Vi hadde et lite ønske om å dra til Spania denne helgen. Bestemte oss forrige uke for å se an smittetallene til tirsdag. Men innen den tid var det rimelig klart at Spania ville bli rødt igjen, så da fredagen og de nye reiserådene kom var vi glade vi ikke da allerede satt nede i Spania. Nok en helg i Norge uten de store sommertemperaturene. Og på vestlandet var det meldt best vær, nord-norge også forsåvidt, men det ble i lengste laget å kjøre. Lørdag morgen satt vi oss i bilen for nok en lang kjøretur over fjellene.
Alltid like hyggelig med langtur, og spesielt når man kan se hele Norge i strålende solskinn.
Rondane var en flott og nostalgisk opplevelse. Minner fra barndommen da vi var på hytteturer i området, og lek i mosen. Det var nesten så jeg følte at jeg kjente meg igjen, selvom det nok kun var ønsketanker 25 år senere, men noe er det med rondane som setter spinn på tanker og minner 🙂
Flere opplevelser fra Rondane kommer forhåpentligvis snart, men for nå måtte jeg nøye meg med den majestetiske utsikten fra bilvinduet.
En liten feil sving etter Dovrefjellene, førte oss til en liten bortgjemt perle ved Innerdalen. Her var det nok en idyllisk utsikt.
Vel fremme i Kristiansund var det godt å kunne strekke på beina igjen. Det ble en liten runde rundt i byen.
Vi fikk også hilst på klippfiskkjerringa nede ved bryggen.
Det var vel en sjarmerende by på sin måte, men da vi fant ut det var rett utenfor her den meget omtalte Atlanterhavsveien gikk, så var vi ikke sene med å sette oss i bilen igjen.
Henrik har nevnt at han ønsker å kjøre denne veien ved hver tur vi har tatt til vestlandet. Jeg var overbevist om at denne lå ved Ålesund, så hadde ingen tro på at vi ville kjøre denne veien ved denne turen heller. Men her tok jeg meget feil.
Så da fikk vi endelig tatt turen – i godvær, og selvsagt fikk vi (les jeg) tatt litt bilder.
Vi kjørte til Molde for middag. Og dette var en by å bli glad i. Med fjellene i bakgrunnen, by og hav i front var dette som tatt ut av et postkort.
Vi ruslet langs bryggen, og spiste middag på en «trendy» restaurant rett ved havet.
På vei tilbake fikk vi atlanterhavsveien i solnedgang, og jeg må medgi dette ga en noe mer spektakulær opplevelse.
Tidlig neste morgen satt vi oss i bilen igjen og vendte nesen sørøstover igjen. Litt nødvendig lading måtte til underveis, og vi benyttet anledningen til en liten morgentur i fortsatt strålende sol.
Elbil og lading på langtur fungerer forresten utmerket. Det er mer enn nok ladestasjoner, og med hurtiglading tar det ikke lenger tid enn at du rekker et kjapt toalettbesøk, kjøpe noe å drikke/spise, og evt oppdatere reiseruten på kartet. Det er faktisk null stress!
Turen hjem ble litt nedtur. Jo nærmere vi kom Oslo, jo mer regnvær, tåke og kø ble det. Så det ble ikke de helt store naturopplevelsene her. Men vi kan alltids ta en ny tur meget snart:-)
