Ferie! Den deilige følelsen på vei til flyplassen når du vet du ikke skal ha på vekkerklokke på flere dager, du skal se sol og dagslys, og det i en by du aldri har vært i før. Akkurat den følelsen hadde jeg da jeg ankom Gardermoen lørdag morgen. Og selv flyselskapet Norwegian skal få litt skryt (virker ikke som de får så mye av det); alt gikk på skinner. Jeg sjekket inn på mobilen, og brukte kun online boarding pass (for første gang fløy jeg også med kun håndbaggasje), kort kø i sikkerhetskontrollen, og flyet ankom Agadir 5 min før tiden. Meget smidig!
Og i Agadir kom Henrik og hentet meg i en liten rød bil. Strålende sol ventet meg, og mye nye inntrykk å ta innover seg i den knappe timen det tok å kjøre fra flyplassen til hotellet.
Mye stein, litt kaktus og noe palmer. Jeg var overivrig i bilen, knipset bilder og pekte både hit og dit. Henrik satt noe mer sindig bak rattet: «ja, det er stein ja…du kommer ikke til å se annet».
Hotellet er flott, og her ventet også Jon og Ronny.
Dagen jeg kom var første dagen deres med blå himmel, og de hadde ligget ved poolen hele dagen.
Jeg var ivrig etter å se mest mulig på kortest mulig tid, så jeg bare kastet inn den lille kofferten min og jakken før jeg stormet ut av rommet igjen.
Så da dro vi i samlet tropp med shuttlebussen inn til Agadir, akkurat i det solen gikk ned.
Nydelige solnedganger her.
Agadir var en hyggelig by, mye restauranter og liv.
Vi gikk helt ut til marinaen der jeg plukket meg ut den restauranten som så aller best ut. Det var selvsagt den samme som gutta hadde plukket ut for bursdagsmiddag til meg. Et stolt øyeblikk – de vet åpenbart hva jeg liker:-)
Så da ble det en hyggelig italiensk restaurant på lørdag kveld istedet. Endelig var ferien igang!
Søndag våknet jeg altfor tidlig og lenge før solen. Henrik var i den dypeste søvn(han hadde kjørt Jon til flyplassen på natten) og jeg ble liggende å scrolle nettet i sengen. Ivrig etter å komme igang med dagen tittet jeg ut hvert 10. minutt. Og med soloppgang kom også masse grå skyer… ikke mye å stå opp til, så jeg fikk unne meg en slumre morgen med netflix film og pringles til frokost.
I 10-tiden våknet de andre til også, og iom det fortsatt ikke var antydning til at solen skulle bryte igjennom skylaget, bestemte vi oss for roadtrip.
Jeg hadde sett meg ut noe som ble kalt Paradise Valley. Dette innebar en liten skogs/fjelltur til beins også, noe jeg bevisst skjulte for gutta.
Etter å ha tatt av motorveien og inn på småveier innover i landet med stein og atter stein som bakgrunnsbilde, begynte landskapet å bli frodigere. Det var mer grønt, flere palmer og tett med kaktus.
Utsikten var ganske spektakulær utover dalen.
Og veiene var betydelig dårligere. I bilen var det god stemning, gutta var i god tro om at vi snart kunne parkere bilen rett ved severdighetene.
Så kom vi til der stien startet og jeg måtte jo innrømme at jeg hadde visst hele tiden at vi måtte gå siste halvtimen til beins(i hvite joggesko).
Det var masse fint å se, og fin kontrast til all steinen som resten av landet preges av.
Jeg storkoste meg der solen etterhvert gløttet frem, og guttene syntes nok ikke gåturen var så dårlig idé de heller.
Tok såklart masse bilder.
Og selvom det var veldig fint, så ville jeg nok kanskje ikke gått så langt som å kalle det Paradis.
Men så er vel jeg ganske bortskjemt på fin natur.
På vei tilbake stoppet vi langs kysten og spiste burger med utsikt over havet.
Etter en liten høneblund på ettermiddagen var jeg igjen klar for å oppleve nye ting.
Vi så en vakker solnegang ved havet, mens vi spiste dessert (før middag).
Fra du kunne se hele solen på himmelen tok det 2,5 minutter før solen hadde gått helt ned. Den stupte nærmest. Og etter noen minutter til var det nærmest helt mørkt og ganske kjølig.
Merkelig hvor fort dette skjedde.
Våre tre siluetter i solnedgang.
Litt frosne tok vi nå turen inn til Taghazout, en liten surferby rett ved hotellet vårt.
Hadde det ikke vært for at gutta hadde vært her flere ganger allerede, hadde jeg nok vært litt skeptisk der i mørket.
Det var en typisk surfeby, der interiør er nedprioritert og ting skal helst se og være så billig som mulig.
Trange gater og mørke smug.
Men jeg fikk testet marokkos nasjonalrett Tajine. Og det var ikke verst.