Vi har forflyttet oss et godt stykke på få dager nå. Vi innså at hvis vi skulle komme oss rundt hele landet, både nord og sørøya var vi nødt til å speede opp tempoet litt. Så da gikk vi plutselig fra sneglefart til full ekspress. Vi kunne kanskje funnet en mellomting, men godt å gjøre unna litt kjøring.
Vi skulle tilbringe en dag i Wellington, men for å rekke båten over ble det 45 minutter sightseeing istedet for 8 timer.
Wellington var en hyggelig by av det lille vi så. Vi tilbringer nok litt mer tid her på tilbakeveien.
Båtturen var smidig. En stor ferge som tok 3,5 timer. Litt lenger enn vi trodde. Utrolig fint når man kommer inn i sundet ved sørøya, og det er øyer over alt.
Hadde været vært litt bedre hadde det vært stas å se mer.
Vel over kjørte vi videre sørover. Nå var det tid for ordentlig roadtrip noen dager.
Mye fint å se langs veien.
Blant annet fant vi en gjeng sjøløver litt tilfeldig.
En litt artig og merkelig ting her på New Zealand er at det virker som de lever med en annen døgnrytme enn oss. Dagen starter rundt kl 5 på morgenen, og kl 21 er alt stengt og alle i seng. Dette er landet for A-mennesker. Hvilket går greit for meg, men Henrik trives ikke like godt med det. Litt trøblete er det også at det ofte er vanskelig å finne restauranter som er oppe etter kl 20. Innsjekking kan også i blant bli litt vrient, da mange motel stenger resepsjonen kl 18. Men det meste har løst seg greit så langt.
Christchurch var en fin by, og vi fikk nesten en full dag her med sightseeing.
Byen er kjent som The Garden city, så det er klart vi måtte få med oss både parker og botanisk hage.
Ellers kan man fortsatt se spor av jordskjelvene her fra 2010 og 2011. Unormalt mange splitter nye bygninger i bykjernen, og også mer tomme områder (som brukes som parkeringsplasser). Andre bygninger ser fortsatt skadet ut.
Ute på veien igjen satt vi kurs videre sørover. Vi forsøkte å finne disse små blå pingvinene som er verdens minste pingviner, men de kommer ikke frem før det nærmer seg solnedgang, og det hadde vi ikke tid å vente på.
Vi dro derfor til Moeraki for å se boulders på stranden istedet.
Ganske kult og en fin avslutning på nok en lang dag i bilen.
