Årets jentetur gikk til en tretopphytte i Tinn i Telemark. Det var Camilla og jeg som hadde fått oppgaven med å arrangere turen i år, og denne oppgaven tok vi på alvor. Spesielt den ene Camilla’en (ikke meg), var tidlig ute med å booke og planlegge.
Så her var alt på stell med fullt program.
Fredag formiddag var vi klare for tur.
Og selvom været kunne vært bedre og en del hadde falt av før tur, så var vi tre som reiste veldig klare for en fin tur i villmarken.
Vel fremme i Tinn fant vi hytta som lå idyllisk til ved elven.
Her var verken innlagt vann eller strøm, så det meste ble gjort på gamle måten.
Vi fikk fort fyr på vedovnen, og den varmet heldigvis bra i litt kalde kropper.
Det er litt ekstra hyggelig med levende lys, vedovn og rødvin når det regner ute.
Tapas er enkel mat uten de store forberedelsene, så det passet ypperlig den første kvelden.
Vi kjørte også en runde med escape room, og selvsagt kortspill.
Lørdag morgen var været noe bedre, og vi startet med litt morning yoga.
Finnes verre utsikt til yogaen kan man si 🙂
Morgenstellet ble gjort med litt kattevask fra elva og medbragte «deo-wipes». Og utedo såklart :-O
Lunsjen tok vi på bakeriet så vi slapp oppvasken, før vi tok oss en tur i området.
Det var lite sti, men vi fant mengder av blåbær, tyttebær og fåresopp.
Ganske fint langs elven.
Godt med en tur før ettermiddagsaktivitetene.
Vi hadde bestilt bålpanne matkurs med Isaac i campen.
Bålet var oppfyrt, skinnfellene var på plass, og vi skulle lære å lage skikkelig kortreist mat rett på bålet.
Elgen var fra skogen rundt, selvskutt av jaktlaget. Potet og løk fra bøndene rundt. Einebær fra treet vi satt under var blitt til gele, og fåresopp var funnet rett utenfor campens gjerder. Her var vi de eneste som kom langveis fra.
Denne natten bestemte Lisa og jeg oss for å sove ute. Villmarkens døtre som vi er!
Søndag måtte vi allerede forlate denne hytta som vi hadde rukket å nesten bli litt glad i. Mobilbatteriet var dødt, og bare det er jo en ukjent «krise».
Vi svingte mot Rjukan for å ta turen opp Gaustatoppen før vi skulle hjem.
Det er flere år siden jeg har gått denne toppen nå, så det var et hyggelig gjensyn.
Vi holdt god fart opp, uten de helt store pausene, og var oppe på drøyt halvannen time.
Vi så tåken var på vei innover da vi nærmet oss toppen, og satt inn et ekstra gir.
Rimelig fin utsikt!
På toppen fikk vi oss en etterlengtet vaffel 🙂
Tror det sies at man kan se 1/8 av Norge fra denne toppen. Helst uten tåke…
På vei ned var det bratt, men ned kom vi uten de helt store skadene heldigvis.
Nok en flott tur med norsk natur 🙂
