Da var uken uten internett over, og jeg er tilbake i verden. For det er sånn det føles… uten internett er man rimelig isolert. Spesielt her nede hvor man ikke engang kan få bestilt opp papirutgaven av nyhetene. Men det har vært behagelig også. Det man ikke vet har man ikke vondt av, og generelt sett er det jo rimelig lite som skjer på en uke.
Hos oss har det heller ikke skjedd stort. Vi har brukt uken på å male huset. Det har blitt kjempe fint.
Halvannen dag med regn forsinket prosessen noe, men vi er nesten ferdige.
Både veggene og alle hvite kanter har nå fått en overhaling. Overhengstaket har også blitt hvitmalt.
Og musen i vaskemaskinen lever fortsatt. Vi har forsøkt mye… Vi la blant annet ut sånne limfeller, hvor musen i teorien skal bli sittende fast. Det resulterte i at musen tydeligvis har kost seg på den, vi så mye musehår og litt lort, men selve musen satt ikke fast. Igår ble Henrik så frustrert at han kastet hele vaskemaskinen ut av huset. Han åpnet alt i maskinen og rengjorde i alle kroker og kriker. Jeg tømte hele vaskerommet i fall musen hadde funnet et annet gjemmested for anledningen. Spylte og kloret ned hele rommet. Vi finner fortsatt ikke musen… men nå står vaskemaskinen ute frem til vi vet den er fri for mus.
I morges satt vi oss i bilen- noen dagers roadtrip over fjellet og ned mot sør-vest delen av landet. Og nå som jeg er på nett igjen skal jeg dele reisen her i dagene fremover?
