folkefest det egentlig er.
Men vi kom oss til Valencia til slutt. Første gang vi er her.
Vi ruslet ned til art science senteret, med flotte og kunstneriske bygninger.
Grått vær, og ingen kjempe varme, men artige skyer 🙂
Siste stopp for turen før Malaga var et par dager i Aguadulce. En liten by rett sør for Almeria. Vi stoppet også en kjapp tur i Torrevieja som jeg har hørt om siden jeg var liten. Det var akkurat slik det så ut også – som at storhetstiden var for 30-40 år siden da jeg var liten. En tur inn til Almeria viste vel litt av det samme. Men de hadde en borg også her.
For Game of Thrones fans, ble visstnok deler av denne borgen filmet som Dorne – House of Martell. Uansett en ganske flott borg!
Vi tilbragte også en ettermiddag/kveld i Rochetes de Mar. En skikkelig hyggelig by rett ved stranden, og en veldig fin strandpromenade.
De første dagene på spaniaturen var det mest regnvær, og det var i grunn like greit å jobbe. Men fra torsdag har det vært finvær og jeg har tatt ferie på ordentlig. Bra start på første feriedag med nydelig soloppgang!
Lunsj hver dag på en søt liten kafe i La Cala, med veldig god mat. Hyggelig når vi endelig kunne spise ute også.
På ettermiddagene har vi fartet en del rundt i de ulike kystbyene. Gamlebyen i Marbella har vi ikke vært i tidligere, men her likte vi oss godt.
Utrolig velholdt og koselig!
Fredag kjørte vi opp til Alicante. Vi har aldri vært på denne delen av kysten tidligere. Kjøreturen var litt lengre enn vi var innstilt på, og delvis ganske kjedelig natur, men frem kom vi.
Stappfullt med folk her, og definitivt en hyggelig by.
En borg har de selvsagt her også.
Lørdag testet vi utelivet i Alicante. En kompis av oss er her med sin kjæreste, så vi hadde middag og nattklubb til over 1 i natt. Det begynner å bli lenge siden vi har utforsket nattklubblivet, men det var gøy.
Ikke like gøy idag vel og merke. Så vi skal ta en rolig lunsj før ferden går videre til Valencia.
Det nærmer seg påske, og mens vinteren hjemme biter fra seg i et siste krampetak, har vi tatt turen sørover til Malaga. Her har vi byttet sludd med regn og bitende sur vind. Og vinterjakken er like nødvendig her enn så lenge.
Søndagen var imidlertid uten regn og med tidvis sol, og da fikk vi litt ekte ferietid i Malaga by.
Jo mer vi faktisk ser av Malaga jo bedre liker vi det. Alt fra den sjarmerende gamlebyen, de travle gatene i sentrum og det moderne havneområdet. Henrik har en spansk kompis i Oslo som han trener paddel med. Han er fra Malaga, og var nede her samtidig. Han møtte oss på søndag for en guidet tour av sin hjemby og introduserte oss til restauranter og mat som vi antagelig aldri ville bestilt selv.
På ettermiddagen ruslet vi opp til Alcazaba og Gibralfaro. En borg fra omtrent 1000-tallet, hvor du kan se hele byen.
Fantastisk utsikt på vei opp, og ikke altfor mye folk. Gratis inngang var det også på søndager.
Vi tok også en tur til havnen, beundret folkeliv, merkelig kunst og drakk en kaffe i en av streetfood båsene. Faktisk var det varmt nok til å sitte ute (med jakken på selvsagt).
Vi har leid en leilighet i La Cala de Mijas. Litt opp i åsen med utsikt over hav og golfbane.
Vi jobber noen dager mens vi venter på at regnværet skal gi seg. Men vi venter godvær fra torsdag, og over helgen ryktes det om 26 grader. Da skal jeg vurdere å legge bort boblejakken 😉
Etter noen dager innesperret på et hotellrom i isolasjon, med host, hark, nys, snørr og feber, var det på høy tid å oppgradere isolatet vårt. Da var vi på bedringens vei og feberfrie, all grunn til å nyte de ekstra dagene i «the land of oppertunitys». Vi kjørte tvers over Florida – alligatorenes territorium, og kom til vestkysten; Naples, Cape Coral og Fort Myers.
Et helt hus for samme penger som et stusselig hotellrom på Miami Beach.
Oppvarmet basseng og med utsikt over kanalen. Et fint sted for rekreasjon, og god underholdning gjennom dagen.
Florida er det eneste stedet i verden der både alligatorer og krokodiller lever side om side. Sleng i noen slanger, samt (i følge wikipedia) bilskrot og menneskelik, så har du en deilig mix i Floridas kanaler. Ikke rart vi kunne speide utover kanalen i timesvis. Enorme rovfugler som angrep ender som tok seg en rolig formiddagstur fikk vi med oss. Men vi så verken alligator eller krokodille disse dagene (tror vi). Kanskje like greit 😉
Vi fikk imidlertid besøk av ender. De var store nok til å skremme meg rett tilbake i «buret».
Og vi kunne lage litt egen mat igjen. Fantastisk å få et gjensyn med Dominikanske avokado! For de stakkarene som kun får avokadoene vi har i Europa – de er feil! Avokado skal faktisk være større enn mango, gjerne på størrelse med melon. Ikke sånne små knøtter som vi har hjemme. De smaker ikke engang riktig, selvom de i mangel på noe bedre er gode nok. Men her hadde de ekte Dominikanske avokadoer – in both shape and beauty! Nam 😀
Så en uke på overtid er vi på vei til Norge. Friske, men ikke særlig klare for januar-kulden.
Ikke akkurat feriens høydepunkt, men vi begge har testet positivt for covid-19, og har hatt noen rimelig rolige dager. Vi skulle fløyet hjem på lørdag, men istedet har vi tilbragt dagene på et hotellrom i Boca Raton, og ligget mest i sengen.
På toppen av det hele var det også tornadovarsel, regn og vind så det var i grunn greit å holde seg innendørs.
Formen har vært sånn passe. Vi er heldigvis fullvaksinerte begge to. Som en forkjølelse som henger i litt lenge for meg, men Henrik har vært ganske dårlig. Ikke helt det man ønsker seg på ferie, men det er jo ikke annet å regne med nå som det er så mye smitte. Ingen problemer med pusten, så regner med at dette går fint forbi uten de store senskader.
På det sørligste punktet av «fastlands» USA og nesten så man kan svømme både til karibien og Mexico ligger Key West. Det er 120 miles med små øyer, fra fastlandet som alle er knyttet sammen med broer helt ned til den sørligste og vestligste key’en. Med sjarmerende arkitektur og små «conch» hus er det ikke rart denne lille perlen har blitt så populær.
Dessverre synes jeg amerikanerne og turistene har ødelagt både sjarm og idyll med overdådige neonskilt, støyende og skitten bargate i «britisk stil» og det som følger av overturisme. Synd, men sånn er det.
Men vi fikk kost oss for det. Strålende sol og ganske god mat utenfor bargaten, ikke minst deilig med ferie!
Strendene er heldigvis fortsatt fine, og det var deilig å kunne bade i havet igjen 😀
Litt mer folk enn på bahamas, men på ingen måte fullt på strendene. Vi kunne også skimte litt av den klare, blågrønne havfargen som gjør en litt ekstra lykkelig!
Og er man på Key West, må man spise Key Lime Pai. Etter en hel del research etter hva som anses å være den beste Key Lime Paien tror jeg vi traff blink med denne.
Så da må vi jo anse at turen ned til Key West var fullført for denne gang. Selvom vi kanskje ikke oppførte oss helt som de andre pub og fyll turistene 😉
Fikk ikke nok av Miami før Bahamas, så vi gjorde en liten tur sørover igjen. Tilbake til guacamole og corona. Sol og paljetter. Glitter, glam og høy partyfaktor. Miami Beach er prangende og amerikansk, det meste er fake, men menneskene overrasker positivt synes jeg. Alle vet at amerikanere er hyggelige, utadvendte og pratsomme. Men jeg synes å oppleve mer oppriktig omsorg og empati fra de nå enn tidligere. Kanskje er det pandemien som har endret de litt, eller så kan det også bare være jeg som ikke har vært like oppmerksom på det tidligere. Mitt inntrykk er iallefall at de nå faktisk venter på et svar, og lytter når de spør «How are you». Og da en tigger sa til en random mann som satt på starbucks at han var sulten, så gikk det akkurat 2 sekunder før mannen spratt ut av stolen sin og løp bort til starbucks disken for å kjøpe noe mat til han. Jeg kan ikke påstå at jeg ville gjort det samme…
Høydepunktet på disse dagene i Miami var definitivt å se NFL kamp på Hardrock stadium i Miami Gardens. Miami dolphins møtte New England patriots. Vi har hatt lyst til å se en live NFL kamp i mange år nå, og det var stor stas å få det til.
Som alt annet i USA, var også denne stadion stor og folkemassen likeså.
Jeg skjønner ikke et fnugg av amerikansk fotball og reglene de har. Klarer ofte heller ikke å få med meg hvor ballen er eller hvilket lag som har den. Det er egentlig få sporter jeg skjønner så lite av som amerikansk fotball. Men jeg skjønner den amerikanske stoltheten da flagget løftes ut på banen og en tidligere «the voice» stjerne synger nasjonalsangen med fløyelsstemme. Jeg skjønner bruset fra publikum når hjemmelaget entrer banen til fyrverkeri, røykmaskin show og massiv applaus. Jeg skjønner også underholdning i alle pausene(og pauser er det myyye av – hver gang tv-publikum skal ha reklamepause…) med cheerleaders, danseshow og mye musikk. Og fancam, for ikke å glemme dette. Mens vi nordmenn helst vil gjemme oss hvis vi blir oppmerksomme på at noen filmer oss uten at vi er forberedt, så er amerikanerne totalt motsatt. De elsker denne oppmerksomheten, og blir helt over seg av begeistring – samtlige! Ikke en av de reagerte med hva som ville vært min instinktive reaksjon, nemlig å snu meg rundt bort fra kameraet eller krøpet ned bak setet. De er ikke fra samme verden som meg, og bra er det. Veldig mye mer underholdende!
Så i år gleder jeg meg enda mer til super bowl i februar. Kanskje har jeg fått med meg noe fotball ila de 3 timene på stadion. Uansett blir det fortsatt gøy med reklamepauser og storslagen pauseunderholdning også foran tv’en fra sofaen 😀
Som et eventyrland for både voksne og barn er det lite morsomheter man ikke finner i Orlando. Og en roadtrip i USA hører jo alltid med. Etter Bahamas tok vi derfor turen nordover i Florida, mot The city beautiful – Orlando.
Vi har tidligere vært i disneyparker i LA så skippet dette denne gangen. Men Seaworld fikk vi med oss.
Spekkhoggere og delfiner, sjøløver og haier. Det meste som har sin plass i havet finner man her.
Også har de pingviner. Om ikke pingvinene luktet så vondt, og trenger så kaldt klima, skulle jeg tatt med en hjem. De er så sykt søte!
I tillegg har de show og strålende sol, så det er ganske ideelt for en deilig dag.
Ellers har vi fått gjort en del shopping her av «nødvendige» plagg på de mange outlet senterene. Og spilt minigolf.
Foreløpig i minigolf-turneringen er det utrolig nok uavgjort. Henrik skylder på dårlige puttere og lite gjennomtenkte baner. Jeg synes imidlertid kvaliteten på banen er mindre viktig enn attraksjonene som følger med.
Vi koser oss uansett med ferie, og vi skal idag sette oss tilbake i bilen og kjøre sørover igjen.
