Belizimo

Indonesia består av omtrent 7000 øyer, hvorav Java, Sumatra og Borneo er de 3 største. Vi har nå beveget oss fra Java til Sumatra. En mystisk øy, kjent for sin mektige natur, med aktive vulkaner, jungel, skog og mengder av naturressurser.

Vi valgte Medan, Indonesias 3. største by som base for våre Sumatra opplevelser. Nærmere bestemt fasjonable JW Marriott hotell.

Allerede ved ankomst merket vi en forskjell. Sikkerheten for å komme inn på hotellet var strengere enn på flyplasser, med skanning, bilsjekk, og sikkerhetskontroller. Og selvom vi vanligvis liker å reise rundt på egenhånd til fots eller i egen bil, ser vi i blant nytten av en guidet tour.

Tidlig neste morgen ble vi derfor møtt av vår guide i hotell lobbyen. 12 timer smekkfullt med opplevelser ventet oss.

Og dette var dagen vi gikk fra å være turister til å bli turistattraksjoner. Det er ikke mange turister i nord- sumatra, og da vi plutselig befant oss midt i et indonesisk bryllup ble mange hoder snudd mot oss istedet for mot brudeparet.

Det var også et par damer som tok på armen min, ikke ubehagelig, men som for at de kunne fortelle sensasjonelt til sine venner at de hadde tatt på en ikke-asiatisk.

Vi kjørte omtrent 3 timer gjennom enorme palme, sukker, mais og ris plantasjer. Og fikk se palmeolje på nært hold. Det vil si det de presser til palmeolje.

Da vi ankom Bukit Lawang, nærmeste landsby til jungelen, stoppet vi for lunsj på en meget lokal cafe.

Her fikk vi Nasi Goreng og avokado juice.

Så fikk vi en lokal jungelguide, og vi startet vår trek inn i den dype jungelen på jakt etter Orangutanger.

Vi gikk først gjennom en plantasje med gummi trær. Altså trærne som gir oss lateks og gummi (indoneserne kaller de kondom-trær 😀). Spennende å se dette i praksis.

Så var vi i jungelen! Vi gikk en stund på smale, og tidvis knapt synlige stier. Jeg spurte om det var slanger i jungelen. «Masse», svarte guiden. «Men de er vanskelige å finne». Henrik pustet lettet ut.

Vi tittet høyt i trærne og gikk rundt halvannen time uten å se noen orangutanger. Men jungelen hadde annet å by på også. Som blant annet rotting.

Og grotter.

Og så fikk guiden vår tips av en annen guide. De hadde funnet en orangutang med barn. Vi satte opp farten.

Da jeg rundet et busk hjørne og så rett inn i øynene på denne skapningen, mistet jeg nesten pusten.

Vi visste at orangutanger er ganske store, men hun her var minst like stor som meg (liten i følge guiden), og hun var ikke spesielt vennlig innstilt.

Litt adrenalin fikk jeg, da hun kom mot oss og guiden ropte «move, move».

Men for en vakker orangutang.

Ordet Orang betyr folk eller mennesker på indonesisk og malay, og Utang betyr jungel. Orangutang er altså jungel-folk, og man ser klare mennesketrekk i denne orangutangen. En fjern, fjern slektning.

Og barnet hennes var en festlig skapning. Han hadde ikke helt kontroll på verken armer, ben eller klatring enda, og var ganske underholdende å se på.

Hun måtte stadig hente han tilbake fra sine forsøk på å slenge seg i trærne, som stadig resulterte i at trærne bøyde seg og masse greiner og løv falt ned – tidvis falt han litt ned også. Mulig han forsøkte å jage oss bort, hvem vet.

Men det var iallefall en ganske heftig opplevelse!

Natur og dyr slutter aldri å fascinere meg, og Sumatra leverte perfekt!