Belizimo

Vi skimter lyset i det fjerne, men så fort vi får et par dager uten regn og håper været har stabilisert seg, så starter regnværet på nytt. Det er rimelig deprimerende det hele. Dog skal vi være glade for at ødeleggelsene hos oss er minimale i forhold til på resten av nordkysten.

På søndag toppet det seg vel i det meste av landet, og man kunne lese følgende på de lokale nyhetene.

Det er veldig trist… Se denne videoen for å få et inntrykk av hvordan dette regnet påvirker hjemmene til lokalbefolkningen.

Når vi snakker om regn hjemme, så vet vi ikke riktig hva regn er… Den lokale flyplassen(som de fleste som har besøkt oss er godt kjent med) har også flommet over:

Og det er vann overalt!

Mandag og tirsdag var uten regn, og vi kunne såvidt skimte solen mellom uværsskyene et par ganger. Vi utnyttet dagene sammen med et annet norskt par (som var litt uheldige med sin uke her i karibien), med middag i Cabarete.

Igår dro vi sammen med det samme paret opp til landsbygda i fjellene. De hadde leid en mustang – cabriolet. Det var mer bråk enn motor, men ga oss mye oppmerksomhet på veien. Mye vind i håret der Henke og jeg tronet i baksetet 🙂

Vi stoppet på vår faste utsiktsrestaurant, og nøt synet av både avocado, lime og appelsin på trær. 

Så fort solen titter frem er dette landet utrolig vakkert, og vi savner stort å se det på sitt beste!

Vi kjørte omveien om Moca og Puerto Plata på veien tilbake og fikk se en del av vannskadene close up. Vi kjørte blant annet forbi stedet der husene har sklidd ut i elven – se videoen over, og der flere broer har måttet bukke under for vannmengdene. Nå jobber de på spreng for å få dette fikset, men det stadige regnet forsinker prosessen veldig.

Her hos oss har røret til bassengpumpen fått en knekk. Jorden har beveget såpass på seg etter alt regnet at rørene ikke lenger kunne stå i mot. Så her graves det i hagen for å skifte rør. Heldigvis er arbeidskraft rimelig billig her nede. Hjemme ville nok dette kostet en formue.

Nå følger vi med på Magnus sine sjakktabber, mens vi venter på at orkanen Otto skal treffe mellom-amerika. Litt av et perspektiv… Otto er ventet i Costa-Rica eller Nicaragua i morgen, men som vanlig er nedbørsmengden ofte et større problem enn selve orkanen. Ikke et ord på norske nyheter, men CNN meldte at det allerede har vært dødsfall i Panama som følge av denne Otto.

Dette ble et noe deprimerende blogginnlegg, men slik er nå hverdagen hos oss for tiden. Er det en ting jeg har lært av å bo mer utenlands enn i Norge, er det nettopp det å løfte blikket i blant.

Nå ber vi (les jeg) til alle værguder om at finværet skal komme innen min bursdag på lørdag. Jeg har jo vært rimelig snill i år!