Fascinert av dette landet Oman. Et hittil ganske ukjent land for meg, og første gang vi er i araberland. Etter Natalie og Mateo dro hjem, fikk vi utforsket dette vakre landet enda mer.
Veiene er fantastiske her nede, og det aller meste er velholdt, pent og rent. Uansett hvor langt unna allferdsvei vi er finner man alltid noen vakre bygninger. Generelt meget god stil hos disse araberne.
Og landskapet er jo veldig spennende, spesielt fordi det er noe helt nytt og annerledes.
Roadtrip i nye land er en av våre favorittsysler, så vi var i strålende humør der vi cruiset langs kysten sørover i Oman.
Vakre strender og strålende vær!
Vi tok en svipptur innom et synkehull litt inn fra kysten. Godt påkledd som vi var med anstendig dekning, ble det dårlig med bading. Men så ganske fristende ut i varmen.
Heldigvis har vi funnet ut at sandaler er ok her, så vi iallefall kan få luft på tærne.
Da vi nærmet oss der vi skulle svinge bort fra kysten og innover i landet kom uværet. Først som vanlig regn. Deretter som veldig hardt og voldsomt regn. Det hørtes helt vilt ut, som om det hvert øyeblikk skulle gå igjennom bilen. Vi skjønte etterhvert at vinden blåste med seg stein som traff bilen, og derav de voldsomme lydene. Vi kom ut av uværet og tenkte «puuhh». Ikke så interessert i å få vannplaning her. Men det gikk ikke mer enn 5 minutter før neste værfenomen møtte oss. Sandstorm – nære ørkenen som vi nå var. Det var (i ettertid) en ganske festlig opplevelse. Ikke så ofte vi ser sandstormer.
Men frem kom vi. Til et hotell ganske midt i ørkenen.
Og dagen etter møtte vi igjen klar blå himmel og strålende sol. Det eneste som var igjen av stormen dagen før var litt sand i inngangspartiet.
Vi dro ut på eventyr, og skjønte fort at ørkenveier er for alle.
Dromedar kø var ganske artig.
Men høydepunktet var nok sanddynene.
Fantastisk å se ørken på ekte. Sand så langt øyet kunne se.
Og jeg trodde nesten ikke mine egne øyne når 3 dromedarer kom vandrende alene midt inni sanddyne land.
Snakk om en autentisk dyreopplevelse. Langt unna dyreparker 😀 det var skikkelig kult!
Men Oryx måtte vi nøye oss med å se bak gjerder. Omans nasjonaldyr. Det finnes vel knapt noen ville igjen i araber ørkenen.
Pene er de!
Og fra evig sand til mye vann. I fjellene er en kjent elv vi ville titte på. Det vi ikke hadde regnet med var at veien bokstavelig talt gikk i elven.
Litt engstelig for å flyte avgårde noen steder, men det gikk bra og bilen holdt stand.
Og vi ble belønnet med vakker natur og utsikt.
Oman har virkelig vist seg å være et fantastisk reisemål. Tipper at dette i løpet av få år blir meget populært. Forhåpentligvis klarer de å beholde både vennlighet og sjarm. Vi er i allfall strålende fornøyde med oppholdet!
