Tingenes iboende faenskap er ikke bare sludder. I blant kan man kanskje også se det som kattens iboende f***skap?
Som da jeg for et par dager siden var helt utslitt etter trening og jeg brukte mine siste krefter på å lage guacamole av min siste avocado som jeg hadde brukt flere dager på å få perfekt moden og mosbar. Endelig satt jeg med ned i sofaen og mini-monster Dominic velter hele brusglasset mitt ned i guacamolen. Jeg blir så frustrert at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte, så jeg velger å gjøre begge deler, og Henrik ler seg halvt ihjel.
Eller da jeg endelig hadde fått ork til å koste og spyle hele plattingen her ute og jeg som kronen på verket skulle gi kaninen litt nye nøttefrø. Med full skål i hånden gående over den strøkne plattingen bestemmer Dominic seg for å «spenne ben» på meg, så alle frøene flyr utover hele terrassen, og det var bare å dra frem kosten igjen.
Men det er ikke bare katten som steller til problemer om dagen. Jeg hadde etter flere måneders stryketørke og litt mangel på klær å bruke, bestemt meg for å stryke. Selvsagt brenner jeg merke i den første toppen jeg stryker, akkurat den tålte selvsagt ikke like høy temperatur.
Eller de nærmere 10 gangene jeg har hengt nyvaskede klær på tørkestativet, og for å få de ekstra fort tørre setter jeg de litt for nære bassenget der solen er lengst uten skygge. Og akkurat når de er bort i mot tørre kommer det et vindpust som blåser hele stativet ut i bassenget. Man må dykke etter undertøy og kjoler, for så å vaske alt på nytt.
Dette er heldigvis ikke de helt store alvorlige tingene, men i blant undrer man om man liksom har et visst antall uheldige episoder på kvote. Sånn at når sånt som dette skjer, så bør man puste lettet ut å tenke, «jepp, da var det en mindre periode motvind igjen i livet». Jeg liker tanken på at det er sånn. Så jeg går ut fra at flyten er tilbake snart, og sier som sangen – «etter regnet synger fuglene».
Nå har vi hatt regn lenge nok her nede, men fra i morgen sier værmeldingen at det skal være sol og skyfritt så langt øye kan se igjen. Jeg går ut fra at dette også gjelder mer medvind for meg.
Så i mellomtiden setter jeg meg tilbake med en kopp varm sjokolade og gleder meg til solen atter titter frem…
