Det er iallefall sånn det føles. Kveldene har blitt mørkere, og temperaturen lavere. Vi er bare i midten av august, og det skulle jo vært en drøy måned igjen med sommervær. Men med den sommeren vi har hatt i år var det kanskje godt for både natur og folk, og få det litt tilbake til normalen.
Og for meg innebærer dette ny jobb. Jeg er nå i vikariat i obos-banken og fikk en varm velkomst forrige mandag.
Det er mye av det samme som jeg tidligere har jobbet med, men også en del nytt. Gleder meg til å komme litt mer inn i jobben og få kommet ordentlig igang. Det er alltid litt utfordrende å være «den nye».
Men til tross for at vi går mot mørketid og at hverdagen har inntatt livet mitt for fullt, har jeg fått kost meg en del på ettermiddagene. Henrik og Dominic er endelig på plass i Oslo! Og Helene og jeg har fortsatt vår nye lille trend med å gå til kjente og mer ukjente Oslo-fjell.
Forrige tur gikk til toppen av Ullernåsen. Såvidt vi har lest er dette altså en gammel vulkan (hvilket var helt ukjent for meg). Så vi trasket hjemmefra ved godt mot. Før vi hadde kommet til Skøyen var regn og atter regn. Men man kan jo ikke snu…
Vi fant oss et par epler fra Ullerns fasjonable villaområder, med hager store nok til å romme hele eplefarmer, og fortsatte turen oppover.
Og dette ble en lang tur. Vi gikk masse omveier bare fordi vi så en tursti, og endte flere ganger med å gå i helt motsatt retning. Men opp kom vi såklart!
4 timer senere var vi hjemme – gjennomvåte og slitne. Men det er deilig med sånne turer, da sover man som en baby til tross for at katten har sin beste leketid mellom 03:00-05:00:-)
Fredag fikk jeg igjen gleden av denne velkjente «endelig-helg-følelsen». Helt fantastisk følelse etter en arbeidsuke. Det var litt stas å ta del i den verdenen igjen. Lørdag var det duket for jentekveld med mine eldste venninner.
Vi grillet hos Helle, og det var topp stemning hele kvelden.
Søndagen ble brukt flittig. Lang tur og kaffebesøk med min kjære, og deilig mat. Nå er jeg utsovet og oppladet til ny arbeidsuke.
