Italia

Fredag var vi igjen klare for en liten helgeutflukt. Helgen startet vel ikke helt på topp da jeg etter lunsj fikk info fra kollega om at jeg hadde revnet buksen min i baken, og gikk rundt på jobb med delvis baken bar. Det var også den eneste buksen jeg hadde med meg på tur, så det var inget i den lille baggasjen å skifte til. Nå høres det nok mer dramatisk ut enn det var, for revnen var ikke veldig stor, men artig nok.

Til gardermoen kom vi oss selv med revnet bukse, og da kunne mini-ferien starte. Vi fløy Norwegian til Nice, og flyet var utrolig nok ikke mer enn 20 min forsinket. Fremme i Nice måtte vi vente litt på leiebilen for en amerikaner i panikk hadde fått manuelt gir på bilen, og det er bortimot umulig for amerikanere å mestre. Underholdning i køen for oss andre dog:-)

Så bar det strake veien til Italia, og opp til Lingueglietta. Det er mange år siden sist jeg var her, men jeg kjente meg igjen sånn tålelig(litt imponert over meg selv faktisk). Gps’en forsøkte å lure oss opp en merkelig vei, men vi lot oss ikke lure. I blant er det tryggere å følge skilt enn «the google».

Siden sist hadde pappa&Ellinor fått et nytt gjesterom, med egen inngang og eget bad, så det var rene luksushotellet. Her var det sval temperatur og vi sov som steiner.

Lørdag morgen fikk vi en liten omvisning i Lingueglietta. Ikke så mye hadde forandret seg, men det var stas å få et gjensyn med de veldig sjarmerende trange gatene, og de søte murhusene.

Klokketårnet slo like ofte som før og lagde litt av et show.

Sist, men ikke minst- den fantastiske utsikten fra takterrassen!

Det er ikke mye som imponerer mer enn praktfull utsikt over sjø og hav av grønne oliventrær.

Det var deilig og varmt, og vi kjørte ned til badebyene som lå på rekke og rad. Pappa tok ansvar for bilkjøringen, så Henrik for engangs skyld fikk fri fra sjåførrollen og kunne nyte naturen istedet for å stirre på vei og trafikk.

Vi stroset mellom byene og tittet innom streetfood markedet.

Og når vi ble slitne av gåingen fant vi alltid en liten og beskjeden benk vi kunne hvile på:-P

Utfordringen var bare hvordan vi skulle komme ned…

Ettermiddagen benyttet vi til Boccia (litt usikker på om det staves slik), og her var et par som stilte med noe mer konkurranseinnstinkt, trening og strategi enn oss andre.

Ballkasting (eller ballrulling) har i grunn aldri vært min sterke side, så vi kan vel si det slik at vi var sjanseløse mot de to drevne boccia-spillerne.

Vi ble knust, men det var ikke mindre moro av den grunn. Henrik og jeg var fornøyde med hvert poeng vi kunne sanke og nøt solen som gode tapere.

Før middag hadde vi litt rosa bobler på takterrassen. Musserende med markjordbær smak, det smakte akkurat like godt som jeg husket:-)

Pappa hadde booket bord på byens beste restaurant. Her var hvite duker og oppkledde italienere som var reist langveisfra. Vi var advart mot at det var veeeldig lite mat (knapt 3 biter på en stor tallerken sa ryktene), så vi fylte på med nøtter før middag og forsynte oss grådig av det deilige brødet før mat. Det var til og med en forrett med skinke og vaniljeis (hvem visste at det kunne kombineres med hell), uten at vi hadde bestilt forrett. Så da hovedretten kom var vi vel nesten mette. Og hovedretten var slett ikke liten heller. Alle rettene ble presentert inngående på italiensk, og jeg nikket og smilte uten å forstå et eneste ord (dvs jeg forsto 2 ord; rosmarin og skinke). Godt vi kan passere som italienere så lenge vi ikke trenger åpne munnen.