Vår ukentlige utflukt ble litt annerledes denne uken. Vi pleier å gjøre dette på torsdager, men iom Henrik fikk et dykketilbud (mer om det senere) akkurat torsdag, så tok vi det litt på sparket et par dager tidligere.
Vi har som en «tommelfingerregel» at vi skal besøke alle restauranter i området vårt minst 1 gang i året. Dels for å tvinge oss selv til å variere spisestedene, men også fordi så mye kan endre seg på et lite år her. Favorittrestauranter som har vært flittig besøkt det ene året, kan neste året ha blitt solgt til nye eiere, og maten er helt endret og ikke på langt nær like god. I andre enden av skalaen har vi middelmådige restauranter som bytter en av kokkene, og deretter blir helt fantastiske. Så alle fortjener en ny sjanse i året er tanken.
Så denne dagen bestemte vi oss for en tur ut til der elven møter havet rett utenfor Cabarete, det er vel omtrent 1 års tid siden vi var der sist.
Forbi Cabarete, og ut på en vei som strengt tatt har sett bedre dager. Man kan vel knapt kalle det en vei… Men vakkert er det!
Bort fra turismen og de storslåtte hotellene. Bort fra den striglete og øye-pene stranden. Kun råskap og natur igjen. Da trives vi godt!
Vi ruslet litt rundt og jeg tok en del bilder såklart 🙂
For å komme til restauranten blir man hentet med båt over elven. Restauranten lå tidligere på rett side av elven, men ble bedt om å flytte den av den/de som eier området. Så da flyttet han like godt bare over til andre siden av elven. Ting er enklere her…
Men denne gangen ombestemte vi oss på hvilken restaurant vi skulle på. Vi hadde nemlig sett en på veien som vi aldri hadde forsøkt før.
Så da satt vi der litt utenfor allferdsvei, ved havet, og med en lunsj som var langt over forventningene. La Diosa (gudinnen) het stedet. Deilig nostalgi med tanke på at vår russebuss (for, himmel og hav(!!!), omtrent 17 år siden) het Las Diosas (gudinnene).
I blant er det fint når ting ikke blir helt som planlagt! Selv en kontrollfreak som meg synes faktisk det!
