Belizimo

Blogg

Nytt år og nye muligheter

Godt nyttår! Nå er 2019 offisielt igang, og jeg er spent på hva det nye året bringer.

Jeg hører ofte på Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjords podcast mens jeg går til jobb, og jeg kjenner meg veldig igjen i Synnøves besatthet av å starte nye ting på rett dag. Et nytt prosjekt eller en ny vane kan liksom ikke startes på en random onsdag. Ikke i min verden iallefall. Så for alle de mindre prosjekter får man ta til takke med å starte på mandager – da er det ny uke og nye muligheter. Men til de store tingene trenger man 1.januar. Her kan man liksom gjøre de store endringene.

Man har jo de mer vanlige målene for det nye året; trene mer, spare mer, tjene mer, spise mindre godis osv. Men disse er nå ganske oppbrukt, og alt for lite konkrete til å faktisk gjennomføres. Dessuten er disse fornuftige ting, som ikke nødvendigvis gjør deg gladere. Så her er en liten sniktitt på deler av min liste for 2019, på min liste er det kun morsomme ting i år:

  • Besøke minst 5 nye land
  • Gå til 1-2 nye fjelltopper
  • Tilbringe minst 1 natt i telt
  • Kjøpe meg nytt kamera

Listen blir lengre for hver dag. I realiteten er det jo en hel del mer fornuftige ting som jeg må gjøre i 2019 også (få fast jobb, ta eksamen etc), men jeg velger å fokusere årets nyttårsforsetter på bare det positive og morsomme!

Men det er noe spesielt med et nytt år. Det er liksom en clean slate eller en «do-over» om man vil. Nytt sengetøy (selvom det sist ble skiftet bare for få dager siden), ny mascara (selvom det er mer igjen av den gamle), ny tannbørste (skulle det vært, men jeg glemte kjøpe nye). Småting for å markere det nye året.

Men i siste del av 2018 har jeg også virkelig fått ryddet opp i mitt digitale liv også. Jeg har sikkerhetskopiert alle bilder, og det er en enorm jobb. Jeg har sikkerhetskopiert og lest igjennom hele bloggen min for 2018. Det er så koselig å lese! Sikkerhetskopiert epost og alle dokumenter. I tillegg har jeg slettet og formatert hele mac’en min, så idag på første dag i nytt år kan jeg starte en «ny» mac med blanke ark der også. Gleder meg til å se hva 2019 skal fylle den med.

Igår på nyttårsaften ble en rolig kveld for oss. Jeg har jobbet hele romjulen og i går også, så det var ikke mulig for oss å få til nyttårsfest i Sverige eller på norsk hytte i år. Og siden de fleste vi kjente da var enten i sverige eller på hytte, så var vi hjemme sammen med den lille katten.

Men vi hadde lagd store planer for full kalkunmiddag. Det eneste problemet var at vi hadde glemt å kjøpe kalkunen på forhånd…og den skal jo rekke å tine. Så da fikk vi igår ettermiddag (1 time før butikkene stengte), finne en backup plan. Og så glade vi endte med å bli for den b-planen. Menyen ble til slutt satt og vi kunne nyte baconsurrete dadler til forrett, asiatisk ribbe med fantastisk clementine-salat til hovedrett og multekrem til dessert.

Det ble bortimot den perfekte middagen. Utrolig nok og mot alle odds!

Og katten klarte seg uten å brenne opp halen på alle de levende lysene. Suksess!

Da klokken nærmet seg 24 løp vi en liten tur ut og opp i parken. Her var fullt fyrverkerishow over hele byen.

Vi fortet oss hjem igjen da det stilnet, nyttårsaften og raketter er ikke stas for små firbeinte venner. Men med både Matte og Husse hjemme for å passe på, gikk det ganske bra.

Godt Nyttår!

Share

Vakre Wien

På vår siste dag i Wien hadde vi mer stang inn, og byen visste åpenbart hva som skulle til for å lokke oss tilbake, så vi kunne forlate byen med tanken om at vi må tilbake hit flere ganger.

Solen skinte, temperaturen var hakket bedre, vinden hadde stilnet og morgenen gikk på skinner. Bokstavelig talt. Vi var jo såpass urbane og lokale nå at vi «u-bahner» rundt, og hopper fra linje til linje som befolkningen selv.

Vi ruslet en morgentur under knallblå himmel i Praterparken.

Krysset elven.

Og fikk til og med rett kaffe. Vi trengte ikke engang kaffen for å tine opp.

Deretter dro vi forbi Hundertwasserhaus.

Fascinerende design på denne gamle bygningen.

Og den skiller seg virkelig ut fra resten av den klassiske arkitekturen.

Jeg fikk vel ikke riktig nok av de tradisjonelle «wien-byggene» heller jeg.

Det ene vakrere enn det andre!

Så vår siste dag ble benyttet til å virkelig kose oss.

Gatelangs…

Og så spiste vi oss igjennom det siste av mer eller mindre kulinariske opplevelser som må inntas i Wien.

Nemlig Sacher torte og Apfelstrudel.

Og med det var ferien over for denne gang… nå venter romjulsdager, julegaver og en søt, «liten» katt i den vante hverdagen.

Share

Jul i Wien

Julaften ble en ganske rolig dag for oss. Da vi omsider kom oss opp av sengen og ut av hotellet møtte vi blå himmel og strålende sol. Vi ruslet derfor mot sentrum. Restauranten vi hadde sett oss ut hadde stengt, og nå begynte jeg å bli enormt sulten. Som liten hadde jeg ingen problemer med å spise 1 kg sjokolade til frokost. Og jeg forsøker fortsatt…flittig… men dessverre blir jeg nå kvalm dersom jeg ikke får noe næring i tillegg. Så da ble det Wurst fra en av de mange markedsbodene.

Det er jo sånt man må spise her i Østerrike.

Vi hadde lite på programmet denne dagen, så vi gikk for det meste rundt. De fleste steder vi ville besøke hadde stengt, så vi testet litt ulike cafeer.

Gikk rundt i gatene og tok inn julestemningen og folkelivet.

De pynter pent til jul her i Wien.

Så dro vi tilbake til hotellet og sov oss igjennom en julefilm før vi gjorde oss klare for julemiddag.

Middagen spiste vi på The Guesthouse Brasserie&Bakery. 4retters middag spesiallaget for julekvelden. Vi fikk røye, andesuppe, rådyr og dessert.

Det smakte himmelsk! Veldig hyggelig restaurant, og meget vellykket servering.

Igår, på juledagen, hadde vi mest stang ut. Det var blitt betydelig kaldere over natten, i tillegg vartet Wien opp med regn og iskalde vindgufs. Første sted for dagen var Naschmarkt (byens største marked), som selvsagt var stengt. Det hjalp ikke at jeg som kartleser hadde guidet oss 20 min gange (i kaldt regn), i helt motsatt retning. Vi fikk ikke engang rett kaffe på Starbucks, da vi hoppet innom for å tine tær og fingre.

Så da ga vi opp den romantiske tanken om 1 times hyggelig spasertur bort til Schonnbrunn slott. Vi kjøpte oss kollektiv-billett og tok U-bahn. 10 minutter senere var vi ved slottet, og det hadde stoppet og regne.

For et slott!

Med julemarked på slottsplassen, og jeg fikk meg litt obligatorisk gluhwein (med suvenir-kopp), for å tine litt igjen.

Deretter U-bahnet vi oss videre til Innere Stadt – bykjernen. Vi besøkte den spanske rideskolen.

Tittet rundt på livet.

Og frøs halvt ihjel.

Begge spisestedene vi hadde sett oss ut hadde 150-200 meters kø, og vi var så kalde at selv en drink på Skybar ikke klarte å skyve kulden ut av skjelettet.

Etter 2 forsøk på stengte Thairestauranter også, var vi nære på å dra hjem uten middag. Men heldigvis fant vi en indisk restaurant som var åpen. Og som, foruten julemiddagen, kunne gi oss den beste maten vi har smakt på reisen.

Aller best var det å komme tilbake på hotellet, hoppe under dynen, og se Love Actually. Da er det jul da!

Share

God Jul fra Wien

Så har vi ankommet julebyen Wien, og jeg må jo si WOW! Fra vi gikk ut av togstasjonen har jeg vært forbløffet og fascinert av disse store, flotte bygningene.

Den ene bygningen flottere og mer pompøs enn den forrige. Og jeg har helt gitt opp å holde styr på hva de forskjellige bygningene huser. Her har selv det kjedeligste museet en bygning nærmest som et slott å regne.

Og slott finnes det jo en del av også. Foreløpig har vi besøkt Belvedere slott.

Med julemarked på slottplassen.

Resten av gårsdagen gikk vi mye rundt. Vi tråkket oss nærmest igjennom hele byen. Og tok innover oss alt det staselige.

Det er jo så pent! Flotte bygninger i lyse farger. Ikke grå betong som hjemme (selvom vi har flotte bygninger og blokker hjemme også). Men her har de tatt både størrelse, prakt og utsmykning til et helt nytt nivå.

Det minner tidvis litt om Washington. Men det ligger litt mer i detaljene fremfor størrelsen her.

Vi besøkte julemarkedet på rådhuset. Dette er nok det største julemarkedet i Wien.

Og kommer du ikke i julestemning her, så kommer det aldri.

Før julekonserten spiste jeg (som seg hør og bør i Wien) Wienerschnitzel på en flott og ærverdig restaurant. Og så ankom vi Stephansdomen rett før kl 22.

For en kirke! Den er praktfull.

Både utenfra og innenfra.

Konserten var en julekonsert med klassisk musikk, med innslag av Mozart. Vi er vel ingen av oss spesielt glad i klassisk musikk, men det er jo sånt man må oppleve i Wien. Det ble for mye Mozart og for lite «på låven sitter nissen» for min smak, og jeg fikk inntrykk av at han Mozart må ha vært et dypt depressivt menneske med all den dystre musikken. Men det var et høydepunkt da de spilte og sang «Ave Maria».

Glad for at vi dro på konserten, og det er fint å ha opplevd, men det blir nok en god stund til neste gang vi drar på klassisk musikk konsert:-)

Nå er det julaften morgen. Her er hamstret opp med godis.

Julepysjen er på. Og jeg gjør meg klar for å se «reisen til julestjernen».

Det beste med mine juletradisjoner er at jeg kan ta de med meg hvor som helst i verden!

GOD JUL fra Wien

Share

Bratislava

Noe av det beste med å reise er å våkne første morgen i ny by. Jeg våkner som regel tidlig, som et barn på julaften, super ivrig på å starte dagen. Og mens Henrik fortsatt sover, planlegger jeg hele dagen, med reiseruter, restaurantforslag og severdigheter.

Igår var intet unntak. Bratislava er en relativt liten by, så alt ligger i gåavstand. Det passer oss perfekt!

Vi fikk med oss presidentpalasset og en katedral før frokost på Urban House.

Og så var det bare å traske gjennom byen.

Det var finest i gamlebyen.

Masse trange brosteinsgater, julemarkeder og en ny café hver 10.meter.

Og såklart alle de mer eller mindre kjente bygningene.

Og min favorittstatue; Men at work.

Vi krysset Donau over UFO-bridge.

Og tok en tur opp i UFOen for fantastisk utsikt over Donau og Bratislava.

Og så klatret vi opp til slottet.

I små, trange gater med trapper av brostein.

Det var god utsikt herfra også.

Og slottet var helt enormt!

Ellers ble det mange kafeturer denne dagen. Det er jo derfor man er på ferie – for å slappe av.

People-watching på café som serverer gratis Sangria kan jo ikke slå feil.

Da solen gikk ned og det ble mørkere, forandret byen seg. De tomme gatene tidligere på dagen var nå fulle av folk. Og det det var blitt ordentlig liv på julemarkedene.

Da var vi mette på opplevelser for dagen, og ruslet tilbake til hotellet for avslapning før middag.

Bratislava har vel ikke helt sneket seg inn i hjertet mitt, og jeg er litt usikker på hva jeg egentlig synes om byen. Den minner i grunn litt om Oslo, og blir familiær og ukjent på samme tid. Vi får se med tiden hvilke inntrykk jeg sitter igjen med. Uansett var vårt lille opphold bra, og det er gøy å ha blitt litt kjent med «Peter Sagan»-land:-)

Share

Juleferie

Endelig er julen her for fullt, og med det følger en etterlengtet ferie!

Selvom det ikke er så lenge siden vår forrige tur, kjennes det som at det er en halv evighet siden jeg så noe annet en gråtunge Oslo og den medfølgende repeterende hverdagen. Denne turen har jeg derfor gledet meg stort til!

Uthvilt fredags morgen, med drøye 8 timer effektiv søvn, var det i virkelig julestemning jeg våknet. Fri fra jobb og ferdig pakket, kunne jeg late meg helt til avreise kl 11.

Jeg fryktet store folkemengder og mye kø på Gardermoen, men her var det omtrent som vanlig. Innsjekking hadde jeg gjort dagen før og sikkerhetskontrollen tok ca 5 min. Vi hadde derfor svært god tid og kunne senke skuldrene for fullt mens vi ventet på flyet (som selvsagt var 1 time forsinket).

Vel fremme i Wien kunne vi starte jakten på buss til Bratislava. Det viste seg å være enkelt å finne bussen, men ikke like lett å komme på. Man måtte ha billett for å komme på, men iom busselskapets nettside ikke fungerte måtte man på bussen for å kjøpe billett. En klassisk «hva kom først av høna og egget» situasjon. Vi var ikke så gode på det slovakiske språket heller, så det ble litt trøblete. Men til slutt kom vi på, fikk billett og fikk seter.

Bussturen var kun 1 time, så vi var kjapt fremme i Bratislava. Neste etappe ble da å finne hotellet, som selvsagt lå på motsatt side av byen enn bussterminalen.

Vi fant ut at det ble enklest å gå. Skulle kun ta 25 minutter og vi hadde kun håndbaggasje. Vi fikk på den måten en liten tyvtitt på byen også. Det var mørkt, og byen minnet i grunn om Oslo. Ganske grå, en del slaps, rundt 0 grader og passe liten. Men frem kom vi:-)

Hotellet var en opptur. Jeg var litt spent siden det var et litt spesielt hotell jeg hadde valgt. Litt moderne variant av det jeg tenker er «Slovakisk interiørstil». Men det var fresht og kult, som jeg hadde håpet, og ikke minst; varmt og godt!

Rommet var også skikkelig fint:-)

Restauranten på hotellet var helt fullbooket, så vi bega oss ut på vandring igjen. Vi fant en restaurant som kunne tilby slovakisk mat. Og det var vel ingen kulinarisk opplevelse, men det kjentes ut som det er sånn jeg har forestilt meg Slovakia. Mye brunt, rustikt og «gammeldags».

Nå er julepysjen på, og feriemodus inntatt. Her skal vi kose oss:-)

Share

Julestemning

Det er jo mange år siden jeg har fått oppleve førjulstiden i Oslo, så i år har jeg forsøkt å nyte det etter beste evne. Gatene er pyntet med julelys, det er nisser i alle butikker, julemarkeder rundt hvert hjørne og til og med hvit snø har vi hatt.

Hjemme og på jobb koser vi oss med julekalendre, pepperkaker og mengder med gløgg. Jeg elsker førjulstiden!

Pepperkakebaking med mamma og søster har jeg også fått til denne uken.

Nå er det også helt innafor å spille julesanger, og jeg synger med av full hals.

Det er imidlertid fullt program i førjulstiden. Julehandel, sosiale tilstelninger og annet program. I tillegg må man jo jobbe og sove også, så desember er i grunn litt kort.

Første helgen i desember var Henrik og jeg på julegrantenning ved universitetet.

Forrige helg besøkte vi julemarkeder og feiret Henriks bursdag.

Og denne helgen var det jentenes julebord.

Med fantastisk god mat på Vaaghals.

Nå til uken avslutter jeg den norske førjulstiden med julekonsert i Østerås kirke, før vi på fredag setter oss på flyet til Wien og Bratislava.

Share

Marrakech

Som tatt ut av et eventyr! 1001 natt rullet igjennom hodet i det vi ankom denne kaotiske og sjarmerende byen. I Marrakech spilles det på alle dine sanser.

På torget Jemaa el Fna kommer det hele sammen til et slags uvirkelig skuespill. Noe sånt du aldri visste fantes, og som du kun trodde hørte hjemme i eventyrbøkene.

Det er et mylder av lyder, lukter, folk, ting, dyr og smak. Fløytespill, slanger, røkelse, krydder, røyk, bønnetårn, esler, aper og selgere. Inntrykkene er så mange på engang, at man ikke riktig rekker å fordøye alt.

Og i «soukene» (markedene) selges mat, lær, tinn, vesker og klær i hulter og bulter.

De trange gatene med salgsboder så langt øyet kan se, er nok et mekka for kjøpsglade og prutevillige turister. Og Henrik fikk forsøkt seg flere ganger da han ville kjøpe et hjemmelaget sjakkbrett. Men jeg hadde nok med å se, lukte, høre og føle. Forsøke å ta innover meg alle inntrykk.

Gatene er bygd opp som en slags labyrint, og det er helt umulig å ikke gå seg vill. Men man vil gå seg vill, for før eller senere kommer man ut på torget igjen. Jeg visste til slutt ikke forskjell på høyre og venstre der de trange gatene snirklet seg rundt til et virvar. Men Henrik navigerte stødig.

Rundt i disse gatene tilbragte Henrik og jeg ettermiddagen og kvelden på tirsdag. Og da vi trengte en liten pause fra kaoset fant vi oss en café med takterrasse i 3.etg, med utsikt over hele torget.

Her så vi slangetemmerne, historiefortellerne og gjøglerne på avstand, og nøt solnedgangen over byen.

Det er en vakker by!

Ikke vakker som i moderne, ren og fresh by, men vakker som i en svunnen tid. En by ulikt alt jeg har sett før.

På kvelden spiste vi (les jeg; Henrik har knapt spist siden han ble dårlig) på en veldig sjarmerende restaurant, med ekte Marokkansk mat.

Jeg valgte kylling Tajine igjen. Det føltes safe. Og det var godt!

Fantastisk stemning i restauranten. Igjen fikk jeg følelsen av å være i et eventyr.

Når jeg skriver dette sitter jeg på takterrassen der vi bor, hører fuglene kvitre og ser soloppgangen.

Vi bor i en riad som er et tradisjonelt marokkansk hus, med en hage i midten. I Marrakech finnes det hundrevis av riader. Vår riad er midt i hjertet av Medina, midt i kaoset. Men innerst i en sånn trang gate, bak den brun/sorte døren som man såvidt kan tyde navnet «Riad Tawargit», inne i hagen, her er det stille.

Her kan man finne ro, iallefall helt til man igjen velger å forlate den trygge havnen, og beveger seg ut i kaoset igjen.

Og vi måtte selvsagt ut på onsdag morgen. Jeg ville oppleve mer! Jeg hadde fått min lille pustepause etter en natt på riaden med dårlig søvn siden sengen var så hard som en trebenk.

Jeg var klar for nye inntrykk, og tok med Henrik som anstand, ut i kaos og mylder. Morgenrutinene i salgsbodene var igang. Byen våknet til liv.

Og så var lydene og luktene igang igjen der vi stødig manøvrerte oss i sikksakk forbi boder, esler, hester, folk, mopeder og biler. Vi var selvsikre nå, dette hadde vi gjort før. Som at det var en helt vanlig onsdag i en helt vanlig by.

Vi stoppet på en fortauskafe, tok en slags kaffe(men de hadde glemt å ta i kaffe, så det var kun varm melk), så på livet og virvaret.

Så sjekket vi ut fra vår fredfylte riad, og nøt de siste solstrålene fra en takterrasse på torget med Atlasfjellene som en snøhvit ramme rundt det hele.

Skal man til Marokko anbefaler jeg 2 hovedsaklige ting; dra til Marrakech og ta med mengder av anti-bac!

Share

Mot nye eventyr

Tirsdag morgen våknet Henke fin i formen igjen, og var klar for å slikke litt sol før vi skulle dra.

Jeg som var ganske solbrent fra dagen før, tok meg heller en rusletur rundt hotellet i finværet.

Veldig fint hotell; Hyatt Taghazout Bay. Ligger omtrent 5 min fra Taghazout og 20 min fra Agadir. Mye for pengene!

Jeg tittet rundt på byggearbeidet nedenfor hotellet.

Og på kokkens grønnsakshage.

Kult å se aubergine på busk.

I 12 tiden sjekket vi ut og satt oss i bilen. Nå var jeg klar for Marrakech.

Det var ikke mange stopp jeg fikk gjennomslag for, men et par.

Må si jeg fortsatt synes haugene av sand og stein er ganske mektige.

Fascinerende landskap langs motorveien, selvom gutta ikke var enig.

Dette er jo noe jeg ikke er vant til å se. Det er jo nesten ørken. Knusktørt. Hvem vet sistgang det regnet her.

Fine veier i Marokko, og med Henrik bak rattet gikk turen knirkefri. Vi ankom Marrakech på estimert tid, og fikk levert tilbake leiebilen.

Opplevelsene i Marrakech blir det et eget innlegg om, det er en helt unik opplevelse.

Share

Bursdag

Mandag våknet jeg til strålende sol, og jeg nærmest spratt opp av sengen. Dessverre hadde Henrik blitt dårlig kvelden i forveien, så han var fortsatt i rimelig dårlig form på morgenen. Det var altså ingen stor fanfare med bursdagssang for meg denne dagen.

Jeg sendte melding til det andre rommet, men der lå også Ronny nede for telling. Kun meg som var i fin bursdagsform…

Så da tilbrakte jeg dagen alene ved bassenget.

Det var knallsol og nesten varmt, så jeg klarte meg fint med podcasts og hyggelige bursdagsmeldinger fra nært og fjernt.

Henrik karret seg såvidt ned for å holde meg med selskap i lunsjen, og ligge litt på solsengen, før han på nytt måtte kaste inn håndkleet.

På ettermiddagen kom jeg opp på rommet, knallrød som en tomat. Selvom det bare er et-par-og-tyve grader her, og litt dis over solen, skal man si solen tar tak. Med kun 1 dag å sole seg på, fikk jeg sørge for å gjøre det ordentlig:-)

Henrik følte seg ørlite bedre på kvelden, så vi kunne dra til Agadir for bursdagsmiddag.

Vi strollet langs strandpromenaden.

Litt færre folk igår enn på lørdag, så det var fint.

Vi spiste som annonsert på restauranten Pure Passion.

Det var deilig mat, kanskje den beste på turen. Henrik spiste ikke så mye, men han fikk i seg 3 glass appelsinjuice.

På vei hjem så jeg Henriks uttrykk forandret seg da vi satt i taxien. Jeg var mest bekymret for om den slitne taxien vi satt i virkelig skulle klare seg hele turen eller om den bokstavelig talt skulle falle fra hverandre. Henrik hadde mer enn nok med å kjempe mot appelsinjuicen. Han ble hvitere og hvitere i ansiktet. Men rakk akkurat komme inn på rommet før alt kom opp igjen…

Sånn alt i alt var vel ikke dette den beste bursdagen jeg har hatt, men nå håper jeg begge gutta er friske igjen idag, så jeg kan få selskap til middag og sightseeing i Marrakech.

Share
Translate »