Så var det tid for å dra hjemover mot det kalde nord. Men heldigvis et par dagers stopp i Florida først.
Nesten litt trist å dra fra huset vårt nå som det er så fint. Men forhåpentligvis holder det seg ganske fint den lille perioden vi er hjemme.
Igår fikset vi det siste. Vasket bilen, kjøpte litt ekstra maling(vet aldri når de går tom for den og aldri tar den inn igjen), sprayet eddik rundt hele huset, la ut maurgift og ryddet bort og inn alt.
Idag sto jeg opp før både kråka og sola. Vi leide bil for å kjøre ned til flyplassen i hovedstaden, og ville være ute i god tid. Turen tar mellom 3,5 og 6 timer ned. Man vet liksom aldri hva man møter på veien.
Men alt gikk som smurt idag. Vi hadde tømt kjøleskapet og hadde en hel bærebose med oss i bilen- sjokolade, potetgull, ingefærøl og brus. DR har til og med oppdaget frapuccinoes til min store fornøyelse. Vi stoppet for en skikkelig god en på veien. Det er jo tross alt nesten jul!
Julen er også høytid for politimennene i landet, de benytter ofte desember til å spe på årslønnen sin – med ønske om flere julebonuser. Vi ble kun stoppet av politiet 1 gang idag. De er alltid smilende og høflige. Håndhilser vanligvis og opptrer aldri truende. Men det er til stor underholdning for oss. «Hvor skal dere?» spør han (på spansk). Vi skal til santo domingo svarer vi på engelsk. «Kan jeg se førerkort?». «Har dere leid bilen?» «Kanskje kan jeg få noe til frokost?» Hvorpå han gnisser fingrene og kommer med sitt eneste engelske ord «Money» – med verdens største smil om munnen. Henrik trekker på skuldrene, og jeg jobber på rynken mellom øyebrynene og forsøker å se ut som et spørsmålstegn. «I don’t understand» sier Henrik. Politimannen forsøker igjen, men kan fortsatt bare et engelsk ord. Vi så tydeligvis spørrende nok ut, han vinket oss videre. Ingen julebonus på han? Korrupsjon og bestikkelser hører til det dagligdagse her, men når de er såpass gjennomskuelige og harmløse plager det meg ikke så mye. Men det er en påminnelse på hvor heldige vi er som slipper det hjemme i Norge.
