Det har tydeligvis vært en storm utenfor USAs østkyst for snart en uke siden. Dette har også påvirket oss i stor grad, men kanskje ikke helt på den måten man skulle tro.
Hjemme snakkes det om mengder av snø, og mer snø enn de siste 30 år. Her har vi også sett noe som ikke har blitt sett på 30 år. Havet har bygget seg opp, og vi har hatt enorme bølger og spektakulære syn.
Vannet har slått inn over motorveien flere steder her på nordkysten, og flyplassen er stengt fordi det er flom på rullebanen. Vannet og strømmene har tatt med seg store mengder sand ut fra cabarete beach. De nederste palmene har ikke lenger sand ved røttene…
Det uvanlige er jo også at været har ikke vært dårlig, så vi har nytt synet av de utrolige kreftene i fullt solskinn.
Igår var Cabarete tomt for kitere, surfere, vindsurfere og badenymfer. Strømmene var for sterke. Men idag har havet trukket seg tilbake flere steder, og kiterne var i full gang igjen. Havet er fortsatt svært røft og urolig, men de tøffeste kitesurferne kan glede seg over bra vind og høye bølger.
Det som er mest fascinerende for meg er hvordan havet endrer hele kystlinjen her. Nå har det dukket opp en ny strand her midt i Sosua. Det ser ut som all sand som er «stjålet» fra cabarete og deler av sosua, og har blitt avlevert et nytt sted istedet. Her er kommet mengder med ny sand, og om dette holder seg kan man snart gå på stranden hele veien fra Sosua til Cabarete (om Cabarete da har noe strand igjen). Her er det nok noen hotelleiere som er meget fornøyde med moder jord- privat strand utenfor sånn helt plutselig:-)
De store steinformasjonene har tidligere såvidt vært synlig under havoverflaten, og det har aldri under vår tid vært mulig å gå her.
Spektakulært?!
Tenk hvilke krefter dette havet har!
Idag har vi nok hatt den beste dagen siden vi kom rent værmessig. Ikke en sky på himmelen! Men vi merker fortsatt at det er kaldt for å være denne tiden av året. Man ønsker seg sokker på, og en genser på kvelden. Det er ytterst uvanlig i mars.
Min forkjølelse sitter antagelig i frem til varmen kommer. Jeg tåler rett og slett ikke kaldt vær. Og så tett nese og vondt i hodet som jeg har tyder nok det på en bihulebetennelse. Fortsatt verken smak eller luktesans, og nå har Henrik også blitt pottetett. Tydeligvis er hele befolkningen her syke av dette været, så vi er ikke alene om å snufse og hoste. Jeg trøster meg med at det nok blir bra når varmen kommer. I mellomtiden nyter vi at solen har vunnet over regnet, og at katten holder oss tålelig varme om natten:-)
