Så var det å kjøre videre. Vi tok med oss det norske paret vi møtte, og kjørte sørover mot Cienfuegos. Det ligger helt sør, på motsatt kyst av Havana, og vi var forberedt på en laaang dag i bilen. Heldigvis hadde vi nå full bil, så vi kunne slippe å få med oss haikere, noe som var rimelig behagelig. Det går tidvis sakte i trafikken i Cuba. Hest og kjerre, eller okse og kjerre er like normalt som biler. Og man må som i DR stadig vente på at en kyllingflokk, noen esler, hester, kuer, folk eller annet tull skal krysse veien. Men motorveiene er fine, mange felt og nesten ingen biler på veien. Allerede ved halvtom bensintank begynte vi å titte etter bensinstasjoner. Det kom bare ingen. Og sånn fortsatte det. Når vi hadde 1 prikk igjen på måleren(reservetanken), begynte vi å kjenne litt på krisen. Vi stoppet på en gatekro for å spise lunsj, og for å spørre etter bensinstasjon. Det var forøvrig noe av den beste maten vi spiste i Cuba. Kyllingen var ikke stekt eller kokt i hjel, og det var frisk avocado og tomater. Risen var ikke underkokt og hard heller 🙂 Men ai ai, det var langt til neste bensinstasjon. De fleste biler i Cuba går jo på blybensin, og vi skulle jo ha «especial» – altså vanlig blyfri. De sa et stedsnavn om 15km, og vi hadde allerede kjørt en liten stund på tom tank. Men vi fant ingen bensinstasjon der heller. Vi spurte en ny mann, og han sa at det var en om 22km. Det var jo i våre tanker lite trolig at vi skulle komme frem med vår tomme tank, og vi forberedte oss på å bli en av de mange haikerne. Av med aircondition og med en fart på rundt 50-60 i timen, sneglet vi oss fremover med rimelig trykket stemning i bilen. Utrolig nok klarte bilen å karre seg frem på luft og kjærlighet. Når vi fylte full tank fikk vi plass til 46,5 liter i en 45 liters tank, så den hadde nok helt klart sunget på siste verset. Topp stemning igjen og vi kunne fortsette. Vi kjørte via grisebukta, og strakk litt på bena før vi kom frem til Cienfuegos etter solnedgang. Det norske paret hadde booket seg inn på et Casa Particulares i Punta Gorda(enden av Cienfuegos-rett ved kaien) på forhånd (dette er cubanere som lager gjesterom i sitt eget hus, og de er godkjent av staten til å drive egen virksomhet- så lenge det er i deres eget hus). De hadde heldigvis plass til oss også. Jeg var litt skeptisk, men det var fint og rent og med eget baderom. De hadde til og med toalettpapir. I Cuba må man alltid ha med seg eget dopapir, så det hadde selv jeg fått med meg før avreise. De bruker nemlig ikke dopapir, men sånne slags palmeblader. Og det får jo være grenser for hvor lokal man trenger å bli.
Vi spiste en rolig middag på kvelden, før vi gikk rett til sengs etter en rimelig tøff dag i bilen.
Dagen etter fikk vi sett litt av byen. Vi ruslet ned til enden av kaien, og deretter opp i byen. Spiste som vanlig en elendig frokost, og shoppet litt suvenirer før vi igjen satte oss i bilen.
