Blogg - Belizimo

A history lesson in South Vietnam

Tilbake i Vietnam og tilbake i varmen. Japan var fantastisk, men ganske kjølig, så nå venter ny runde med akklimatisering. Og vi er tilbake til å holde hender hver gang vi krysser gaten. Det er komisk og ganske hyggelig. Ikke nøl, aldri stopp. Kryss fingrene og håp at du fortsatt lever når du er over på andre siden.

Forrige opphold i vietnam var i nord, og landet er enormt stort, så nå valgte vi sør. Ho Chi Minh city. Bedre kjent som sitt tidligere bynavn Saigon, som er hva de lokale fortsatt kaller byen. Den finansielle hovedstaden i landet, og mer mix av kulturer enn i hovedstaden Hanoi i nord.

Vi hadde kort tid og mye å se, så det ble en proppfull dag med opplevelser, og vi startet allerede 07:15 på morgenen, da vi ble plukket opp av en smilende, lokal guide.

Første stopp var Cu Chi tunnelene. Tunneler som ble brukt under vietnamkrigen, og består av et stort nett av underjords ganger, så de kunne komme seg rundt over store strekninger uten å oppdages. Det ble også laget litt større rom som ble brukt som feltsykehus, kjøkken og soveplasser. Mange levde store deler av døgnet her nede.

Veldig spennende historie. Tunnelene er så trange at selv lille meg hadde problemer i disse.

Vi så feller og hvordan de skjulte tunnel inngangene, og lærte en hel del om hvordan de lange 20 årene med krig hadde vært.

Mest spennende var det å selv gå/krabbe i tunnelene. De var laget litt større enn de faktisk var under krigen, av hensyn til turister. Men fortsatt trange. Og endelig kunne jeg ha fordel av å være så kort! Et par av guttene i vår gruppe hadde store problemer nedi her. Og Henrik gikk «bøyd i to» som den verste krumbøyde ryggen du noen gang har sett 😀

Cu chi ligger et stykke fra Ho Chi Minh og er nesten jungel. Så her var det vanvittig varmt. Vi kjente svettedråper som bare rant nedover bena, uten at vi hadde gjort særlig større anstrengelser annet enn å gå rolig (tidvis i kø).

Da var det ganske deilig å komme inn i en buss med aircondition, som tok oss til neste stopp på turen; Mekong delta. En stor region sørvest i vietnam der mekong river munner ut. Mekong river er lang å går gjennom 6 land i Asia. Vi vurderte et elvecruise gjennom flere land, men det var skyhøye priser. Dyrere enn cruise i karibien, og da kan man jo lure. Men en dagstur for å se elven og livet her koster bortimot ingenting. Avhengig av sesong ligger en større del av Mekong delta under vann deler av året, og gir grobunn til veldig mye godt – både på land og i vann. De som bor her er i hovedsak bønder eller fiskere. Og de har mye å ta av. Ris, sukker, tropisk frukt, fisk, urter og planter.

Mekong river deler seg i mange små kanaler og befolkningens foretrukne transportmiddel er disse robåtene som er velkjente bilder også for oss i vesten.

Vi ble tatt med på en tur i båt, og fløt rolig gjennom disse relativt trange kanalene.

Vi møtte en del lokale, men for første gang i Asia – lite turister.

Delt av elven har det også dannet seg flere øyer, og vi besøkte en av disse øyene. Et mekka av alt godt man kan spise og drikke. Og noe som ikke var fullt så godt. Som en alkoholholdig drikke laget på pyton slange. Jeg måtte jo teste, men grøsset ganske greit.

Frukten derimot var fantastisk!

Vi gikk gjennom skogen og så trær etter trær med alt den deilige frukten som vi nyter godt av hjemme, men som har reist meget langt. Her er alt kortreist, et par meter unna. Papaya, mango, dragonfruit, ananas, kakao, og et hav av ulike frukter som jeg ikke vet hva heter, men som definitivt smaker godt.

Bikuber har de også, og de tøffe i vår lille gruppe holdt disse flakene.

Jeg holdt meg langt unna, bier og veps er ikke min forte. Men når det kommer til å spise, drikke er jeg på banen igjen. Honning er nydelig – også i te.

Siste stopp på turen var en kokosnøtt godteri fabrikk. Rett fra smelteovnen kunne vi smake – og selvsagt kjøpe med oss. Vi var ikke sene med å sikre oss en egen plate med dette – nam!

Det var en lang dag med mye inntrykk!

Siste dag i Vietnam ble derfor ganske begivenhetsløs. Vi rakk aldri å bli ordentlig kjent med byen Ho Chi Minh. Vi ruslet litt rundt, men fant aldri helt identiteten her eller sentrum for den saks skyld.

Men litt så vi, og det var veldig varierende. Noe veldig fint, og mye veldig slitent.

Nå går turen til Kambodia. Landet vi egentlig hadde planer om å droppe, men som er så nære at vi nesten er forpliktet til å ta turen innom. Mer om det i neste innlegg 😀

camillamaartmann16. april 2023 Cu Chi, Ho Chi Minh, Mekong, Vietnam No Comments

Shopping in the big city – Tokyo

Japan eventyret er over for denne gang, og hvilken utrolig opptur det har vært å oppleve vår i Japan.

Tokyo var noe helt spesielt, og vi var ikke klare for å forlate Japan uten et par dager til i denne fantastiske metropolen. Vi har gått over 120.000 skritt i denne byen, og tatt flere tog rundt, men fortsatt vil jeg anta at vi kun har dekket omtrent 1%. Denne byen er helt enorm!

Dette kom meget godt til syne da vi tok turen opp i sky tree tower – Tokyos høyeste tårn.

Selve opplevelsen av tårnet var folksomt og mest slitsomt, selvom 450 meter opp i været jo er ganske imponerende. Men så så vi solnedgangen på vei ned med Mount Fuji i horisonten også ble det liksom verdt køen og alle folk i veien uansett 😀

Tokyo har flere bydeler enn jeg tipper Norge har byer, og hver og en av de med sin egen lille sjarm og noe helt eget å by på. Vi valgte med vilje hotell i tokyo i en helt annen del av byen enn der vi bodde sist, så er det enklere å ramle borti helt nye steder.

Vi fant et slags marked i Asakusa, det vrimlet av folk og jeg er sikker på at det som ikke selges her rett og slett ikke finnes i verden.

Veldig mye moro å se på.

Spillemaskiner er visstnok veldig stort i Japan. Foruten et par måneders glede av en spillmaskin på Vøyenenga i 15-års alderen, har jeg aldri riktig sett underholdningen i disse. Men er man i Japan, må man nesten forsøke. Henrik og jeg satt oss ved en maskin lengst inn i hallen. Smekkfullt av japanere overalt, og siden vi ikke ante hvordan man spilte ville vi ha minst mulig oppmerksomhet. Vi puttet på litt penger og forsøkte den store knappen. Ingenting skjedde. Alt var på kun japansk, og vi forsøkte alle slags oversettelses apper, uten å bli så mye klokere av det. Plutselig begynte maskinen å ule og vi forsøkte febrilsk å senke lyden, ei heller det klarte vi. Så begynte det å rulle ut masse kuler som lagde enda mer lyd, men som i det minste ga oss noe tegn på at det var et spill vi spilte. Vi trykket og vred på alle knapper, så noen kuler her og der. Forsto ikke noe som helst. Så begynte maskinen å ule igjen. Jeg ville helst synke under gulvet. Ingen så imidlertid ut til å bry seg nevneverdig. Og så sa oversettelsen vår at vi måtte forlate maskinen. Og det var det. Nesten 100 kroner fattigere og maks forvirret gikk vi ut av hallen. Mer flaut enn underholdende, men i det minste en ny opplevelse 😀

Da var det bedre å ta en tur i parken. Og ryktene skal ha det til at dette er blant verdens vakreste starbucks.

Det er lett å finne roligere områder i Tokyo også. Byen har det meste!

Og for å avslutte Japan turen tok vi siste dag med shopping. Henrik fant et 8 etasjer kjøpesenter med kun klær for menn. Han var strålende fornøyd, helt til han innså at det vegg i vegg var samme kjøpesenter for kvinner som han måtte bli med på etterpå. Men vi fikk kjøpt litt hver. Suvenirer i form av klær er topp! Spesielt når vi kan avslutte shoppingen med litt deilig japansk mat i en såkalt bentobox.

Nå venter et par hektiske uker. 5 land på 14 dager og siste innspurt av asia delen. Men det er iallefall tilbake til varmen, og det er godt. Etter 2 uker i Japan med boblejakke er vi like bleke som vi er på samme tid hjemme. Men det var definitivt verdt det – Japan leverte med stor stil 😀

camillamaartmann14. april 202314. april 2023 Japan, Tokyo No Comments

Luxury with hot springs and mountains – Hakone

Om du leser hva du må gjøre og oppleve i Japan er det to ting som kommer høyt på alle lister. Bo på Ryokan (tradisjonelt japansk overnattingssted) og bade i Onsen (varme kilder). Vi slo likeså greit sammen dette og unnet oss en helg med egenpleie og luksus i veldig vakre omgivelser.

Hakone ligger en times tid utenfor Tokyo. Etter ny rekord (for oss) i antall tog for å komme fra Nara via Osaka til Hakone var vi rimelig fornøyd da vi endelig kunne sjekke inn på vår Ryokan rett ved vulkanen mount Hakone. Den har ikke hatt et ordentlig utbrudd på 3000 år, men gir fra seg kildevann godt for kropp og sjel.

Tradisjonelt bader man i Onsen sammen med andre. Kvinner og menn separat og bikini eller badeshorts er strengt forbudt i dette kildevannet som de tar meget godt vare på. Tatovering er stort sett også forbudt i Onsen, ikke vet jeg hvorfor, men det er forsåvidt ikke et problem for oss. Vi synes imidlertid det var hyggeligere å bade sammen i Onsen. Så vi hadde vårt eget på rommet. Ikke så ofte man ser vann fra varme kilder komme ut av kranen, så her badet vi 2-3 ganger om dagen. Må passe på å utnytte fasilitetene! 😀

Ryokanen bød også på morsomme badekåper og pyjamas som måtte testes.

Søndag morgen våknet vi til strålende sol og fantastisk utsikt over fjellandskapet. Nesten påskestemning!

Etter et deilig morgenbad tok vi turen til fots for å se mer av området. Vi hadde håpet på å finne skogsstier for å slippe trafikkert vei, men hadde ikke helt tenkt på at dette jo er en aktiv vulkan, og derfor ikke så lurt å gå over.

Turen gikk derfor rundt fjellet/vulkanen istedet for over. Og kildevannet gir landskapet litt spøkelsespreg med de nakne halvdøde trærne.

Og vi fant til slutt noen skogsveier som gikk motsatt vei av vulkanen.

På andre siden av vulkanen fant vi en innsjø. Her spiste vi lunsj; nudler så klart med vakker utsikt.

Det var mindre fristende å gå tilbake samme vei rundt fjellet, og heldigvis kom vi tilfeldig over en taubane som så ut til å gå i riktig retning.

En trygg måte å ta turen over vulkanen 😀

Og i horisonten fikk vi også sett Mount Fuji – Japans høyeste fjell på 3778 meter. Et vakkert fjell! Neste tur til Japan må dette fjellet definitivt bestiges.

Vel tilbake tok vi en tur i nærområdet. En helt fantastisk beliggenhet og vakkert bygget i stil med omgivelsene.

Og før middag ble det selvsagt tid for bading, ansiktsmasker, hårmasker, kremer og alt jeg kunne finne på rommet og i baggasjen av ekstra velvære.

Som jeg gjentok morgenen etter før vi dro. En skikkelig deilig helg, med tid for å skjemme oss selv helt bort. Følte meg ordentlig ren for første gang siden vi forlot australia 😀

camillamaartmann11. april 2023 Hakone, Japan No Comments

From bustling city life to bowing deers – Osaka & Nara

Det ble kort tid for oss i Osaka. Vi fikk ikke plass på tog og endte med å tilbringe 3 timer på togstasjonen i Hiroshima. Med diverse kafe og restaurantbesøk. Vi dumpet baggasjen vår på togstasjonen i Osaka vel vitende om at det ble fullt program påfølgende dag, og da mest smidig uten 25 kg hver i hånden. De har vanligvis veldig fine skap på togstasjonene som man kan leie inntil 3 dager for omtrent 50 kroner. Men akkurat på denne togstasjonen, som jeg sirlig hadde beregnet passet best for videre reise, fantes det så klart ingen skap som godtok våre betalingsmidler (cash eller visa). Så da gikk vi til baggasje oppbevaring, og ble nok lurt for første gang i Japan. De skulle ha 100 kroner per dag – ikke per døgn, og iom vi skulle oppbevare over natten (men mindre enn 24 timer), ble det 2 dager. Forstå det de som kan, men kanskje fint å se at det finnes litt snusk her i Japan også 😀

Osaka visste vi lite om på forhånd, det eneste jeg visste var at vi måtte se Dotonbori. En bydel i Osaka som er akkurat like høylytt, prangende, reklametung og full av folk som man ser for seg i en asiatisk storby.

Det er veldig gøy å se og oppleve – i relativt kort tid.

Tror det er barnet i meg som synes dette er veldig stas. Henrik syntes mest det var slitsomt og var langt fra like imponert.

Men så kom vi litt utenfor det verste maset, og Henrik fikk øye på en hyggelig restaurant. Grillen sto klar på hvert bord, og før man har bestilt er denne topp for å varme frosne hender 😀

Dette var kanskje verdens beste kjøtt. Det var ikke kobe biff, men vi har spist kobe for noen år siden, og denne var mulig enda bedre. Med en japaner som står ved bordet og griller biffen for deg, før han deler den i mindre biter med to gafler – så mørt var kjøttet. Smeltet på tungen! Nam nam nam!

Tog er smidig i Japan, men ikke alltid like logisk for oss turister. Dagen etter vår ypperlige kjøttmiddag skulle vi prøve oss på spesialtog til Nara for å spare litt tid. Vi hadde tett tidsprogram denne dagen, og var ved toget allerede kl 8 om morgenen – sjeldent tidlig for oss å være. Men etter mye knot måtte vi innse at dette ble for komplisert – for mye japansk. Vi klarte ikke engang å kjøpe billett. Så da gikk vi videre til en annen stasjon, for å ta ordinært tog med togpassene våre. Det gikk heldigvis bra og vi kom oss til Nara – dog litt etter tidsskjema.

Nara er en liten by som er mest kjent for templer og hjort. Ikke overraskende var vi mest interessert i hjortene 😀

Hele Nara er full av hjort. De vandrer fritt og er vel ansett som hellige – uten at jeg skal være skråsikker på det.

Henrik kjøpte hjortekjeks, og ble fort helt omgitt av sultne hjort.

Men det aller morsomste er at hjortene har lært seg å bukke. I Japan bukker man hele tiden, og det finnes utallige typer av bukk for ulike anledninger. Henrik kom inn i bukkingen allerede første dag, men for meg kommer dette absolutt ikke naturlig. Men når man nå ser at selv hjortene har lært seg bukking med stil, så kan vel alle 😀

Bukkende hjort var definitivt høydepunktet på Nara turen. Men de hadde også fine templer.

Og når vi var lei både hjort, templer og folk viste det seg at vi hadde ganske god tid allikevel og kunne nyte en kaffe i ro og mak og varme. Så kunne man snarere se galskapen utenfor kafevinduet.

camillamaartmann9. april 20239. april 2023 Japan, Nara, Osaka No Comments

City of peace – Hiroshima

Jeg skulle nok aldri skrevet at vi har vært heldige med været i Japan, for da toget rullet inn på stasjonen i Hiroshima var det regn som møtte oss. Heldigvis inget svart regn, men et vanlig og velkjent grått ruskevær. Kanskje forsterkende for den litt dystre historien som byen jo er mest kjent for.

Vi sjekket inn på nok et knøttlite hotellrom og tok turen ut i Hiroshimas gater.

Hele byen er jo bygget etter krigen, så det meste er veldig moderne og fresht.

Og selv i regnvær viser blomstringen seg slående vakker.

Som et symbol på fred etter den katastrofale bombingen blomstrer trærne langs kanalen mot sentrum av atombomben.

Og ganske snart får man øye på en av få bygninger som ikke ble jevnet med jorden da bomben traff.

Hiroshima Peace Memorial.

Fredsflammen lyser stødig, og det er ganske sterkt å stå her i Hiroshima. En by full av historie.

Vi var også på museum. Den mer ordinære type museum, betydelig mindre latter, men kanskje mer innsiktsfullt. Et lite innblikk i menneskenes og byens liv før de fleste mistet livet denne dagen (og påfølgende år) i 1945. Det er trist, men viktig kunnskap. Spesielt i disse urolige tider i verden, gjør det inntrykk å se konsekvensene ved bruk av atomvåpen.

Foruten å ta et dypdykk inn i historiebøkene har vi også opplevd den mer sorgløse siden av dagens Hiroshima. En storby med yrende folkeliv og masse hyggelige kafeer og restauranter.

Vi har testet litt ny japansk mat og som alltid smaker det meste godt!

Spesielt hyggelig når servitøren kan en smule engelsk og kan gi oss litt hjelp med hvordan vi best spiser (og lager ferdig) maten 😀

Ellers ble en av regnværsdagene brukt som klesvaskedag med pokebowl levert fra uber-eat til hotellrommet. Det var en artig aktivitet på 8kvm hotellrom. Her tok vi i bruk både lamper, tv og ledninger som tørkestativ og snorer. Og midt oppi der skulle vi også spise lunsj. Utrolig nok klarte vi å få alt tørt på et døgn. Forhåpentligvis siste gang vi har klesvask i Japan 😉

camillamaartmann7. april 2023 Hiroshima, Japan No Comments

The city of ten thousand shrines – Kyoto

Vi har utforsket Kyoto de siste dagene. Ikke fullt like moderne og «high tec» som Tokyo, men med parker, templer og meget sjarmerende gater om du havner rett.

Så hva gjør man i byen med 10.000 «shrines»? Jo, man ser templer og helligdommer. Så det måtte vi jo 😀

Høydepunktet av templer var nok den gylne paviljongen.

Flott natur i området rundt og veldig mye bygninger med det klassiske japanske utseendet.

Vi tok oss turen til en japansk hage, eller botanisk hage som det da blir her.

Ruslet rundt og hadde sushi piknik på en benk i solen.

Veldig idyllisk!

Det hører imidlertid med til historien at selvom jeg forsøker å være tøff på ukjent mat og sushi, så var den ene biten jeg tok helt umulig for meg å få ned. Forsøkte standhaftig, man vil jo prøve å spise like yndig og pent som japanerne, men til slutt gikk det bare ikke. Tygget og tygget på denne seige «gummisålen», mens øynene oversvømtes av tårer, fiskebiten ville ikke dele seg i munnen. Og der midt i parken (så diskret som mulig), ble det ørlite oppkast og en matbit til fuglene på bakken. Ja, ja, resten av lunsjen var iallefall veldig hyggelig 😀

Med JR pass kan man jo ta tog hvor som helst, så vi dro også en tur til bambusskogen. Det var ganske stas!

Dessuten møtte vi mange japanere (og sikkert en del asiatiske turister) kledd i kimono. En fantastisk festdrakt.

Inspirert av asiaterne er det nesten synd at bunaden ikke blir oftere brukt av folk hjemme. Kanskje burde man oppfordre til bruk i flere anledninger, om ikke annet er det veldig gøy for turistene som kommer til Norge utenfor mai å se disse plaggene 😀

Siste ettermiddag i Kyoto ruslet vi mot bydelen Gion. Fant flere superhyggelige gater. Noen var helt overfylte med turister, men litt utenfor var det fantastisk vakkert.

Henrik fikk øye på en Geisha. De er relativt sjeldne å se utenom opptreden. Hva jeg gjorde når Geisha’en gikk forbi vet jeg ikke. Var antagelig for opptatt med å ta bilder av blomster, trær og all den hyggelige belysningen. Godt en av oss følger med 😉

Vi har så langt vært heldige med været her i Japan. Sol hver dag faktisk. Men det er vårvær og umulig å kle seg. Av og på med jakker og gensere. Litt stas å få med våren, iom vi kommer rett til sommer hjemme. Og med blomstringen som hører til våren her er det jo neppe noen steder som er bedre å være på denne tiden 🌸

camillamaartmann5. april 2023 Japan, Kyoto No Comments

Beautiful cherry blossoms – Japan

Japan fortsetter å imponere og fascinere! Fortsatt tilgode å finne en ting vi ikke liker.

Siste hele dag i Tokyo (for nå) dro vi på museum. Teamlab planets foreslått av AI motoren Chat GPT (iom vi nå er såpass lei planlegging av reise og dagsprogram har vi tidvis latt AI’en styre for oss). Museer er virkelig ikke som det en gang var, og takk for det! Dette museet var for alle sanser og hele kroppen, og det første vi måtte gjøre var å ta av sko og sokker.

Vi gikk i mørke ganger, med ulikt materiale og både i vann og stein.

Et rom gikk vi i sandsekker. Alt for å kunne kjenne underlag og føle hva det gjør med kroppen. Føle seg i ett med naturen.

Lys og materialer, skiftende bilder. Da vi lå her med hele rommet som en blomstereng føltes det som jeg så opp i stjernehimmelen og så hvordan hele universet virvlet rundt.

Det var også andre rom med mer håndgripelig kunst. Som et speilrom med orkideer fra taket. Vi kjørte ninja taktikken og rullet oss helt innerst i rommet for en liten oase mer for oss selv.

To museer har vi testet på denne reisen, og begge har vært spektakulære! Noe sier meg at vi nok går mer på museum i fremtiden 😀

Og uansett om du er på vei til museum, kafé eller på løpetur er du omringet av de fantastiske fargene fra kirsebær trær i blomstring. Helt utrolig vakkert 😀

Tokyo er en superkul by. På kvelden ser den råstilig ut! Lyssettingen er mer classy enn i resten av asia, og ikke like glorete julelys aktig. Og under jorden er en helt egen verden. Shoppingsenter, handlegater og gourmetrestauranter. Skulle gjerne sett et underjordskart over tokyo, for her skjer mye. Og google maps sliter med å vise oss veien. Vi finner derfor sjelden den restauranten eller kafeen vi planla. Men så finner vi en annen istedet, så blir det omtrent like bra.

Vi tok shinkansen bullet train til Kyoto dag3. Disse lynraske togene som gjør det helt utenkelig å fly eller ta taxi. Det passer bra, for jeg har overraskende nok blitt litt flyredd her i asia.

Tog er en perfekt reiseform. Og nå tror vi at vi har lært oss hvordan vi reserverer seter også, så det hjelper for de neste turene.

Kyoto er Japans tidligere hovedstad og etter å ha sjekket inn på et enda mindre hotellrom stakk vi rett ut igjen. Henrik ledet vei til en veldig lokal Izakaya (pub/lite spisested). Litt usikre på om vi går inn i huset til japanerne eller inn på en restaurant i blant, men lokalet hadde 2 bord og en meget hyggelig eier. Menyene var kun på japansk. Det er de forsåvidt ofte her, men vanligvis med bilder eller annet som gir oss noen hint om hva som finnes, og vi kan leke peke-leken. Men ikke her. Eieren kunne imidlertid litt engelsk, puuhh. Så vi spurte hva han anbefalte. Han lurte på hvor sultne vi var – samme mann var jo også kokken og servitøren, og virket fornøyd med ordningen om at han kunne bestemme. Så slik fikk vi oss en ekte lokal japansk tasting meny. Det var skikkelig godt! Masse småretter som vi delte og nøt. Servert i små skåler, og selvsagt spises med pinner. De er så yndig og dekadente her i Japan. Jeg føler meg tidvis som en dampveivals som aldri har lært verken å spise eller bordskikk. Funderte på om det var meningen å drikke buljongen, for det er tross alt vanskelig å spise suppe og buljong med pinner, men det tar seg liksom ikke ut. Så det blir litt latter og flaue smil, og spisingen går sakte, men sikkert. Men så godt! Og for en fantastisk hyggelig vert som både kokkelerte og tok seg tid til å gi oss litt tips og slå av en prat. Vi stortrives i Japan ❤️

camillamaartmann3. april 20233. april 2023 Japan, Kyoto, Tokyo No Comments

Land of the rising sun – Japan – Tokyo

Japan er helt fantastisk! Vi elsker Tokyo, og kan ikke vente med å se om alle stedene vi skal i Japan er like magiske.

Etter en lang flytur landet vi i dette landet som vi har gledet oss til å besøke i mange år. Det var litt tidkrevende å komme inn, med helsesjekk, covidsjekk, passkontroll, toll og baggasje, men så var vi igjennom 😀 klokken var 5 på ettermiddagen. Sto opp klokken 3 på natten, og igjen hadde vi ikke spist frokost. Iom vi flyr med disse lavprisselskapene var det ikke mat på flyet. Lange køer på tom mage og lite søvn er en dårlig kombinasjon, så vi tok oss like greit en pause og spiste senlunsj på flyplassen. Japansk mat er himmelsk!

Neste oppgave var å kjøpe oss JR pass. Dette er en togbillett lignende interrail billetten i Europa. Da kan du kjøre Japan rundt uten å tenke på kost og billetter. Smidig!

Så etter 1 time i kø hadde vi billetten i hånden, og var klare for neste oppgave; finne rett tog til hotellet.

Det gikk faktisk ganske greit, men til tross for å ha hørt i alle år at tog aldri er forsinket i Japan, så var vårt første tog faktisk 13 minutter forsinket. Mulig det var kollisjon med antilope som var årsak😉

Vel fremme på hotellet. Rommene er veldig små i Japan, men vi er vant til liten plass og det er alt hva du behøver her. Dessuten kan man drikke vann fra springen og du kjennes ren etter en dusj; halleluja! 140 cm seng for 2 går også helt greit, spesielt når du ikke har med en katt og blir 3 om plassen (som vi forsåvidt også levde godt med i 5 år).

Og når man kommer ut i gatene er alt rent og fresht. Det blomstrer i Japan nå, og er rett og slett helt vidunderlig!

Gjennom hele Asia har vi tidvis kjent en så vanvittig vond lukt, en lukt vi aldri har luktet før. Henrik kaller den «død på pinne». Vi hadde jo hørt at Durian hadde skrekkelig brysom lukt, så vi trodde først det kunne være den. Men etter å ha luktet og smakt Durian (som forsåvidt også kan være plagsom på enkelte hoteller), så er «død på pinne»- lukten noe helt annet. Noe ukjent. Det er ikke lukten av råtten mat eller frukt, ikke mugg, ikke svette. Mer som en utrolig dårlig ånde ganget med 100, selvom heller ikke det er en god beskrivelse. I Sa Pa trodde vi en stund at vi hadde unnsluppet lukten. Helt til 8 asiatere skulle trenge seg inn i samme lille heis som oss. Allerede i det heisdøren åpnet seg og før de var kommet inn slo lukten inn mot oss. Henrik og jeg så på hverandre og grøsset. Vi måtte rett og slett holde pusten frem til vi kunne gå ut av heisen. Den lukten er så gjennomsyrende, sterk og vond at det er nesten komisk. Vi vet fortsatt ikke hva lukten er, men nå vet vi iallefall at det er mennesker som bærer den.

Her i Japan har de ikke «død på pinne». Ihvertfall ikke foreløpig. Og det er ren lykke å kunne puste med nesen igjen.

Dessuten er Japanerne veldig høflige og vennlige. De oppfører seg helt uklanderlig både i kø og generelt ute blant andre. Vi har mye å lære av japanerne!

Matbutikken er også en opplevelse i seg selv. Alt er pakket som små dekorasjoner og fristelsen etter å kjøpe noe du ikke trenger er meget tilstede.

Stilen deres er misunnelsesverdig. Vi har sittet på kafe og bare beundret det de har på seg. Jeg gikk inn i en japansk klesbutikk og ville ha alle plaggene. Det ble jo helt umulig å bare velge et plagg, så da ble det ingen. Men wow! De har også klesbutikker for katter og hunder. I Japan tror jeg de har alt 😀

Vi har også vandret tokyo rundt med 26.000 skritt på én dag. Vi sjekket ut Shibuya nabolaget, hvor de har det kjente Shibuya krysset. Helt vanvittig mengde mennesker i alle retninger. Ganske festlig.

Så gikk vi videre til Harajuku. Et nabolag kjent for å være veldig hipt og trendy med gatekunst, mote og kawaii kulturen. Og vanvittig med folk.

Dessuten har de alt mulig som er søtt, rosa og skikkelig japansk tegnefilm aktig.

Vi avsluttet dagen rundt Imperial palace. Så vakkert!

Det er så mye mer å si om våre første opplevelser av Japan, men vi får fortsette i senere innlegg😊

camillamaartmann1. april 2023 Japan, Tokyo No Comments

Fog city – Sa Pa

Helt nord i Vietnam, på grensen til Kina, omtrent 1600 meter over havet, i halen av himalaya til vest, ligger en (relativt) liten fjellandsby; Sa Pa. Vietnams kaldeste region. Og vi har nok funnet vårt favorittsted i Asia – mulig en knepen seier over jungelen på Sumatra, men hestehoder foran alt annet 😀

Her blir tidvis trafikkstøy byttet ut med fuglekvitter, og den fine naturen tar nesten pusten fra en.

Når den tykke tåken letter, om enn kun noen få minutter, kommer skjønnheten her til sin fulle rett. For den kalles ikke «fog city» uten grunn. Denne byen får selv Holmenkollen på en dårlig kollensøndag til å virke klar og tåkefri. Tror neppe jeg visste hva ordentlig tåke var før nå.

En pause fra Asias intensitet. Frisk luft. Fjell og magisk utsikt. Mange skritt og turmuligheter. Her har vi funnet ro.

Vi reiste fra Hanoi med en merkelig «limousin»-buss. Helt uventet – vi trodde vi skulle kjøre minivan. Men det er lite som blir som man tror i Asia.

Her lå vi i hver våre merkelige «senger», mens vi sneglet oss nordover og oppover i fjellene.

I 7 timer… dårlig forberedt som vanlig (vi trodde vi skulle kjøre minivan med stopp), hadde vi ikke spist frokost og hadde ikke tatt med oss verken mat, snacks eller drikke.

Vi dro 12 og var på hotellet litt over 8 på kvelden. Til tross for ganske dårlig mat, var det himmelsk med mat i magen. Neste busstur skal vi være bedre forberedt! Men komforten var det inget å si på 😀

Det var mørkt da vi kom frem, og vår andre store overraskelse for dagen var at dette slett ikke var en liten fjellandsby slik vi hadde sett for oss. Etter så lang tid på reise blir research og planlegging en nedprioritert oppgave, og det eneste vi visste om Sa Pa var at det var litt i fjellene med fin natur. Så da vi så alle lysene, restaurantene og livet i byen ble vi tatt litt på sengen. Men en positiv overraskelse!

Hotellet er kjempe fint, og jeg gledet meg stort til å våkne opp dagen derpå og se utsikt fra balkongen i dagslys. Jeg tittet ut da jeg våknet klokken 7, litt morgenyr tenkte jeg. Ventet en time og gikk ut på balkongen for å se og ta bilder. «Morgenyr» var blitt til tåketeppe.

Tåken er så tett her, at du knapt ser 10 meter foran deg.

Det ser hele tiden ut som det har vært kraftig regn, vått overalt, men realiteten er at det kun er tåken. Det er fascinerende!

Heldigvis er det en super sjarmerende by!

Masse hyggelige cafeer ved hvert hjørne. Vi har testet egg-kaffe som er nord Vietnams spesialitet. Eggeplomme i kaffe med sukker. Det smaker litt som eggelikør, det smaker jul.

Og mye minner litt om jul her. Julelys, nøtter. Selv vietnamesisk rødvin smaker gløgg. Try everything at least once sies det. Vi forsøker det 😀

Pynt og fugler i bur finnes overalt.

Og lokalbefolkningen går i folkedrakter, hvilket jeg synes er veldig stas.

Neste dag bød på like tåkete forhold, så vi tok oss en svømmetur istedet – innendørs denne gangen.

Men vi så antydning til bedre tider rundt lunsj. På med turklær og ut på tur.

Vi gikk opp til den nærmeste fjelltoppen her Ham Rong, rundt 1800 meter over havet.

I vakker natur og med gode høydemeter i bena, fikk vi se mer av dette tiltrekkende landskapet.

Her var vi helt alene i fjellet. I tåkehav, en og annen ku og et par lokale. Etterhvert som vi kom høyere så vi mindre og mindre.

Vi vet egentlig ikke om vi fullt nådde toppen, men vi forsøkte oss rundt på alle stier vi så. Til slutt gikk vi mest rundt i ring 😀 og det var ikke allverden vi faktisk så. Men det var godt å kjenne fjelluften. Rundt 14 grader og med så høy luftfuktighet blir det ganske kaldt. Men deilig etter 3+ måneder i nesten 40 grader.

Så er jeg nok erkenorsk allikevel. Jeg er en byjente helt inn i sjelen. Jeg elsker strand og varme. Men gi meg fjell og skog, litt kulde og frisk fjelluft. Gråvær, peis og rødvin. Da føler jeg meg hjemme. Så skader det jo ikke at byen bare er 5 minutter unna heller 😉

camillamaartmann27. mars 2023 Sa Pa, Vietnam No Comments

Ha Long Bay – Vietnam

Tidlig opp og ut på eventyr! Dagen startet med drøye 2 timers buss reise ned til kaien i Ha Long. Her gikk vi ombord en båt, eller nærmere et lite cruiseskip, som fraktet oss ut mot Ha Long Bay. Vi spiste lunsj på båten, og fikk vårt første glimt av de merkelige steinformasjonene som kjennetegner Ha Long bay.

Været kunne vært bedre, men det var fortsatt varmt og godt, og tåken og gråværet ga en litt eventyraktig og trolsk stemning der vi sakte cruiset mellom de bittesmå steinøyene. Nesten 2000 av disse små «tottene» utgjør det meget kjente Ha Long Bay.

Klassifisert av Unesco og ansett som et av verdens syv natur underverk, og det er lett å se hvorfor.

Det er ingen som lenger bor på noen av øyene, men vi besøkte et par. Blant annet var det en stor grotte her på 1000 km2.

Kalk lager noen artige figurer, og vi kunne kjenne igjen ulver, aper, mennesker og elefanter ved å ta fantasien litt til hjelp.

Vi gikk også i land på en øy med strand, og med trapp opp til toppen. Her gikk vi nesten i kø og det var smekkfullt på toppen, men vi fikk sett den fantastiske utsikten 😀

Stranden var ganske overbefolket, det er nedsiden med turisme. Så vi skippet bading.

Neste stopp var tur i bambusbåt for å komme gjennom en liten grotteåpning.

Man kunne velge kajakk også, men guiden skremte meg fra det ved å påstå at man ble veldig våt (jeg hadde ikke med skift). Det var forsåvidt samme opplevelse. Mye folk overalt, så dette var kanskje ikke høydepunktet. Men hattene deres er fantastiske!