Lørdag kveld ble ganske rolig. Henrik synes jeg oppfører meg som en pensjonist som helst vil spise middag omtrent når de unge spiser lunsj. Men når man spiser frokost kl 10 og dropper lunsj (og nei; en is og en aperol spritz teller ikke som lunsj) så blir jeg sulten kl 17. Sånn helt uavhengig av at vi nå er i sør-europa, og at Henrik(og resten av sydenturistene) synes passe middagstid er kl 21. Så klok av tidligere skade (jeg er ikke noe særlig å ha med å gjøre på tom mage), så ble det tidlig middag. Fordelen var at vi fikk nesten hele restauranten for oss selv.
Etter middag tuslet vi litt i byen, og tok litt å drikke på en av beach club’ene ved havet. Hvar er en vakker by, og det er så deilig å sitte nære havet. Høre bølgene og kjenne lukten av sommer.
Hvar er vel i utgangspunktet kjent som en «party-by», selvom vi trolig ligger i dyp søvn innen det «tar av». Men vi så og hørte en hel del party-svensker. Litt underholdning er jo gøy!
Søndag våknet jeg grytidlig. Så ut av vinduet, og så et tykt, grått skydekke. Etter frokost gikk vi derfor tilbake til rommet, og jeg sov frokost. Hvilken luksus! Da er det skikkelig ferie. Fantastisk å kunne ta en lur sånn litt når det passer.
Vi gikk inn til Hvar, ruslet rundt. Så gikk vi strandpromenaden så lang den var, rundt klippene og det var betydelig færre folk ute idag. Vi fant en liten benk nesten for oss selv, og der dukket også solen frem.
Jeg spiste også lunsj i solen, så jeg kunne føle meg yngre og bli med på sen middag. Jeg lærer…
Iom solen nå var på topp igjen, la vi oss ved bassenget for å få litt sol.
Jeg fikk sove litt lunsj også. Tar igjen for alle uker hvor jeg har stått opp kl 6 hver dag nå. Jeg trenger mye søvn!
Startet på ny bok, krimbok av Unni Lindell. Kan ikke huske sist jeg hadde tid til å lese en krimbok. Må minst være 1 år siden.
På ettermiddagen var det klart for siste etappe i Tour de France. Vi benket oss til på balkongen, med chips, nøtter og brus. Hadde det riktig så trivlig. Tenkte jeg skulle gå i dusjen i reklamepausen, men fikk ikke opp balkongdøren. Så der satt vi…utelåst på vår egen balkong. Heldigvis hadde jeg mobilen med ut, så fikk (etter iherdige forsøk fra Henrik på å nærmest bryte opp døren) til slutt ringt noen i resepsjonen på hotellet. Da jeg forklarte hva som hadde skjedd svarte damen «so you are enjoying yourselves then?». Og det kunne jeg jo bekrefte at vi gjorde:-)
På kvelden tuslet vi inn mot byen igjen. Ingen ferie fra skrittelleren, her ble nesten 20.000 skritt denne dagen. Deler av gåingen skyldes kanskje at vi ikke forstår hotellet vi bor på. Det er som en evig labyrint. Henrik har vanligvis god stedsans, hvorav min er helt elendig, men selv han sliter på dette hotellet. Rommet vårt ligger i etasje B3(??), resepsjonen ligger i 5 etg. Forvirrende? Og ingenting er rett opp og ned. Du tar en heis, kommer et sted, så må du alltid gå flere ganger bort, ta en ny heis eller ny trapp. Samme trapp går aldri videre ned eller opp. Det er helt surrete. Vi har sånn tålelig funnet vår egen vei ut til bassenget, ved å gå ned en tjenestetrapp, bort en gang, ned en vanlig trapp, ut av et slags helveggsvindu, ut på en balkong hvor man hopper gjennom en hekk og ut på en sti som leder til bassenget. Finnes antagelig bedre veier, men nå er det den vi kan.
Stoppet for en pre-dinner drink på vårt nye favorittsted. Og så solen gå ned.
Masse folk i byen og stappfullt nesten overalt. Sånn blir det når man spiser sen middag med «bermen».
Men nok en deilig dag i sydenland.
