Torsdag kveld ankom vi denne perlen av en italiensk by, akkurat i tid for å se storkampen mellom nettopp Italia og Spania.
Vi, Henrik, meg, Natalie og lille Mateo, sjekket inn i helgens bolig, en stor leilighet vi fant på airbnb med ypperlig beliggenhet. Deretter gikk vi rett ut til nærmeste fortau restaurant. Bestilte vin, mat og så fotball på veggen i perfekt temperatur.
Etter en skuffende kamp (for Italias del) fikk Henrik og jeg sett oss om i byen.
Og hvilken by dette er! Så fantastisk hyggelig og vakker.
Stranden Lama Monachilo er jo høydepunktet. Skikkelig wow faktor både på kveldstid og dagtid. Og gamlebyen er veldig sjarmerende med trange gater og små «utsiktsbalkonger».
Fredag morgen på min eneste fridag i sommer våknet jeg til strålende sol, og fikk en nydelig løpetur rundt byen og langs kysten før alle kom til liv.
Så ble det en tur på den ikoniske stranden. Vakker å se på, men ganske upraktisk å bade fra. Glatt og kronglete stein, men vi fikk til slutt dyppet oss i deilig krystallklart og turkist vann. Det var forfriskende og deilig!
Is og mat, det hører ferie til, og spesielt når man er i Italia. Og med drøye 30 grader i skyggen må isen spises i ett jafs for at den ikke skal smelte😊
Ettermiddagen gikk med til båttur gjennom grottene langs kysten.
Den egentlige årsaken til at reisen gikk akkurat hit denne helgen er at Natalie har drømt om å spise på denne grotterestauranten i mange år.
Den er dyr og før vi booket leste Henrik og jeg anmeldelsene med skepsis. Fremstår som en turistfelle i praktfulle omgivelser, der det tross utsikt ikke samsvarer godt mellom pris og kvalitet på mat. Vi gikk med på å bli med på reisen ville skippe restauranten. Her fra båten fikk vi imidlertid se restauranten fra de fleste vinkler😉
Det var masse fine grotter, og «kapteinen» var en kyndig båtfører som lirket oss frem i de trangeste hulene. I den ene kom vi midt i et privat frieri, hvilket så klart var moro for oss. Den kommende brudgommen så kanskje litt svett ut.
Båtturen ble avsluttet med bad og prosecco. Det er fantastisk badetemperatur!
Og for å følge opp innleggstittelen. Vi har alle hatt «Volare» oh oh på hjernen siden vi kom. Den fester seg fort og her spilles den oftere enn andre steder. Lyrics står skrevet nedover hele hovedgaten.
Og som prikken over i’en har de denne Dominique som egen statue i prime location. Han er tydeligvis byens helt!
