Fredagen startet så fint. Vi dro tidlig, besøkte både Playa Caleton, Playa Grande, og Laguna Dudu.
Nathalie hoppet fra linbanen i lagunen, ca 8-10 meter – veldig imponerende! Veldig mye folk på strender og i lagunen. Påsken er jo faktisk den mest populære høytiden her til lands, og det virker som at alle 12 millioner dominikanere er ute og nyter livet denne helgen.
Vi var fremme i Punta Cana tidlig ettermiddag, spiste lunsj og tok oss god tid. Vi hadde booket et ganske billig hotell – 2 rom for oss alle fire, og følte ikke at vi hadde veldig brått om for å komme til hotellet. Så vi dro vel dit da det såvidt hadde blitt mørkt, skulle bare sjekke inn, ta en dusj, for så å dra ut igjen. Vi ville jo feire siste kvelden til Ronny&Nathalie.
Da vi kom til hotellet mente de at vår reservasjon var kansellert. Vi hadde booket på hotels.com, og hadde forhåndsbetalt oppholdet. Vi forsøkte spørre hvem som hadde kansellert, men han kunne selvsagt ikke engelsk, og hadde ikke noe svar på dette. Iflg vår app var oppholdet ikke kansellert. Det hadde startet å pøsregne, så deres internett var selvsagt nede, og etter å ha diskutert med denne håpløse mannen i resepsjonen en halvtimes tid, måtte vi dra fra hotellet uten et sted å sove, og uten mulighet til å booke et annet sted.
Ganske oppgitte satte vi oss i bilen, og skulle kjøre inn til byen i håp om å finne oss et nytt hotell. Da hadde en idiot parkert i veien, og stengt oss inne på parkeringsplassen. Bilen vår var omtrent 15-20 centimeter for bred til å komme ut. Etter en del tuting, uten noe særlig reaksjon, gikk vi i tur ut for å snakke med resepsjonen. Det er helt utrolig hvordan de ikke forstår at dette er et problem. «Bare vent litt», sier idiotene. Men de har jo ingen anelse hvem sin bil som står i veien, og hvordan man skal få denne eieren til å flytte bilen. «Men ring en tauebil», sier vi. Nja, jo, nei. Vi skal nok finne han. Etter en del tuting og kjefting, begynte gjestene i restauranten å bli ganske oppgitte også. Noen kjeftet på oss for å tute, mens andre forsøkte å hjelpe oss. Etter å ha ventet nærmere 1 time så Henrik muligheten for å løfte denne håpløse bilen. Det var en del større folk i restauranten, og hvor mange trengs egentlig for å løfte bort en bil?
6 personer er svaret tydeligvis. Løsningsfokuserte gutter imponerer. Vi kom oss endelig ut!
Klokken var jo nesten 22 da vi kom oss til hard rock café, og fikk tak i internett. Vanligvis ville jakten på et nytt hotell vært super lett. Men påskehelgen er vanskelig, og det meste var fullt. Det billigste vi fant var en 4,5 stjerners, all-inclusive luksus resort. Men vi var jo lite sugne på å sove i bilen, og dessuten var det tross alt hotels.com og hotellet som var skyld i våre problemer. Så vi booket oss inn. Litt over kl 23 var vi på hotellet. Vi fikk ekstra upgrade til 5 stjerners nabohotellet siden vi kom så sent, og fikk viparmbånd. Hotellrommet var ganske sweet (eller suite :-P)
Jeg ville aller helst bare bli på rommet, nyte litt luksus. Men vi måtte jo forsøke å oppleve noe av hotellet også. Så vi tok oss en altfor sen middag, på sportsbar buffet.
Før vi la oss utnyttet selvsagt Henrik og jeg rommets fasiliteter med morgenkåpe, tøfler og jaccuzzi.
Lørdagen ble ganske fin altså. Nok engang storslagent vær, super varmt, og fine omgivelser. Frokost buffeten var topp, og deretter tok Ronny, Henke og jeg runden rundt hotellet. Nathalie ville utnytte siste soldag ved bassenget. For et hotell! Det var helt enormt! 9 a la carte restauranter + 4-5 buffetrestauranter. Eget casino, spa, treningslokaler, tennisbaner, shoppinggate etc etc. Vi hadde jo disse vip-armbåndene, og hadde med det tilgang til vårt eget område på stranden, egne restauranter og bassenger. Det var nok det største og fineste hotellet jeg har bodd på noengang.
Etter en 3-retters lunsj var det på tide å sjekke ut, og kjøre Nathalie&Ronny til flyplassen. Henrik og jeg startet den lange turen hjem.
Lørdagen/påskeaften er den største festdagen i året her til lands. Og som på bygda i Norge er bensinstasjoner vel så godt egnet for fest som utesteder. Det ble derfor mye kø og høy musikk på vei hjem langs nordkysten. Jeg forsøkte å ta noen bilder for å vise hvor insane det faktisk var, men det var umulig å få til noe bra. Se for deg tryvann i russetiden, så er det ganske nære påskeaften her 🙂
Vel hjemme så vi en sort flekk som sprang over oppkjørselen. Dominic hadde klart å ødelegge myggnettingen på kjøkkenvinduet, og rømte ut. Antagelig for å lete etter oss. Gjensynsgleden var iallefall enorm.
Håper alle har hatt en fin påske, nå skal vi kose oss for oss selv den siste tiden her i paradis 🙂
