Det har vært stille og rolig her i paradis etter de siste gjestene våre dro hjem. Henrik har spilt golf hver dag, og jeg har kommet i gang med godt treningsdriv igjen. Hverdagslivet er ganske godt, spesielt når det har vært mye fart og moro siste tiden.
Spasering på stranden for å se kiterne er alltid medisin for sjelen. Det er ikke mye som slår en ettermiddag på Cabarete Beach. Ruslende med sand mellom tærne, sol i ansiktet, bølger som slår ved siden av, og synet av hva som virker som 1 million kitesurfere.
Igår var vi på golfbanen. Jeg hviler meg mye i form, så igår var det på tide med konkurranse. Nå skal det være sagt at jeg har 50 i hcp og Henrik har under 1, så jeg har rundt 47 slag mer enn Henrik på Playa Dorada. Men rett skal være rett, og vi konkurrerte ut fra våre forutsetninger. Gjett hvem som vant? MOI!!! Jeg vant med 1 poeng. Så utrolig gøy 🙂 Jevnt var det hele veien, og til tross for at jeg vurderte å forlate golfbanen i ren frustrasjon et par ganger, så spilte jeg over all sånn passelig greit. Her kan du se vårt scorecard. Jaja, jeg vet, en hel del slag jeg slår i løpet av en runde… ikke rart jeg er mer sliten enn Henrik etter endt runde.
Idag har jeg lagd mat hele dagen. Vi elsker begge indisk mat, og det finnes kun én indisk restaurant i hele Sosua og Cabarete. Her har vi aldri vært, de krever minimum 8 personer for å reservere bord, og de er ikke åpent uten reservasjon. Så da fikk vi ta saken i egne hender, indisk skulle det bli.
Igår dro jeg på butikken med oppskriften i hånden, på jakt etter alle ingredienser. Jeg så fort at dette ble vanskelig, i og med de ikke hadde noen indiske krydderblandinger. Hjemme i Norge er det så enkelt. Der har vi Toro pakker med ferdig blandinger, og skulle man forsøke seg på noe mer avansert, står tandoori, masala og alt annet moro på rad og rekke i krydderhyllene. Her nede er det mye verre. Når man i tillegg hensyntar at krydderne står på spansk her, så kan man jo se for seg mine problemer i butikken i går. Jeg gikk da på farge. Gult, orange og rødt er jo veldig indisk. Dessuten er krydder veldig billig her nede. En pose krydder koster rundt 2 kroner(10 pesos). Så da plukket jeg med meg det jeg syntes lignet på indiske krydder, i håp om å kunne blande sammen noe selv.
I min indiske oppskrift trengte jeg tandoori krydderblanding og garam masala blanding. Etter litt tid på nettet fant jeg oppskrift for å lage disse krydderblandingene ut fra mer vanlige kryddere. Heldigvis hadde jeg plukket med meg det meste av hva jeg trengte igår, selvom noe var manglende, noe var ferskt istedet for malt, og noe var overflødig. Noterer bak øret at curry ikke hører hjemme i tikka masala, og at gurkemeie eller annatto er fattigmanns safran og fungerer best som fargetilsetning. Utrolig nok hadde vi spisskummen i skapet, dette fant jeg ikke i butikken igår. Dessuten fikk vi noen til å ta med kardemomme fra Norge i fjor.
Så jeg startet dagen med å lage krydderblandinger. Mer moro enn man skulle tro. Jeg stekte fersk koriander, for så å knuse og «male» det. Knuste nelliker(som sto igjen etter julen), og lagde noe som kunne minne om malt nellik. Og så blandet jeg masse krydder.
Deretter lagde jeg ingefær og hvitløkspasta, samt hele marinaden. Da jeg hadde lagt kyllingen i marinaden så det så godt ut, og luktet enda bedre, jeg vurderte å spise kyllingen rå der og da.
I ettermiddag, før sausen skulle lages, måtte jeg improvisere litt. I følge oppskriften trengte jeg nøtteblanding og kokosmasse. Jeg fant ingen kokosmasse, så jeg lagde dette til én masse. Nøtter, kokosmelk og kokosolje. Det funket jo ganske bra både som nøtteblanding og kokosmasse.
Ellers gikk alt som smurt. Lukten av indiske krydder er fantastisk. Elsker måten man bruker kanel, kardemomme og alt annet godt. Koste meg ordentlig på kjøkkenet idag, og det ble utrolig godt (om jeg så må si det selv). Henrik virket godt fornøyd han også.
Nå er det helg, den skal nytes. Ikke lenge før vi må jobbe igjen, og selvom det blir godt å komme hjem, er jeg ikke riktig klar for å gi slipp på paradiset vårt enda.
