Vel fremme på hotellet vårt i Las Terrenas, kastet vi bare fra oss tingene våre før vi på nytt satte oss i bilen. Nå skulle det oppleves, og vi skulle suge inn alt det vakre rundt oss. Vi ruslet litt langs stranden, og fant oss en hyggelig liten strandbar – litt in the middle of nowhere – Balconcito Del Mosquito. Her ble vi altså sittende til solnedgang, og bare nøt de vakre omgivelsene.
Da solen var nede, og vi begynte å forstå hvorfor navnet på stedet hadde mygg i seg, gikk vi mot bilen. Kjetil hadde (kanskje noe overdrevent) nevnt punktering kanskje 50 ganger på veien ned, og selvsagt hadde vi helt flatt hjul da vi kom til bilen.
Frem med verktøyet vi hadde i bilen, og heldigvis et reservehjul på bakdøra. Vi jekket opp bilen, men så fort vi skulle begynne å skru av hjulet fant vi jo ut at skruverktøyet i bilen selvsagt ikke passet skruene på hjulene. Og der sto vi… i hele 2,5 minutter kanskje, før en hyggelig dominikaner på sin moped kom ut av mørket og lurte på om vi trengte hjelp. Han påpekte som vi allerede visste at skruverktøyet ikke passet. Men han hadde selvsagt en kompis som drev en bilsjappe inne i byen. Så da kjørte han avsted igjen denne dominikaneren inn mot byen for å hente kompisen sin. 20-30 min senere var de nå to tilbake hos oss, med verktøy og det hele. Vi ble stående og se på, mens de fikset det hele på under 5 min. 200 kroner ville de ha totalt. Godt fornøyde med servicen sånn på kveldstid inne i skogen, og med helt dekk igjen dro vi videre for å få oss litt mat.
Onsdag tok vi oss en svært rolig dag. Spiste frokost på et fransk brasseri, drakk kaffe på en fresh dominikansk café, ruslet litt i byen og tittet litt etter bil. Deretter tok vi turen ut til stranden igjen. Ruslet langs de endeløse strendene. Det er så urørt mange steder i Las Terrenas, og man har ingen problemer med å finne sin egen lille strandperle helt for seg selv.
På kvelden spiste vi middag på den mest kjente restauranten i byen – Mi Corazon drevet av noen sveitsere. Bygningen er kjempe gammel, og de har gjort den virkelig fin og romantisk. Vi hadde tastingmeny og storkoste oss.
Vi hadde strømbrudd(som man jo har her i DR), og stedet ble desto mer romantisk.
Torsdagen tilbragte vi på stranden. Det vil si – ikke liggende på stranden, men gående. Vi gikk hele veien fra Playa Bonita og forbi playa cozon, forbi hotellet Kjetil og Camilla bodde på, og til det begynte å regne. Utrolig mye fint på veien, og strendene her er fantastiske – på sin egen sjarmerende og urørte måte.
Dagene i Las Terrenas gikk kjempe fort, og før vi visste ordet av det skulle vi igjen hente Kjetil og Camilla for å dra tilbake hit til Casa Linda – og Norge.
Jeg tror Camilla&Kjetil hadde hatt det like fint som oss, og det er jeg veldig glad for. En mini bryllupsreise er de vel fortjent!
