Feriefølelsen er på plass, og kom i grunn allerede på gardermoen. Direktefly med SAS, og kort flytur over – dog tror jeg at vi var mentalt innstilt på at den skulle være så kort, at den føltes evig lang. Men da vi nærmet oss landing, og jeg kunne se alle øyene og det blå-turkise havet, visste jeg allerede da at vi kom til å like Kroatia.
Vel fremme på Split flyplass, kjørte vi høy turistfaktor og ble hentet på flyplassen. En dame sto med skilt med mitt navn. Helt perfekt. God start på vårt første møte med Kroatia.
Kjøreturen inn til Split var en knapp halvtime, og sjåføren vår viste oss litt småting. Temperaturen var herlig, godt når varmen holder seg også på kvelden.
Så fort vi hadde sjekket inn på hotellet – et knøttlite rom midt i gamlebyen i split – tok vi turen ut i gatene.
Det var et helt vanvittig mylder av mennesker. Og vi husker nå hvorfor vi ikke så ofte drar på ferie i europa i juli.
Men Split var veldig sjarmerende.
Etter middag ruslet vi også litt rundt i palasset. Selv kl 23 var det helt tjukt med folk.
Lørdag morgen var vi tidlig oppe og sjekket ut. Veldig klare for å komme ut til øyene.
Vi fikk kjøpt oss billett, spist frokost, og kom på plass på en ganske full katamaran.
Så ankom vi Hvar. Veldig vakkert!
Vi satt fra oss våre 2 små håndbaggasjer hos hotell pickupen og tok bena fatt.
Ruslet rundt i byen.
Til den åpne plassen.
I de sjarmerende, trange gatene, alle flislagt med kjærlighet føles det som.
Så gikk vi langs havet og drømte oss bort på de store yachtene. Ren idyll!
Hotellet vårt er super fint, og ligger bare 15 minutter gange fra byen. Ganske perfekt når vi for engangsskyld ikke har bil på ferie.
Så var det bare å hoppe i bikinien, jeg jaktet mitt første bad i havet for året, og det fikk jeg nå heldigvis.
Litt kaldt må sies, og litt trøblete iom det ikke er sand, men sten. Men bade fikk jeg:-)
Så gikk vi opp til bassenget på hotellet for mer bad og sol. Men det gikk ikke lenge før jeg kriblet etter å se avslutningen på tour de france. Så vi tok heller med oss brus og pringles på vår egen balkong og så den ikke så spennende siste ordinære etappe av en meget spennende tour de france i år. Med solen i ansiktet. Da er livet ganske topp!
