Det er godt å se at ting ikke forandrer seg stort i karibien. «Someone like you» blir fortsatt spilt på full guffe, strømbrudd er like vanlig, uten at noen løfter øyebrynet av den grunn. Det er fortsatt full applaus når strømmen kommer på igjen. Åpningstider er helt etter dagsform (altså stort sett stengt) og ølen er fortsatt kald. Fantastisk å feriere i karibien. Litt mer utfordrende å bo der, men det er glemt med sol, strand og turkist hav.
Vi har storkost oss her på Bahamas! Bader, soler, spiser lange lunsjer (og middager) og nyter ferie.
Vi har leid bil et par dager også. Kjørt til en del ulike strender og vært gjennom det meste på øya her.
Vi ville se de svømmende grisene, men det er 3 timers flytur til en annen øy i bahamas med mellomlanding. Det fristet ikke noe særlig, så det får nok heller bli som dagstur fra Miami en annen gang.
Noe mer forståelse for hvorfor øya har så lite folk har vi fått. Øya her ble truffet hardt av orkaner i både 2018 og 2019, da raknet det meste av hotellindustrien. Med pandemi på toppen, har det enda ikke tatt seg opp. Heldig for oss som har hatt strendene nesten for oss selv hele tiden. Dog innså jeg at vi nok deler havet med litt flere 😱
Uansett, ubeskrivelig deilig har vi hatt det. Nesten litt vemodig å forlate denne vakre øya, men vi fikk oss litt ekstra badetid også på avreisedagen.
Etter en ganske lang fergetur over dammen er vi nå tilbake i Florida – Fort Lauderdale. Så får vi se hvor ferden går videre 😀
Fantastisk sted å starte det nye året! Bahamas er vakkert. Hvite strender, klart og turkist hav, akkurat som man drømmer om når man sitter på jobb i tussmørk og minusgrader.
Da vi kom, så vi fort at denne øyen er på langt nær så utbygd som de mest populære karibiske øyene. Det var litt mer «belize» over husene, og det er mindre frodig enn Dominikanske. Det var også veldig lite folk som i grunn passet oss ganske bra, men allikevel forundret oss litt midt i Peak high season.
Etter et lite hotellbytte etter første natt sjekket vi inn på Dolphin Cove, som er helt topp. Det ligger rett ved kanalen, og 10 min fra stranden på andre siden. Velholdt og godt utstyrt som en liten 2-roms leilighet. Verandaen er ved siden av bassenget, og utsikt rett mot vannet.
Vi har stort sett bare kost oss med sol, strand og bad. Inntatt fullt feriemodus og nyter late dager.
Det er mye med dette stedet som forundrer oss. De få gangene vi finner folk på strendene, så forsvinner de like plutselig – i flokk. Stort sett ser vi veldig lite folk på strendene. Ved 2 tilfeller har det rast mennesker ut av trær. Veldig mystisk. Men befolkningen er vennlig og hjelpsom, og det er virkelig fantastisk fint her. Jeg tror vi valgte rett øy i bahamas!
Nyttårsaften ble feiret med middag og mojito. Litt kleint opplegg med fulle, dansende amerikanere, og maten sto ikke i samsvar med prisen. Men jeg klarte å holde meg våken til midnatt og til fyrverkerishowet som var annonsert, men som aldri startet. Så vi så ikke en eneste nyttårsrakett i år. Alt i alt en ganske skuffende feiring, men 2022 kom allikevel og det er en ganske morsom historie. Vi kom jo heldigvis betydelig billigere ut av det enn Fyre festival deltakerne 😉 se «Fyre» på Netflix om du ikke alt har sett den!
Picture perfect! Og det er helt topp å være tilbake i karibien 😀 Karibien har definitivt en spesiell plass i hjertet mitt.
Miami er en ganske deilig mix av amerikansk, latino og karibisk. Alle kan både spansk og engelsk, og man får en litt mer laid back feel av moro i sør florida. Vi elsker tv-serien Dexter og har sett den uendelig med ganger, mye fordi den foregår i Miami, og man blir litt ekstra glad av musikken, menneskene og hele Miami viben.
Baksiden av medaljen er at det er ganske slitent, skittent og med skyhøye priser i høytid/høysesong. Så tirsdag satt vi oss ned for å planlegge hvordan vi skulle feire nyttårshelgen. Karibien lokker jo alltid, og vi var innom flere øyer og muligheter. Det er et puslespill å reise under covid. Tusen ting må sjekkes, og informasjonen er så dårlig at du selv må prøve å få alle brikkene inn i samme brett.
Vi bestemte oss for Grand bahamas (vi har aldri vært på bahamas), og booket flybilletter til onsdag morgen. Da kunne vi bruke test-attesten vi hadde fra Norge fordi den var innenfor 72 timer. Dog var det litt uklart om de godtok at den var fra Norge iom vi hadde vært et par dager i USA. Vi turte derfor kun å bestille en-veis flybilletter og kun 1 natt på hotell, for å ikke risikere å tape for mye om vi ble nektet innreise. Så skulle det søkes om helsesertifikat fra bahamas. Henrik fikk «denied» på første forsøk. Usikkerhet rundt om de godtar mix/hybrid vaksiner som vi har, med både Pfizer og Moderna, og godtok de egentlig at testen vår var tatt i Norge? Men så fikk jeg godkjent, og det viste seg vel egentlig at Henrik bare hadde glemt å laste opp vaksinepasset. So far so good.
Good to go onsdag morgen, og tidlig som vi våkner uansett var vi på flyplassen nesten 3 timer før avreise. Digg med god tid og tid til å slappe litt av på en starbucks tenker vi. Innsjekkingskøen gikk nesten ut av flyplassen… og nesten mer uorganisert enn Miami customs. 2 timer tok det – med munnbind…omsider fremme i skranken sier damen at hun ikke kan sjekke oss inn fordi vi ikke har retur-billett. Og innsjekk stenger om 10 min. Vi finner enn båt tilbake til fort lauderdale 6 dager senere, og Henrik skriver så fort fingrene makter med 1000 spørsmål for å booke en fergebillett. Med 3 minutters margin og heldigvis litt tålmodighet fra innsjekkingsdamen får vi omsider boarding passene våre.
15 minutter før boarding oppdaget vi at køen for sikkerhetskontrollen var omtrent like lang som innsjekkingskøen. Uorganiserte som de er hadde de selvsagt stengt 1 av 4 stasjoner på årets travleste dag. Det er ikke mye man får gjort… og da vi kommer frem til kontrollen er det et kaos. Hver sikkerhetskontroll bås kjører sitt eget sett med regler. I vår kø fantes ingen bokser til å legge ting, så alle eiendeler ble bare kastet rundt. Helt utrolig at vi kom ut der uten å mangle noe. Vi rasket til oss det som var vårt, forsøkte putte det tilbake i vesker og lommer mens vi løp. I mangel på hender og med mye løse gjenstander, kastet jeg igjen på meg boblejakken, og vi løp mot gaten. 2 minutter før gaten stengte var vi fremme hos en hyggelig flyvert som ønsket velkommen. «How are you?» «A bit stressed!» «Why?». Nei, nå skal du høre…var jo ørlite fristende, der jeg igjen sto dødssvett med boblejakken… men vi nikket og smilte og sank ned i flysetene. Tror vi begge er ferdig med Miami airport på en stund…
30 minutter senere landet vi på Bahamas, endelig tilbake i karibien. Null mas på flyplassen og solen skinner! Alt går i skilpadde-tempo, og strendene er helt magiske.
Så etter denne tiraden her om ubrukelig american airline og MIA, skal vi bare skru om hodet fra flystress mode til feriemode, så skal jeg skrive litt mer om Bahamas 😀
Hjem til Oslo etter julefeiring i Sverige. Unngikk en potensiell ferieavlysning ved at vi litt tilfeldig valgte å bli på hytta å se bingolotto på lille julaften i stedet for å dra til Henriks søster for prøvesmaking og «uppesittarkväll». De våknet julaften nede for telling med sykdom, og sånn slapp vi unna den smellen. Julaften ble derfor litt improvisert da vert og vertinne måtte kansellere, men bedre det enn at vi alle ble syke. Og faren til Henrik reddet julen med flott oppdekking for oss som fortsatt var friske. Det ble en hyggelig kveld med masse fine pakker 🙂
Hjemme igjen i Oslo, var det bare å bytte ut vinterklær med sommerklær og gjøre seg klar for tur.
Turen startet jo ikke så bra med 1,5 time forsinkelse i flyet på Gardermoen før avgang til Paris, pga teknisk feil på flyet. Da hadde vi ikke sovet siden vi dro hjemmefra 02:30. Litt kort transit i Paris, og med Charles de Gaulle flyplass, som også med god tid er et eget helvete, så ble det 25min løping med boblejakke og munnbind, vi rakk egentlig ikke flyet, men pga alle krav for innreise til USA var flyet litt forsinket i boarding. Så da kom vi akkurat med flyet; gjennomsvett, tørst, tissetrengt, og det var 10,5 timers flytur foran oss🙈🤯
Men nei, skal ikke klage, for det er ferie, og vi kom frem til South Beach mandag kveld. Det smakte ekstra godt med en iskald corona før vi var i seng før kl 20!
Tirsdag våknet vi tidlig, med sol, 26 grader og ferie! Vi tok oss en liten promenade og endte med ekte amerikansk frokost midt på south beach. Etter litt shopping ble det kaffe, guacemole lunsj i latino kvarteret. Jeg levde opp til ordtaket for slanking; «spis frokost som en konge, lunsj som en prins og middag som en fattigmann», med kun litt fries til middag.
Henrik har holdt hemmeligheten godt, og det var først tirsdag jeg fikk vite noe som helst. Spekulasjonene har imidlertid vært mange fra min side, fra Svalbard til England. Vært super spent i flere uker, og endelig torsdag morgen satt vi på flyet nordover til denne mystiske vulkanøyen i nord.
Lite visste jeg om at jeg skulle tilbringe min 40 års dag på Island. Gåtefullt og eventyraktig, sjokkerende vakkert!
Første møtet med Island var fortryllende. Hvilket landskap som møtte oss! Jeg har aldri sett lignende, og ble ikke så rent lite fascinert.
Jeg ble utrolig overrasket da det viste seg at vi ikke bare skulle bo i nærheten av den blå lagunen, med midt inni! Blått vann på alle kanter, det ryker trolsk fra varmen, og hele hotellet er et storslått syn fra en annen verden.
Etter at vi fikk tilbake pusten etter vårt første møte med både øy og hotell, kunne vi nyte en afternoon tea i idylliske omgivelser.
Hotellrommet (aka suiten) var også helt fantastisk. Kunne lett bodd der i flere måneder. Så da var det bare å legge fra seg mobiltelefon og stress, og nyte til fulle!
Første møte med det deilige vannet (mellom 38 og 40 grader) ga helt lykkerus. Fy søren så digg!
Fredag morgen våknet jeg før 6, spent som et lite barn på julaften. Lå i en myk sky av bomull, en seng jeg gjerne skulle hatt hjemme, og tittet ut på stjerneklar himmel. Det er en fryd å bli 40 i slike omgivelser. Startet dagen med ansiktsmaske, Netflix og ren avslapning. Da vi etterhvert også kunne se de første antydninger til daggry og sol, kunne vi nyte fargene fra sort vulkan, grønn mose, blått vann og glitrende sol rett fra vår egen terrasse.
Private laguner omringet hele hotellet, og man kan svømme mellom de ulike. Man kan også svømme inn i den offentlige blå lagunen (som vi testet mest for å ha gjort det).
Man blir ikke lei av svømme rundt i denne temperaturen!
Før lunsj var vi på spa, og tok «the ritual». Startet med bading og steam badstu. Så var det scrub, leirmaske og alge-maske (vi så ut som alt fra spøkelser til shrek), før vi avsluttet med litt oljer. Og som prikken over i’en fikk jeg de samme produktene i gave av jentegjengen hjemmefra på kvelden♡ Så nå kan jeg ta samme ritual hjemme!
Strålende solskinn hele dagen min, kan nesten se ut som jeg har vært snill i år (og det er jo ikke så vanlig med bursdag i årets mørkeste måned…). Etter flere timer med bad og spa, lunsj, afternoon te og ren idyll, gjorde vi oss klare for en bedre middag på Moss.
Utrolig god mat, og en strålende kveld!
Avsluttet med bursdagskake og rødvin.
Dagen oversteg alle forventninger, og jeg kunne aldri drømt om å få en bedre 40års feiring. Sammen med min kjære♡
Lørdag dro vi ut på eventyr! Litt mer ruskevær denne dagen, og bitende kaldt. Men det er jo litt ekstra trolsk stemning med skyer og tåke.
Vi kjørte «the golden circle», og stoppet flittig på veien.
Første planlagte stopp var Gullfoss.
Det er mektig å se naturen på Island! Det er nesten ikke til å tro at dette er samme planet som vi bor på til vanlig.
Geysirene var et annet høydepunkt.
Fascinerende hvilke krefter som bor i moder jord, og det kjennes ut som kreftene får fritt spillerom på alle plan på denne spektakulære øya i nord!
Siste offisielle stopp på turen var nasjonalparken, hvor vi fikk oss en liten rusletur i magisk landskap.
På vei tilbake mot Reykjavik sa vi farvel til Island i dagslys.
Vi fikk med oss kirken i verdens nordligste hovedstad, men bestemte oss tidlig for å spare litt severdigheter i denne byen for å ha en god anledning til å komme tilbake om ikke for lenge.
Vel tilbake på hotellet, var vi ikke sene med å komme oss tilbake i lagunen. Det varmet godt etter en dag i kulda.
Og med en rolig kveld foran peisen, kunne vi nok begge si oss rimelig tilfredse med helgeturen.
Det fineste hotellet jeg har bodd på noen gang, og alt var tilrettelagt for ren nytelse. For de som ikke har vært på Island – reis så snart som mulig! Bo på The Retreat – blue lagoon. Ta inn den vakre naturen, den luksuriøse settingen, og nyt til fulle! Vi hadde en helt vanvittig bra helg, og vi har allerede begynt å planlegge neste Islands tur (om enn ikke like ekstravagant).
I helgen tok jeg en ørliten tur sørover med en venninne. Hun mangler kun Liectenstein og San Marino for å kunne sette «check» på hele det Europeiske kontinentet, og jeg er ikke vanskelig å be. Så da ble det et drøyt døgn på tur, med kun et mål; slottet i Vaduz, Liechtenstein.
Turen startet grytidlig lørdag morgen, og vi fikk en brunch i München, før turen gikk videre til Zürich. Allerede ved innflyvning kunne jeg se at dette landet har mye fin natur.
Fra den sveitsiske storbyen, tok vi toget videre mot Sargans. Solen strålte og togturen gikk gjennom fantastisk landskap.
Det minnet meg i grunn en del om Norge. Men som en eldre herremann fra Liechtenstein(som hadde vært en del i Norge) så riktig påpekte litt senere samme kveld: «It is kind of similar, but you don’t have the same high mountains».
Med fjell på alle sider, snødekte topper og badende i solskinn ankom vi Vaduz. Med 3 timer før solen gikk ned, hadde vi bare tiden av veien for å sjekke inn på hotellet, se byen og komme oss til slottet.
Heldigvis var ikke byen så stor, så vi fikk med oss det meste før vi ruslet oppover fjellsiden.
Slottet var flott, og vi ruslet rundt i området helt til solen forsvant bak fjellene. Det ble jo noen bilder her 🙂
På kvelden fikk vi oss en utsøkt middag, og et glass fortreffelig lokal rødvin.
God service, nydelig mat og spektakulære omgivelser. Ikke dårlig i en by med 5000 innbyggere:-)
Påfølgende morgen våknet vi til nok en solskinnsdag.
Vi tok turen inn til Zürich og fikk noen timer her også.
Sveits ga virkelig mersmak, så hit skal jeg tilbake.
Det ble en ganske lang vei tilbake til Oslo. Men jeg fikk god utsikt fra flyvinduet, fikk sett den danske Netflix serien Kastanjemanden(sangen sitter fortsatt igjen på hjernen), og vi fikk oss en mellomlanding i Brussel med belgisk vaffel og «skal vi danse».
Det er mye man rekker på en helg om man vil! Et lite energipåfyll i hverdagen, og det trenger vi nå på høsten:-)
Vi er alene igjen, og begynner å kjenne angsten for at ferien snart er over. Men en langhelg er ikke så verst til vanlig, så vi sørger for å utnytte den godt 😀
Og hva er vel bedre enn å se noen andalusiske hester danse?
Den spanske rideskolen er jo verdenskjent, og da jeg så show tittelen: Cómo bailan los caballos andaluces, eller på norsk «hvordan andalusiske hester danser», så var jeg solgt.
Henrik og jeg trappet derfor opp på ridestevne fredag morgen, og det var nydelige omgivelser.
Showet var også underholdende og mektig imponerende.
En ganske spesiell opplevelse faktisk.
Det skal mye jobb, slit og tålmodighet til for å få en hest til å gjøre det her. Se video
Etter formiddagsshowet kjørte vi østover mot Malaga for å tilbringe vår siste fulle feriedag i solen i Benalmadena (ikke langt fra flyplassen).
Her er det ikke spesielt fint, og det er typisk turismen som har ødelagt hele den spanske sjarmen dessverre. Strendene er overbefolket og steinete, du hører norsk, svensk, dansk, engelsk og tysk 80% av tiden. Plaststoler med reklame på alle restaurantene langs strandpromenaden. Anbefaler i grunn ingen å dra hit. Vi hadde litt glemt hvor lite vi likte det, og tenkte mest dra hit fordi det var praktisk å slippe kjøre langt siste dagen. Men det de har er sol og hav, så hvor ille kan det bli 😀
Heldigvis fikk vi god mat begge kvelder, og godt med sol siste dagen av ferien, så alt i alt litt mer positiv til stedet enn da vi først kom.
Nå skal vi kun pakke og dra til flyplassen. Hjemme venter hverdagen med jobb og oppussing. Heldigvis har vi også verdens beste katt som venter, og en god porsjon mer energi 😀
På vei fra Gibraltar var det flere byer langs sørvestkysten vi ønsket å se. Man kan dessverre ikke rekke alle, men vi planla derfor basert på hvor vi hadde tro på best solnedgang.
Første stopp på veien var Tarifa – her Middelhavet møter Atlanterhavet.
Vi dyppet tærne på begge sider, og var enige om at det var omtrent like kaldt.
Det blåste meget friskt i Tarifa, og er også en populær by for kiting og vindsurfing.
På vei til neste by oppdaget vi et hav av seil ved strandlinjen, og kjørte ned igjen til havet. Her var flere kitesurfere enn jeg noengang har sett, og cabarete på en god dag blir bare smuler i forhold.
Vi hadde funnet kiternes mekka åpenbart.
Ganske kult å se på, og ganske fascinerende med så mange kites samlet, som får en til å undre hvordan de klarer å unngå å kræsje eller surre kitene sammen. Det var også en hyggelig strandbar med god utsikt over det fargerike kite universet.
Siste by for kvelden ble Conil de la Frontera. En veldig sjarmerende pueblo blanco (hvit by), med optimale forhold for den perfekte solnedgang.
Nydelig strand, og hyggelige gater.
Vi rundet 30.000 steg for dagen og fikk oss en fin solnedgang, så vi var ganske happy!
Vi har forsøkt tidligere å komme inn i Gibraltar, men da hadde vi glemt passene våre. Og siden dette faktisk er England, er det full passkontroll ved innreise. Denne gangen var vi derfor bedre forberedt. Og klare for nye eventyr.
Vi kjørte ned og parkerte bilen på spansk side, før vi ruslet mot den store klippen som for de fleste er selve symbolet på gibraltar. Jeg liker konseptet med å traske over landegrenser, kanskje er det sigøynerblodet mitt som gjør seg gjeldende 😀
Vel over på engelsk side, kom vi rett inn på rullebanen for fly. Litt kult med gangvei midt i flystripen, selvom det ikke var like underholdende å se fly lande som man kanskje skulle tro.
Og sentrum var vel heller ikke særlig mye å skryte av. Litt som jeg fordomsfullt husker England (uten å ha vært der på 20 år omtrent); støyete, småskittent, med dårlig mat og utrolig nok kom tåken sigende inn også, slik at det fikk dette velkjente grå og triste preget som vi kjenner altfor godt hjemmefra.
Vi gikk derfor fort videre oppover mot klippen, og fant cablecar stasjonen.
Gondolen gikk veldig raskt; «dotter-i-ørene-fort», og på toppen ventet en ape 😀
Mye fin utsikt, morsomme aper og litt klatring ble høydepunktene fra gibraltarklippen.
Vekk var også tåken (nesten) og det ble en veldig varm dag i solsteiken.
Apene hadde null sjenanse eller frykt og lekte rundt oss.
Spesielt baby-apene var festlige med sine ablegøyer og bounzing fra gren til gren.
Vi gikk hele veien ned fra klippen, og møtte opptil flere apefamilier på veien. Stor stas!
Vel nede var vi raske til å krysse grensen tilbake til Spania. Jeg tror ikke det blir noen England tur med det aller første. Når det er sagt så er det behagelig å kunne snakke engelsk istedet for dårlig spansk.
Vi tok noen stopp også tilbake fra Gibraltar. Jakten på skritt (skrittkonkurranse på jobb) og den perfekte solnedgangen fortsatte til langt på kveld. Mer om det i neste innlegg 😉
Nå som det endelig kan reises igjen, og vi alle har fått en liten oppvekker på at muligheten faktisk kan tas fra deg fortere enn du aner, så gjelder det å smi mens jernet er varmt. Gripe mulighetene for nye land, nye kontinenter og nye opplevelser. Så etter vi hadde kjørt Natalie til flyplassen mandag morgen, satte vi nesen mot Afrika.
Vi tok båten fra Algeciras og over atlanterhavet til det mindre bereiste kontinentet Afrika, og byen Ceuta. Når sant skal sies så ligger også denne byen i Spania (Marokkanerne er ikke så lystne på innreise fra turister nå i pandemi-tid), men den ligger iallefall på Afrikansk kontinent og er en avgrenset del av Marokko.
Båten tok kun 1 time over, og det var en ganske fin by. En god mix av spansk og arabisk.
Dragehuset var min favoritt!
Men her var også flotte strender.
Og selvsagt en del kirker og fort, og andre bygninger av stein som ser gamle ut.
Vi gikk rundt det meste av sentrum, men skulle selvsagt ønske vi kunne traske helt til grensen og spasert en tur inn i Marokko.
