Ukene går og jeg føler jeg har kommet inn i denne hverdagen jeg så lenge har forsøkt å rømme fra. For at ikke tvangstrøyen skal kjennes for stram har jeg gått inn for å gjøre en del endringer i hverdagen, som blant annet innebærer å sette av mer tid til venner og fritidsaktiviteter.
Helene og jeg har derfor flittig gått turer til Oslo-fjell. Forrige uke var det Grefsenkollen som ble besøkt.
Igjen forsøkte vi oss på mye mindre stier, som i blant ikke ledet noe sted.
Og vi fikk testet klatreegenskapene våre i en aldri så liten klatrevegg.
Men til tross for litt trøbbel på nedveien, der vi måtte boksere oss gjennom kratt og torner, slenge oss i trær og overkomme et 20meters stup, fikk vi oss en fin og lang tur.
Jeg kom hjem med en marihøne i håret og en pinne i buksen. Glad og fornøyd:-)
Forrige lørdag morgen våknet jeg i strålende humør. Jeg nærmest bruste euforisk ut av sengen. Solen skinte, endelig helg og vi skulle på tur igjen. Meningen med livet er jakten på øyeblikk med ren lykke. Det er iallefall meningen med mitt liv. Øyeblikkene varer kanskje ikke så lenge (innen man rekker å blunke er det søndag kveld, og angsten for ny arbeidsuke kommer snikende igjen), men der og da på lørdag morgen var jeg helt ekstatisk. Jeg satt på «God morgen, Norge» med Vinni på høyttaleren, og tok en aldri så liten «piruett» på gulvet før jeg spiste frokost. Og da søster dukket opp ved døren en time etterpå, og jeg fortalte henne om mitt plutselig gode humør, sier hun: «det er jo derfor man jobber». Som den største selvfølge forklarte hun meg «sannheten» om hverdagens gleder. Joda, vi jobber og sliter hele uka, for å kjenne den korte lykkefølelsen i helgene. Jaja, så lenge man iblant er lykkelig:-)
Så møtte vi opp Natalie også og beveget oss opp mot Vettakollen.
En ganske kort tur denne gangen, men med nydelig vær og flott utsikt.
På vei ned fra Vettakollen, der vi ruslet gjennom villastrøket på beste vestkant, møtte vi noen småjenter som hadde satt opp en liten salgsbod på gaten.
Yes, tenkte vi! Søster og jeg hadde som vanlig ikke tatt med oss vann på tur, og med varmen denne dagen var vi såklart tørste. Vi håpet de derfor hadde litt saft til salgs i boden. Da vi kom nærmere smilte 4 jenter til oss og ropte; «vil dere ha manikyr? Vi tar vipps…» Der hadde småjentene stilt ut 20-30 forskjellige neglelakker i alle farger, og satt klare for å lakke negler.
Altså…et episk øyeblikk som virkelig bekrefter fordommene mot de som vokser opp på Oslo vest. Pedagogisk korrekt smilte søster tilbake til jentene, og foreslo at de kanskje heller skulle satse på saft og boller fremover…
Søndag formiddag gikk Henrik og jeg tur gjennom hele Oslo, i strålende vær.
Før jeg avsluttet helgen med jentegjengen.
Jeg forsøker å bruke hverdagene flittig også. Så denne uken gikk turen ut til Bærum, og Lisa, Camilla og jeg hadde en hel ettermiddag og kveld på tur til Brunkollen.
Deilig kveld dette, og det ble toppet med nydelig gulrotsuppe på den lille fjellstuen.
Skogen bød på dessert i form av blåbær på vei hjem.
Vi fant også masse av skogens gull, men dessverre ingen kurv til å plukke med hjem.
Så dette er altså vår nye hverdag, og det må virkelig nytes før kulden setter inn:-)
