Så har vi ankommet Egypt, og hvilken fantastisk følelse det var å komme ut av flyplassen her. Tilbake til 30+ varmegrader og ute av Tunisia. For å virkelig gjøre litt stas på oss selv, som vi syntes vi fortjente etter Tunisiaoppholdet dro vi rett til Giza og sjekket inn på et flott hotell; Marriott Mena House.
Første glimt av pyramidene var ganske mektig. Må si jeg synes disse er på et annet nivå enn de templene vi har sett på vår vei, inkludert Angkor Wat. Skikkelig kult!
Vi delte en øl på terrassen før vi gikk til middag. Og det var ganske herlig å føle seg mett for første gang på en drøy uke. Og med den utsikten!
Dagen etter tok vi bena fatt for å utforske pyramide områdene. Strålende sol og fantastisk byggverk.
Tenk hvordan disse så ut da de var nybygd. Wow!
Sphinxen var også ganske utsøkt. Litt slitt av tidens tann, men allikevel meget vakker.
Et skikkelig høydepunkt for oss, og på et helt perfekt tidspunkt.
Etter en fin lunsj ved hotellet, med utsikt over pyramiden og 24 timer i «sus og dus» på luksushotell, var det på tide å gå tilbake til budsjett reiselivet.
Og hva roper vel ikke budsjett mer enn 10 timers reising gjennom egypt med offentlig veitransport. Ingen andre turister her, kun lokale, og det sier vel sitt.
Bussen skulle ta 5,5 time, men tydeligvis gjelder african time også i nord-afrika. Bussjåføren røyket inne i bussen mens han kjørte. Og man undrer seg jo hvordan han velger å bli bussjåfør i Egypt med så mye road rage. Ikke var det setebelter heller, hvilket jeg er svært lite glad i, men hva skal man gjøre. Det fascinerende med denne ekstremt lange kjøreturen var landskapet. Det finnes omtrent ingen bebyggelse utenom byene. Bare mil på mil med sand, sandstein og leire. Ren ødemark.
Men frem til Hurghada kom vi. Utrolig nok. Og her skal vi slikke sol, slappe av og nyte det vakre vannet i perfekt temperatur.
Vi har dessverre ikke blitt mer fornøyd med verken tunisisk folk eller land siden forrige innlegg. Temperaturen har heller ikke steget nevneverdig. Det har i grunn vært ganske trist, og vi kuttet tiden vi hadde planlagt her med 1 uke, og drar heller videre. Livet er for kort til å bli steder vi mistrives. Og som en kort oppsummering; vi skal aldri tilbake til Tunisia. Det er helt sikkert!
Folket spiller en stor rolle i hvilke steder vi liker. Og til tross for fantastisk hav og strender (veldig bortkastet her spør du meg), så hjelper det lite når resten er så dårlig.
De gaper, skriker og fremstår veldig aggressive. Både mot oss og mot hverandre. Jeg har ved flere tilfeller sett både voksne og barn sparke uprovosert på de hjemløse kattene her. Og det er vel dråpen som får begeret til å renne over for oss begge. Behandler du dyr så dårlig, er du ikke min venn. Punktum. Dessuten forsøker de lure oss for penger hele tiden. Og det helt uten sjarm og glimt i øyet. Plomberte dekket på bilen for å dra ut en fiktiv parkeringsbot. Nekter å gi tilbake vekslepenger i matbutikken, og selv i bomringen forsøker de grafse til seg noen kroner ekstra – hver gang. Det hjelper jo ikke på inntrykket at jeg har hatt vondt i hodet 4 av 8 dager her, jeg som omtrent aldri har vondt i hodet. Det skyldes nok den konstante passive røykingen og mangel på næringsrik mat. Det røykes overalt her både inne og ute, og alt stinker røyk, inkludert vi. Det trives vi dårlig med.
Så en beklagelse til det tunisiske folk, det finnes sikkert perler her også, men vi har for det meste møtt svin. Og jeg kan ikke anbefale noen å dra hit. Om du ikke likte 90-tallet veldig godt, med dårlig mat, røyking inne og ikke bryr deg så mye om hvordan folk er.
Vi var en tur i Sidi Bou Said. Gammel gresk bebyggelse.
Da hadde vi ikke spist på et par dager, og jeg var helt tom. Fikk meg en ganske god smultring. Helt uten næring og kun sukker og fett, som alt annet her, men det fikk meg igjennom dagen.
Hvordan de overlever med alt sukker her er uforståelig. Kanskje det er derfor de blir så aggressive. Vi bestilte en vanlig kaffe mokka, og endte opp med en enorm dessert. Vanskelig å finne kaffen i det sølet her…
Nei, her er det ikke mye pent å si. Men de har vanvittig klart og fint vann, det skal de ha.
Og våre beste minner herfra må nok være de enormt mange hjemløse kattene. De har vært til stor hjelp når vi kun har orket spise et par biter av maten for å dekke den absolutt verste sulten.
Henrik har fått seg nye bestevenner hver dag, og de er vanvittig søte.
Nå reiser vi heldigvis videre, og er meget klare for nytt land og nye muligheter 😀
Vi har ankommet det afrikanske kontinentet og første stopp er Tunisia. Her sitter folk på te salonger og røyker, drikker nasjonaldrinken mynte-te, mens de ser på Ronaldhino spille tidenes fotball. Utenfor kjører gamle Ford focus’er i et solid kaos uten trafikkregler. Året er 2004, og det kan virke som om det var da tiden stoppet i Tunisia.
Det fremstår som dette var et sted med blomstrende turisme på 90-tall og tidlig 2000 tall, men så stoppet det bare. Kanskje var det terrorangrepene, kanskje var det finanskrisen eller 9/11, jeg vet ikke. Nå virker det som det kun er de aller mest trofaste turistene igjen, og det bugner av nedlagte og falleferdige hoteller dessverre.
Vi har leid en leilighet rett utenfor Hammamet. Ble møtt av en dromedar i hagen da vi kom, og det gir jo litt ekstra krydder i tilværelsen 😀
Hammamet er en sjarmerende småby, med sentrum rundt rundt havnen. Gammel «araber» bebyggelse med litt greske innslag.
Og strendene er fantastiske her. Store, lyse og med klart turkist vann. Det er bare litt for kaldt enda. Vi hadde feilberegnet at Tunisia faktisk er rimelig langt nord, og var ikke forberedt på 23 grader på dagen og 16 grader på natten. Hadde vi kommet rett fra norsk vinter ville vi nok satt mer pris på temperaturen, men jeg krøllet meg inn boblejakken innendørs her før jeg fant ut at det var varmeapparat i leiligheten.
Vi har leid bil og tatt noen turer til både Nabeul, Sousse og Monastir.
Det er fin kystlinje hele veien her, og medinaene er sjarmerende.
Men hele veien får vi en følelse av et forlatt og ganske sjelløst land.
Vi har absolutt møtt noen hyggelige folk også her, men de har mye fransk i seg. Lettfornærmede og ganske ufine. Spesielt når man ikke kan fransk. Og vi kan dessverre særdeles lite fransk. Men kanskje er de veldig like oss nordmenn, vi er vel lite sprudlende frem til solen skinner i mai og vi kan komme ut av hiet vårt. Så vi venter på bedre vær og temperaturer og satser på at byen kommer mer til liv 😀
Da vi kjørte over broen i Istanbul som skiller Asia fra Europa var det med en ganske god følelse. Først og fremst fordi det alltid er stas å være tilbake i mer hjemlige trakter etter en lang reise, men også fordi vi nå har vært lenge nok i Asia. Mye har vært bra, men det er definitivt ikke vårt favoritt kontinent.
Istanbul derimot er en virkelig vakker by. Og jeg har ikke vært her siden jeg møtte min søster her på hennes «jordomseiling» for veldig mange år siden. Jeg likte byen godt den gangen også! Det er liksom akkurat passe annerledes; man merker godt at man er i «utlandet», samtidig er det passe moderne og utviklet nok til at man får alle bekvemmeligheter man er vant med hjemmefra.
Tyrkerne er et fantastisk folk. De snakker rimelig rett fra leveren, alltid med et smil, et glimt i øyet og ingen unødvendig høflighet. Så Henrik fikk en fin kommentar på gaten om at håret hans nok trengte en klipp – hvilket han jo er meget klar over fra før 😀
Bukkingen fra Japan sitter i enda hos meg, men i Tyrkia kan den virkelig legges bort. Så gjenstår det å se hvor hardt den sitter – vi går fortsatt på venstre side når vi møter noen, jeg følte vi konstant kjørte på feil side av veien (høyre) i Oman og Henrik skrudde på vindusviskeren hver gang han skulle blinke. Vaner er vonde å vende 😀
De har jo en del fine moskeer i Istanbul også. Så litt sightseeing fikk det bli. Husket imidlertid ikke at det var så mange moskeer.
Så vi spaserte rundt i gamlebyen.
Mye flotte bygninger, og solen gjorde det akkurat varmt nok til at vi slapp jakke.
Og når man har fått nok av hustle and bustle, folk og fe, kan man ta seg en matbit. Med all lukten i gatene fra tyrkisk kebab blir man fort ganske sulten 😀
Og dessverre ble det kun et kort stopp denne gangen. Vi avsluttet kvelden med nydelig mat, utsikt over broen mot Asia, og moskeen bød på både «underholdning» (høye lyder som jeg antar er bønn) ved solnedgang og et vakkert skue. Vi kommer nok helt sikkert tilbake til både Tyrkia og Istanbul innen ganske nær fremtid 😀
Vi fortsetter i araberland, og neste stopp var Dubai i De forente arabiske emirater. Byen som gjør drømmer til virkelighet. Og hvis man ønsker seg 70 km ekstra med strandlinje, for å ta i mot flere turister og investorer, ja så lager man det. Ingenting er for stort, for bra eller for dyrt. Men når vi først skulle dra til Dubai, fikk vi gjøre det skikkelig tenkte vi og fant en bra deal på hotell ute på «palmen»; Palm Jumeirah.
Et menneskeskapt underverk innen ingeniørkunst og kreativitet.
Og definitivt ganske spektakulært!
Utrolig nok fikk vi en free upgrade til rom med balkong akkurat når vi trengte det mest, så det var fantastisk!
Utsikt fra balkongen og strålende vær!
Men Dubai er vanvittig dyrt lærte vi fort. 350 kroner for 3 kaffe. What? Heldigvis har vi lært oss å leve greit på luft og kjærlighet. Og innkjøp av bananer på matbutikken hjelper jo litt det og. Det er hvordan man gjør Dubai på budsjett 😉 Måtte le litt da servitrisen spurte hvor vi var fra. Norge, svarte vi. «Norway is really nice, but very expensive» svarer damen. Da satte jeg vannet i halsen, og kunne ikke unngå å komme med en replikk tilbake. Eh nei, Norge er såvisst ikke dyrt sammenlignet med verden lenger.
Så med konkurranselyst til å bruke enda mindre penger enn noe annet sted, levde vi livets glade dager ute på palmen.
Hotellet hadde privat strand, og solsengene var faktisk gratis for gjestene på hotellet. Det passet oss utmerket, og vi kunne leve det late liv med sol, sand, hav og gratis flaskevann fra rommet. Masse bading!
Vi hadde sett for oss en tur til Burj Al Arab. Denne ikoniske bygningen som på mange måter representerer Dubai. Men for denne gang fikk vi nøye oss med å se den på avstand.
Dubai har i grunn mye kule bygninger. Jeg tok en løpetur langs strandpromenaden på morgenen. Løp forøvrig altfor sent (kom ikke ut før 07:50) og det ble så varmt at jeg var redd jeg skulle besvime de siste kilometerene.
Men for å kunne beundre Atlantis hotellet på nært hold, ble det 6,5 km hver vei og 1,3 mil totalt. Det er egentlig for langt for meg – spesielt med ørken varme. Men det gikk greit på vei til, så bygningene kunne jeg nyte til fulle!
Det er sikkert mye vi kunne sett og gjort vår første gang i Dubai, men i blant er det deilig å ta fri fra sightseeing. Vi har hatt noen meget deilige dager i Dubai og jeg føler vi fikk sett det viktigste; palmen 😀
Fascinert av dette landet Oman. Et hittil ganske ukjent land for meg, og første gang vi er i araberland. Etter Natalie og Mateo dro hjem, fikk vi utforsket dette vakre landet enda mer.
Veiene er fantastiske her nede, og det aller meste er velholdt, pent og rent. Uansett hvor langt unna allferdsvei vi er finner man alltid noen vakre bygninger. Generelt meget god stil hos disse araberne.
Og landskapet er jo veldig spennende, spesielt fordi det er noe helt nytt og annerledes.
Roadtrip i nye land er en av våre favorittsysler, så vi var i strålende humør der vi cruiset langs kysten sørover i Oman.
Vakre strender og strålende vær!
Vi tok en svipptur innom et synkehull litt inn fra kysten. Godt påkledd som vi var med anstendig dekning, ble det dårlig med bading. Men så ganske fristende ut i varmen.
Heldigvis har vi funnet ut at sandaler er ok her, så vi iallefall kan få luft på tærne.
Da vi nærmet oss der vi skulle svinge bort fra kysten og innover i landet kom uværet. Først som vanlig regn. Deretter som veldig hardt og voldsomt regn. Det hørtes helt vilt ut, som om det hvert øyeblikk skulle gå igjennom bilen. Vi skjønte etterhvert at vinden blåste med seg stein som traff bilen, og derav de voldsomme lydene. Vi kom ut av uværet og tenkte «puuhh». Ikke så interessert i å få vannplaning her. Men det gikk ikke mer enn 5 minutter før neste værfenomen møtte oss. Sandstorm – nære ørkenen som vi nå var. Det var (i ettertid) en ganske festlig opplevelse. Ikke så ofte vi ser sandstormer.
Men frem kom vi. Til et hotell ganske midt i ørkenen.
Og dagen etter møtte vi igjen klar blå himmel og strålende sol. Det eneste som var igjen av stormen dagen før var litt sand i inngangspartiet.
Vi dro ut på eventyr, og skjønte fort at ørkenveier er for alle.
Dromedar kø var ganske artig.
Men høydepunktet var nok sanddynene.
Fantastisk å se ørken på ekte. Sand så langt øyet kunne se.
Og jeg trodde nesten ikke mine egne øyne når 3 dromedarer kom vandrende alene midt inni sanddyne land.
Snakk om en autentisk dyreopplevelse. Langt unna dyreparker 😀 det var skikkelig kult!
Men Oryx måtte vi nøye oss med å se bak gjerder. Omans nasjonaldyr. Det finnes vel knapt noen ville igjen i araber ørkenen.
Pene er de!
Og fra evig sand til mye vann. I fjellene er en kjent elv vi ville titte på. Det vi ikke hadde regnet med var at veien bokstavelig talt gikk i elven.
Litt engstelig for å flyte avgårde noen steder, men det gikk bra og bilen holdt stand.
Og vi ble belønnet med vakker natur og utsikt.
Oman har virkelig vist seg å være et fantastisk reisemål. Tipper at dette i løpet av få år blir meget populært. Forhåpentligvis klarer de å beholde både vennlighet og sjarm. Vi er i allfall strålende fornøyde med oppholdet!
Vi har ankommet araberlandet Oman, og hvilken forfriskende opplevelse det har vært!
Alt er rent og pent, få mennesker og delikat arkitektur. Akkurat hva vi trengte nå!
Muskat er landets hovedstad, og her møtte vi Natalie og hennes sønn Mateo for noen dager.
Vi kom sent på kvelden, og i taxien på vei til hotellet kunne vi skimte alle de vakre opplyste bygningene.
Med en liten en med på tur var det fint med bra hotell, der vi voksne også kan kle oss mer avslappet og kose oss både med basseng og privat strand.
Det er dessuten så varmt på dagtid, så det har vært fantastisk med litt nedetid.
Bad og sol og skravling 😀
Hotellområdet kunne også by på fantastiske solnedganger, og det måtte utnyttes!
Men ettermiddager og kvelder har vi vært ute på eventyr.
Mye klær må vi imidlertid ha på oss, det er strengt muslimsk her. Men vi slipper å dekke hår og underarmer så lenge vi ikke skal til moskeen.
Så vi har ikke riktig hatt klær for å gli inn i den arabiske mengden, men vi forsøker å kle oss mest mulig rett for å vise respekt.
Vi besøkte også moskeen. Det er nok blant de vakreste bygningene jeg har sett.
Rett før solnedgang, og lyset var fantastisk.
Vi dro til Mutrah souk, et marked/handlegate i arabisk stil.
Det var en artig opplevelse. Mye folk, mye lukter og masse rart til salgs.
Handlegaten Almouj var av den mer moderne sorten.
Så velholdt og stilfullt. Nesten vanskelig å tro at dette også faktisk er Asia. Men det er bare såvidt. Araberlandene har noe helt eget over seg.
Vi stortrives i Oman så langt, og nå som Natalie og Mateo har reist tilbake til Norge skal vi sørge for å se så mye som mulig nå som vi skal ut på vår favoritt; roadtrip 😀
India er intenst! Vi har i grunn aldri hatt noe stort ønske om å reise hit, men nå passet det ypperlig med noen få dagers mellomlanding her mellom sør-øst asia og araberlandene i vest. Dessuten kunne vi få en ørliten smak på om det er verdt å dra tilbake hit på en lengre reise.
Mumbai – tidligere Bombay, er den mest folkerike byen i India og den finansielle hovedstaden. 25 millioner mennesker bor her i en by som knapt er større enn Oslo og Gøteborg i areal. Over 1,4 milliarder mennesker i India. Tenk litt på det… Det er så vanvittig mye folk at vi ikke klarer å forestille oss det. Jeg blir helt svett bare ved tanken.
Utrolig nok var det nesten zen-stemning da vi landet på flyplassen i mumbai. Kaotisk med papirer som skulle fylles ut, hvilken kø vi skulle stå i, og om vi burde ha printet ut vårt e-visum så klart, men allikevel en positiv overraskelse. Vel gjennom gikk vi rett på starbucks for en pust i bakken, og ble møtt av et strålende smil og denne velkjente indisk-engelske aksenten. So far, so good!
Bil er imidlertid ikke satsningsområde her i India (vi skjønte fort hvorfor). Uber sjåføren vår kastet baggasjen vår på taket uten noen form av sele over, og vi tenkte at «ja, der røk de klærne, men det er sikkert like greit», før vi kjørte den korte turen til hotellet. På grunn av den enormt horrible trafikken tok den korte turen mer enn en time. Enda mer utrolig at baggasjen vår fortsatt lå på taket da vi kom frem. Trafikken var ille i vietnam, dog kjentes det allikevel som et lagspill. I India er det alle for seg, og tuting er en egen sidesport.
Pass på mage og tarm har de fleste skrevet til oss når vi har fortalt at vi er på vei til India. Vi fant en fantastisk indisk restaurant 100 meter fra hotellet første kvelden. Og 100 meter er omtrent så langt man orker å gå i Mumbais gater. Indisk mat er imidlertid fantastisk. Og det å spise det her tok virkelig smaken til et nytt nivå!
Første fulle dag i Mumbai forsøkte vi oss på litt sightseeing på egenhånd. Vi bodde rett ved gateway of India, og tok turen ned. Ligger også rett ved Taj Mahal hotel.
Det er vanvittig intenst å gå i gatene her. Om de ikke skal tigge, mase eller selge deg noe, vil de ta selfies med deg. Det er folk overalt – i gaten, på fortau, i døråpninger og det er fullt kaos. De står, sitter, ligger på hver ledige centimeter.
Og det er mye fattigdom. Ganske trist å se de fine bygningene forfalle og så mange mennesker som lever i skitt og støy.
Neste dag tok vi en guidet tour for å se litt mer av byen. Han kjørte oss rundt til mange ulike steder. Deriblant en hage med fantastisk utsikt over Mumbai.
En liten oase med fred og ro i denne hektiske byen.
Et annet stopp var et hellig bad. Med en historie jeg ikke helt fikk med meg fordi jeg var mest opptatt av den skabbete rotta på trappen ved siden av oss.
Et utendørs fellesvaskeri var mer morsomt. Her vaskes klær og sengetøy for folk og hoteller i enorme kvanta (og vi bestemte oss fort for å utsette klesvasken til neste stoppested).
Vi så også Gandhis bolig som nå var et museum.
Mye fint å se, men det som står mest ut er alle menneskene og trafikken. Og fattigdom. Uten å vite nok i det hele tatt får jeg en følelse av kapitalismens dystre bakside. Her kjennes som lite fellesskap, alle for seg selv. Alt fra elendig køkultur til private sykehus som ser ut som kongens palass – kun for de rike. Mens hva som kjennes som en milliard mennesker bor under en presenning og må kjempe for sitt neste måltid.
Vi følte oss rett og slett ganske ukomfortable i denne byen. Full sikkerhetskontroll for å komme inn på starbucks, masete folk overalt og altfor mye skitt. Så vårt forsøk på et budsjettvennlig hotell i Mumbai by slo litt feil. Vi booket oss nytt hotell ved flyplassen for de to siste nettene, og forlot ikke hotellet.
Her hadde vi alt vi trengte med basseng, gym og nydelig indisk mat.
En beslutning vi begge var meget fornøyde med. Og på den måten føler jeg vi gjorde det beste ut av India oppholdet vårt. Og helt uten magetrøbbel også 😀
Dette lille landet inneklemt mellom de mer besøkte Thailand og Vietnam. Og det var nesten at vi droppet å ta turen innom her, litt lei templer og Asia som vi var.
Men vi er meget fornøyde med at vi sto i den opprinnelige planen, og tok oss disse få dagene i Siem Reap. Allerede da vi landet fikk vi oss en positiv overraskelse. Mye færre folk enn vi har sett tidligere i Asia, og et mye større smil enn jeg tidligere har sett i en passkontroll. Spøk og latter fra første møte.
Med visum på plass og toll unnagjort ble vi møtt av en smilende sjåfør fra hotellet. Han hadde lært seg engelsk på YouTube, og mestret det bedre enn de fleste andre i Asia. Fine brede gater og mindre trafikk, det så renere og freshere ut enn resten av sør-øst Asia. Da vi nærmet oss sentrum sto det masse folk og sprutet med vannpistol på alle som gikk og kjørte forbi. Dette syntes vi var litt underlig, men sjåføren vår fortalte at det var nyttårsfeiring.
Vel fremme på hotellet feiret vi altså nyttår, og var ganske fornøyde med nyttårsfeiring i nesten 40 varmegrader.
Påfølgende dag tok vi turen ut for å se byen Siem Riep.
Det meste er veldig pent, og med god standard. Det var ikke antydning til «død på pinne» lukten, og Kambodia steg raskt til topps på vår liste over favoritt land i Asia (etter Japan).
Vi lærte fort at Khmer nyttårsfeiring er en 3 dagers folkefest med en enorm vannkrig. Og søndag var siste dag og finalen av feiringen. Vi ble derfor sprutet ned hele veien gjennom byen, og var fort klissvåte.
Det er egentlig helt okey i 40 grader 😀
Her i kambodia ser alle glade ut. Og mye av den sjarmen vi har savnet i resten av Asia var klart tilstede her. De fleste er supersøte!
På kvelden tok vi en taxi/grab inn til byen i håp om å bli mindre våte. Vi skjønte imidlertid fort at det ikke var rom for biler i gatene denne dagen, og det var heller ikke lett å komme frem til restauranten vi hadde sett oss ut. Hele byen var en eneste stor folkefest uten sidestykke. 17.mai i Oslo er ryddig og folketomt i forhold.
Vi satt oss heller på en bar og nøt synet av denne fascinerende festen.
Da vi igjen hadde fått opp mot til å bevege oss ut i gatene, var det om mulig blitt enda flere folk, og vi var våte igjen. Vi ga opp tanken om en finere restaurant og gikk opp til en bar/diner i 2.etg med utsikt over kaoset. Det var vanvittig moro å se på.
Festen tror jeg holdt på hele natten, men vi klarte til slutt å komme oss tilbake til hotellet med en tuk-tuk som hadde «regnjakke». For en kveld!
Litt slitne dagen derpå var nyttårsfeiringen over og vi tok turen til Angkor Wat. På listen over verdens syv underverker, og et mektig sted å se.
Området rundt er veldig pent, og selve tempelet ligger på en øy. Det er mye gåing og i 40 varmegrader savnet vi raskt vannpistolene 😀 heldigvis hadde vi en tuk-tuk som kjørte oss mellom templene, så vi fikk litt pause fra solstek og hete.
Vi var kanskje ikke så imponert som alle andre, det er tross alt kun et stort tempel og mye gammel sten, men det var verdt å få med seg.
Vi syntes nok kanskje dette mindre tempelet var artigere enn selve Angkor Wat.
Trerøttene har vokst helt inn i steinen, og ser nesten ut som store strutseføtter fra dinosaurtiden som tramper rundt her.
Våre 3 dager i Kambodia var fantastiske, og definitivt noe som kan anbefales. Et vakkert land som vi absolutt vil se mer av om vi drar tilbake til Asia. Nå avslutter vi turen vår rundt sør-øst Asia, og drar over til vest Asia. Det blir nok spennende og veldig annerledes!
Tilbake i Vietnam og tilbake i varmen. Japan var fantastisk, men ganske kjølig, så nå venter ny runde med akklimatisering. Og vi er tilbake til å holde hender hver gang vi krysser gaten. Det er komisk og ganske hyggelig. Ikke nøl, aldri stopp. Kryss fingrene og håp at du fortsatt lever når du er over på andre siden.
Forrige opphold i vietnam var i nord, og landet er enormt stort, så nå valgte vi sør. Ho Chi Minh city. Bedre kjent som sitt tidligere bynavn Saigon, som er hva de lokale fortsatt kaller byen. Den finansielle hovedstaden i landet, og mer mix av kulturer enn i hovedstaden Hanoi i nord.
Vi hadde kort tid og mye å se, så det ble en proppfull dag med opplevelser, og vi startet allerede 07:15 på morgenen, da vi ble plukket opp av en smilende, lokal guide.
Første stopp var Cu Chi tunnelene. Tunneler som ble brukt under vietnamkrigen, og består av et stort nett av underjords ganger, så de kunne komme seg rundt over store strekninger uten å oppdages. Det ble også laget litt større rom som ble brukt som feltsykehus, kjøkken og soveplasser. Mange levde store deler av døgnet her nede.
Veldig spennende historie. Tunnelene er så trange at selv lille meg hadde problemer i disse.
Vi så feller og hvordan de skjulte tunnel inngangene, og lærte en hel del om hvordan de lange 20 årene med krig hadde vært.
Mest spennende var det å selv gå/krabbe i tunnelene. De var laget litt større enn de faktisk var under krigen, av hensyn til turister. Men fortsatt trange. Og endelig kunne jeg ha fordel av å være så kort! Et par av guttene i vår gruppe hadde store problemer nedi her. Og Henrik gikk «bøyd i to» som den verste krumbøyde ryggen du noen gang har sett 😀
Cu chi ligger et stykke fra Ho Chi Minh og er nesten jungel. Så her var det vanvittig varmt. Vi kjente svettedråper som bare rant nedover bena, uten at vi hadde gjort særlig større anstrengelser annet enn å gå rolig (tidvis i kø).
Da var det ganske deilig å komme inn i en buss med aircondition, som tok oss til neste stopp på turen; Mekong delta. En stor region sørvest i vietnam der mekong river munner ut. Mekong river er lang å går gjennom 6 land i Asia. Vi vurderte et elvecruise gjennom flere land, men det var skyhøye priser. Dyrere enn cruise i karibien, og da kan man jo lure. Men en dagstur for å se elven og livet her koster bortimot ingenting. Avhengig av sesong ligger en større del av Mekong delta under vann deler av året, og gir grobunn til veldig mye godt – både på land og i vann. De som bor her er i hovedsak bønder eller fiskere. Og de har mye å ta av. Ris, sukker, tropisk frukt, fisk, urter og planter.
Mekong river deler seg i mange små kanaler og befolkningens foretrukne transportmiddel er disse robåtene som er velkjente bilder også for oss i vesten.
Vi ble tatt med på en tur i båt, og fløt rolig gjennom disse relativt trange kanalene.
Vi møtte en del lokale, men for første gang i Asia – lite turister.
Delt av elven har det også dannet seg flere øyer, og vi besøkte en av disse øyene. Et mekka av alt godt man kan spise og drikke. Og noe som ikke var fullt så godt. Som en alkoholholdig drikke laget på pyton slange. Jeg måtte jo teste, men grøsset ganske greit.
Frukten derimot var fantastisk!
Vi gikk gjennom skogen og så trær etter trær med alt den deilige frukten som vi nyter godt av hjemme, men som har reist meget langt. Her er alt kortreist, et par meter unna. Papaya, mango, dragonfruit, ananas, kakao, og et hav av ulike frukter som jeg ikke vet hva heter, men som definitivt smaker godt.
Bikuber har de også, og de tøffe i vår lille gruppe holdt disse flakene.
Jeg holdt meg langt unna, bier og veps er ikke min forte. Men når det kommer til å spise, drikke er jeg på banen igjen. Honning er nydelig – også i te.
Siste stopp på turen var en kokosnøtt godteri fabrikk. Rett fra smelteovnen kunne vi smake – og selvsagt kjøpe med oss. Vi var ikke sene med å sikre oss en egen plate med dette – nam!
Det var en lang dag med mye inntrykk!
Siste dag i Vietnam ble derfor ganske begivenhetsløs. Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent med byen Ho Chi Minh. Vi ruslet litt rundt, men fant aldri helt identiteten her eller sentrum for den saks skyld.
Men litt så vi, og det var veldig varierende. Noe veldig fint, og mye veldig slitent.
Nå går turen til Kambodia. Landet vi egentlig hadde planer om å droppe, men som er så nære at vi nesten er forpliktet til å ta turen innom. Mer om det i neste innlegg 😀
