Mandag sto vi nok en gang opp grytidlig for å ta tog opp langs hele panamakanalen gjennom regnskogen. Det var faktisk en veldig fin tur, til tross for at vi var mer enn litt trøtte. Det tok ca 1 time fra Panama City til Colón, der endestasjonen er. Så snart vi gikk av toget, tok vi bussen tilbake til Panama City, bussen tok typisk rundt 3 timer.
Vel tilbake i panama city før kl 12, fikk vi en etterlengtet frokost, og så måtte vi planlegge hvordan vi skulle komme oss videre til øygruppen Bocas del Torro.
Flybillettene var selvsagt slutt, og jeg var mindre lysten på en 11 timers busstur, så derfor tok vi heller en 7,5 timers busstur til Davìd.
Det må ha vært tidenes verste busstur… Airconditionen var «ødelagt», slik at full guffe på den hele turen. Det var max 13-14 grader der inne. Og der satt vi i shorts og t-skjorte. Jon er uhyre rutinert og har med seg sovepose uansett hvor han drar. Jeg fikk låne et par sokker av han, og Henrik og jeg delte hans litt våte strandhåndkle som «dyne», ellers hadde nok jeg gått av bussen og blitt igjen i en skummel bakgate på landsbygda i panama.
Men frem kom vi, og etter deilige 5 timers søvn(såvidt fått igjen varmen), var det nok engang opp før solen – denne gang for å dra (med nok en buss-gammel amerikansk skolebuss denne gangen) til Bouqete for å besøke en kaffefarm.
Paradoksalt er det ingen av oss 3 som liker kaffe, men iom vi fikk en spesial tur på denne farmen, med kun oss, kunne vi jo ikke skuffe. Så denne dagen var vi alle store kaffedrikkere.
Turen viste seg å bli en kjempe opptur. Bouqete var en veldig sjarmerende liten by, og veldig fin natur.
Han som eide farmen var en pensjonert amerikaner, som knapt visste noe om kaffe før 2002. Men som virkelig har lagt sjel ned i kaffefarmingen sin.
Fikk vite utrolig mye spennende om både kaffe og annen Panama historie. Kaffen var helt organisk, og vi fikk være med på hele prosessen. Smakte faktisk ikke så ille, selv for oss ikke-kaffe-drikkere.
Tydelig veldig mye man skal vite om kaffe, og nesten mer avansert enn vin. Men utrolig idylliske omgivelser!
Mamma – hvis du leser – har med en pose selvlaget kaffe til deg, og skal prøve å få den med hjem til Norge. Du må dog male bønnene selv, for kaffen mister visst litt av den gode smaken hvis man maler den så lenge før den skal drikkes. Men vi tok med en ferdig malt pose for egen drikking-så får bare begynne å drikke kaffe da 🙂
Deretter var det bussen tilbake til Davíd, for å finne bussen til Almirante, der man kan ta båt ut til Bocas del Torro.
Kaffeturen vår var såpass hyggelig, så ble litt lenger enn vi hadde planlagt. Derfor rakk vi ikke bussen vi hadde tenkt, men bussjåføren lovte at han skulle rekke siste ferge ut til Bocas fra Almirante. Jon og Henrik fikset billetter mens jeg var såpass fascinert over busstasjonen der du kunne finne alt du hadde lyst på – høydepunktet var at du kunne kjøpe kyllinger for 80cent stk 🙂 gjett om jeg har lyst på et par av de!
Denne bussturen var heldigvis bedre, men selvsagt rakk vi ikke siste fergen fra Almirante til Bocas. Dvs vi rakk den(den ventet på oss), men den var full. Hvorfor de da ventet er et stort mysterium…
Så i frykt for å måtte bo på et lugubert hostel, tok vi «privatbåt» til overpris. 16usd pr pers. En 30min tur over havet. Når vi kom frem mente de at det kostet 60usd pr pers… Ikke greit med engelsk for disse latinamerikanerne. Men vi syntes iaf 16usd var mer enn nok, så der måtte de gå hjem med halen mellom beina.
Vi kom iaf heldigvis frem, og sengen har vel aldri kjentes så god!!!
